Er jeg for streng mot barnefar? (Langt)

[Sommerbebiss]

Jeg er nå 30 uker på vei, og jeg savner det å ha en rolig helg med sambo..

Vi er som oftest med hverandre alle hverdager, men da er jeg som oftest trøtt om kveldene etter lange arbeidsdager osv.. Så jeg savner veldig dette å få en helg bare med ham, så vi kan finne på noe i lag..

 

Han har holdt seg edru i to helger siden jeg ble gravid. Og De helgene har han hatt sprengskift! Han sier bare at han må gjøre det han vil nå, før babyen kommer.. Og jeg forstår helt den, men jeg begynner å føle at dette der har gått han litt opp i hode.. Jeg blir helt glemt med en gang det skjer noe, da er alle planene våres borte og han gjør det han vil. For han må gjøre det mens han kan, den setningen begynner jeg å bli veldig lei nå!

 

Har sagt i fra at i hverfall De tre siste ukene før termin, skal han være helt edru.. Men da blir han litt sur og irritert, og sier jeg ikke kan mene det.. Han må i hvertfall få ta seg noen øl.. Men jeg vil ikke risikere at jeg har en sambo med promille, så jeg må ringe rundt til andre for å komme meg på sykehuset!

 

Jeg blir like skuffet hver gang vi har avtalt en koslig kveld hjemme, med film og mat. Men med en gang det kommer en telefon, er han borte etter 5 minutter.. Jeg blir veldig lei meg, syns ikke dette er noe moro mer.. (Han handler alltid inn alkohol når helgen nærmer seg, han må ha det i tilfelle noen skal ringe)

 

Skal på guttetur, skal ditt skal datt, må gjøre unna dette nå før ungen kommer...

 

Jeg gjør det meste hjemme, for han har ikke tid.. Jeg ofrer liksom alt, og hadde ønsk han og kanskje kunne gjort noe for å lette ting for meg også.. (Sliter med bekkenløsning, så alt er begynt å bli veldig tungt for meg) Og nå mener han at han skal på guttetur om en måneds tid, og at han skal ha den eneste bilen vi har. Da blir jo jeg igjen hjemme uten å komme meg noen plass. Kommer meg ikke på butikken en gang, med bekkenet mitt..

(Vi har kjøpt oss hus, og har kommet fram til at vi bare har råd til en bil nå. Og han mener at jeg bestemmer over denne bilen hele tiden, men jeg bruker den knapt. Jeg prøver å gjøre dette på en måte så skal hjelpe oss begge. Men å være flere dager uten bil, det går bare ikke for meg nå).

 

Noen andre med samme problemet? Har en mann som bare er opptatt av å leve livet til ungen kommer?

 

Forstår veldig godt at De må få leve litt, men dette er snakk om hele tiden. Og det meste skjer på sparken, det er alltid jeg så må innstille meg etter planene hans.

[Gjest]

Høres ut som om han har litt panikk for de forandrigner som skjer etter at babyen blir født. Jeg tror kanskje det kunne vært lurt om dere fikk en samtale med jordmor, noen på helsestasjonen etc. Høres ut som om han tror at han aldri mer får dra på guttetur og aldri mer får drikke øl etc. Og at han føler nå han må gjøre ALT. Klarer dere snakke rolig sammen om dette uten at hormonene dine tar overhånd og det blir krangling og grining? Slik at han skjønner dine behov, men også får lov til å finne ut hvorfor hans behov virker så deseprate? Kanskje dere kan alge en ordning; ene kvelden er dere hjemme sammen, neste kveld får han "fri" til andre ting. En annen kveld kanskje dere sammen kan ta en tur ut på kino o.l Når det gjelder huslige ting; lag liste! Når det gjelder øldrikking har vi en uskreven regel her i huset om at tre uker før termin og til babyen er født, er alkoholfrie. Dette er tredje gangen vår, så rutinene begynner å bli innarbeidet nå. (Var en lang debatt om det på forumet her for noen uker siden) Jeg hadde forøvrig ikke godtatt at mannen skulle stikke av med vår eneste bil ei hel helg hvis jeg ikke kom meg noe sted da. Da måtte han ordna seg skyss på annet vis elelr så måtte jeg og ordna meg vekk hos noen venninner så jeg slapp å sitte alene og kope hele helga.

[vbu]

Jeg hadde blitt ganske forbannet hvis samboer oppførte seg sånn. Synes at menn burde ta litt mer del i graviditeten enn hva det høres ut som gjennomsnittmannen gjør. Vi må slutte med omtrent alt som er morsomt og da kan de prøve å støtte litt selvom de trenger kanskje ikke å slutte med alt.

 

3 uker før termin synes jeg er fornuftig stopper for alkohol for ham. Det hadde vært kjipt å ha en full samboer midt i fødselen.

 

Hvis du er hjelpeløs uten bil så er det helt uakseptabelt at han tar bilen. Den må han bare skjønne hvis du forklarer det.

 

Jeg har heldigvis ikke samme problemet selvom det er selvfølgelige et par ting som irriterer meg også. Minn han på at dere var to som bestemte dere at dere skulle få unge, han burde ha festet seg ferdig før du ble gravid. Og at få unge betyr ikke at det er slutt på festing selvom det blir kanskje litt mindre i hvert fall i en periode. Spør han om han virkelig tror at han skal slutte helt. Hvis han sier ja så er det kanskje verdt det å la ham feste helt til slutt for så å ha ham der 100% i noen år .

[Mammahjertet <3]

Jeg skjønner godt at du blir lei deg og skuffet over dette. For meg virker det som at han har litt småpanikk over situasjonen selv om han sikkert kommer til å elske babyen deres.

 

Er han ganske ung eller? Jeg vet at unge fedre kan få en litt sterkere stressreaksjon på å "miste ungdomslivet" enn de som er litt eldre.

 

Det skal ikke være såå viktig å være med kompiser og drikke alkohol at det skal gå foran alt annet. Hvis dette fortsetter etter babyen er ute så ville jeg fått samtaler på et familievernkontor eller noe. For han må jo tenke på deg og bebisen først og fremst. Når en skal bli en moden og voksen far(som nok skjer med litt tid), så er familien nummer en. Ikke kompiser og festing.

 

For meg virker det som at det er litt skjevheter i maktbalansen hjemme hos dere. Ikke misforstå meg eller noe altså. Det bare virker som at han får gjøre det han vil og så må du bare følge etter. Har du mange egne venner og familie du kan få støtte hos? Bli med på bim treff og lignende. Hvis du har et godt nettverk selv føler du deg sterkere og kan sette foten litt mer ned.

 

Lykke til

[Løvinna30]

vet du hva, tenk alt det du går "glipp" av da. Masse du må ha holdt avstand til løpet av 9 mnd.

Syns det er bra du holderhan litt i øra.

før jeg ble gravid sa jeg rask til samboern min at så lenge jeg ikke får drikke øl, skal ikke du heller gjøre det, han var helt enig. Men sånn har det ikke blitt, jeg har sendt han ut innimellom med gutta. Men det er noe annet når det er jeg som sender han ut, enn at vil ut hele tiden selv.

Og en annen ting, det er greit at mannfolka ikke er fri hele svangerskapet, for det kan hende at det ikke blir bråstopp på det etter fødsel..

jeg skjønner at du blir lei deg, fortell han det.

Lykke til. Klem

[iseliny]

min samboer hi tænkt å slutta å drekk to måna før termin, men hannj får to untak å d e utdrikningslage å bryllupe t bæstekompisen å, men fortsatt litt over 1 måna t termin enda da:)

[fiskelisken]

Du er ikke streng i det hele tatt! Syntes det nesten er en selvfølge at når det er 3 uker til termin skal mannen holde seg unna alkohol og ikke være så altfor langt unna. Dette er noe min samboer også tar som en selvfølge og han skal faktisk være edru i utdrikningslaget til kompisen sin.

 

Han spurte meg om det var greit om han tok den siste festen sin med alkohol 19.juni (termin 20.juli) og det fikk han såklart lov til Men han har heldigvis såpass respekt for meg og graviditeten at han tar godt vare på meg og hvis vi har lagt koseplaner så holder han våres avtale uansett hva slags morsomheter han blir bedt på...hvis ikke jeg hiver han ut døra og sier han bare kan kose seg

 

Høres ut som om han tror han aldri mere kan drikke og ta seg en fest etter ungen er kommet...blir sikkert ikke like mye men man får alltid til det :)Men den første som skal ut å kose seg med venner og alkohol er så absolut deg

 

 

[Junibølle]

Du er ikke streng. De må jo også være forberedt på fødselen på lik linje som oss. Jeg har aldri sagt noen ting til mannen min angående alkohol, men da jeg spurte han her om dagen om han ville ha en pils til maten, sa han at nå hadde han ikke tenke å drikke noe mer alkohol før fødelsen i tilfelle den starter. Jeg skjønner at jeg er heldig, og at man ikke kan kreve at gutta skal tenke på dette helt av seg selv. Jeg synes derfor det er helt på sin plass at du setter ned foten. Ingen av oss vil vel risikere å måtte kjøre til sykehuset selv, eller sitte å vente på drosje?

[kamillepersille(78)]

I utgangspunktet vil jeg ikke nekte kjæresten min å drikke alkohol 3 uker før termin, eller hele svangerskapet bare fordi jeg ikke kan. Når det er nevnt, så er det også fordi at i vår verden (min og kjærestens) trenger man ikek bli full fordi man skal drikke. Hvis han vil nyte noen øl i godt selskap så er han velkommen til det. Også i dag, 11 dager over termin. Vi trenger ikke kjøre til sykehuset selv, kan fint ta taxi (det må vi forøvrig uansett siden vi ikke har bil), men! Vil ikke ha med en full mann som støtte, så ligger jo i kortene at det er snakk om noen øl og ikke flere six-pacs..

 

Utifra hvordan du beskriver det, får jeg dog et inntrykk av at det i virkeligheten ikke kun er alkoholen i seg selv som er "problemet", men at denne kankskje er utrykket for det. Får inntrykk av at han er ung (?), eller hvertfall umoden hvis han ikke er det ettersom han setter seg selv i fokus hele tiden, nedprioriterer deg/kommende familie, ikke holder avtaler osv.. Siden dere har kjøpt hus og greier sammen velger jeg å tro at dere var enige om å bli foreldre og at ikke du "presset" på med en baby han egentlig ikke var klar til?

 

Selv om jeg er kjent i min vennekrets for å være tolerant og blant min kjærestes venner som "drømmedama" på visse områder, så må jeg innrømme at jeg ville blitt lei meg hvis jeg var i din situasjon. Ville rett og slett følt meg alene og forlatt og redd for å bli alenemor uten å egentlig være det. Jeg har også overskudd og toleranse til det jeg har, nettopp fordi jeg føler at jeg har en mann som prioriterer meg, og så kan jeg få lov å være den "kule-kona" som sparker han ut av døren for å være sosial. Ikke for at det er så lett da, for han har liksom grodd fast her hjemme.. Her har det nesten vært meg som har slept oss ut på ting for å trekke den siste luft af "frihet".. Det er så slutt nå da (er i uke 42), etter uke 39 sank energi nivået og overskuddet betraktelig og går kun neddover.

 

Den gang vi fant ut at jeg var gravid med våres pverraskelses-baby, bel han superglad og smilte fra øre til øre. Jeg ble litt sjokka, var nyutdannet etter laaang utdannelse og vannskelig jobbmarket, og så ikek helt for meg baby akkurat nå. Men alderen blir jo kun eldre, og skulle jeg vente til jeg ble "kalr", skulle joeg nok nå å bli 50.. karriere skulle nok komme ble vi enige om. Er jo ikke i tvil om at det er "mannen i mitt liv". Tenkte faktisk over dengang om han egenlig var "moden nok" (han er litt yngre enn meg, men ikke en teenager) og klar. S åda datte jeg meg ned å snakket med ham. Fortalte min bekymring ang det å få barn. At jeg syntes det var fantastisk, men at jeg ikke gadd å bli alenemor i et forhold hvis han nå likevel ikke egentlig var klar. At jeg tenkte en del på dette. Siden har det liksom ikke vært noen usikkerhet omkring at dette er vår baby og ikke kun min.

 

Elelrs syntes jeg personlig at det med at han tar med bilen på tur og du sitter igjen hjemme uten mulighet for å komme ut, er umodent, barnslig og egoistisk. Er vel en av de andre gutta som kan hoste opp et kjøretøy??

 

Tror generellt dere trenger til en snakk.. Masse lykke til!!!!

 

Og ja, angående husarbeidsliste- vi har laget sånn liste med "tøyvask, støvsuging, handle, vaske bad, lage mat" osv, blitt enige om hvor ofte de forskjellige ting skal gjøres, og så rullerer vi litt på oppgavene. Noen ting gjør jeg oftere, feks lave mat, mens han oftere handler inn.. Og i starten med den lille blir det nok mer jeg som vasker tøy og laver mat, mens han gjør andre ting siden jeg er mer hjemme.. men det er altså fler i en husholdning, han bor ikke på hotell heller selv om han kanskej gjorde det hjemme hos mor. Når det er nevnt, så går jeg aldri rundt etter kjæresten min og retter på støvsugingen hans og de hundehårene han glemte inne i hjørnet der..

 

Igjen: lykke til! Føler med deg!!

[petite fleur]

Hvor gamle er dere? Han virker fryktelig umoden. Jeg hadde ikke orket å være sammen med en som fester hver helg, uansett om vi hadde barn eller ikke. Du er absolutt ikke streng, så mye er i alle fall sikkert!

[millie+2klumper]

Sånn oppførte samboeren min seg også. Og han sa også at han måtte rase fra seg før babyen kom for da skulle jo heeele livet forandres:P. Men han ble faktisk verre etter at babyen kom. Alt ansvaret lå på meg..

Vi skal nå ha nummer to etter mye frem og tilbake. Han skjønner fortsatt ikke hva ansvaret med å ha en familie betyr helt.. men jeg lever i håpet foreløpig:P.

 

Håper det blir annerledes for deg og at din i hvertfall tar seg sammen når barnet kommer! Lykke til!

[cucumber]

Når skal du få leve livet da?!? Etter at barnet har kommet?!? Jeg hadde spurt han hva han tenker om det!!!

[Minimo <3]

Jeg hadde satt foten ned med en gang! Dette hadde jeg ikke funnet meg i!!!!!!! Hvem har sagt at livet tar slutt med en gang det komemr ett barn? kjøss meg altså! Hva med deg da? som sitter hjemme hver bidige dag, gjør alt husarbeid osv mens han godter seg rundt og bare MÅ ha alkohol og kompisene sine? Jeg hadde faen gitt han så ørene flagrer! For all del, gå gjerne ut å kose seg, men å bryte avtaler og drikke hver bidige helg og ikke tar en dritt hensyn til deg? kjenner jeg blir forbanna!

 

Jeg satte foten ned for min mann for lenge siden, men vi har da ett barn fra før av og jeg sliter med kraftig bekkenløsning! Han kan kose seg med noen Clausthalere i ny og ne, så lenge jeg vet han er tilgjengelig når jeg trenger han! (er 37 uker i morgen)! Men han blir ofte sur på meg når jeg sier han ikke får ta seg en grøftefylla eller reise vekk med kompisene no!

 

ER JEG GRAVID SÅ FÅR HAN VÆRE GRAVID!

 

Er så dritt lei alle som sier at mannfolkene må få lov å gjøre som de vil, leve livet før ungen kommer! De har da fortsatt ett liv etter ungen har kommet og!

Jeg nekter ikke mannen min noe ting, unntatt alkohol!

 

han blir ofte forbanna på meg pga det, men helvete heller! Jeg har slitt med bekkenløsning, vært mye fram og tilbake hos legen pga stress, masse prøver og drit og lort! Sleten er jeg, og vil bare ha kvalitetstid med familien min! Mens min mann bare klager over at han ikke får lov å drikke ALKOHOL med kompisene! Som om det var verdens undergang!

 

Fikk jaggu rast fra meg, selvom det ikke var min tråd hehe..

 

Jeg ville sagt at no er det nok! Han har for faen ett liv etter fødselen og! Verre med deg! Be han Holde kjeft og HOLDE SEG HJEMME! Og han kan drite i gutteturen!

 

Good Luck

[nyigamen]

høres helt forferdelig ut. mannen min har kun drukket 4-5 ganger gjennom hele svangerskapet, og alltid kommet tidlig hjem for å "passe på meg" . jeg er nå i uke 39 og forrige helg var siste helga hans, da var han i utrikningslag...men han tok kvelden klokka 24.00! jeg er også plaget med bekkenløsning, noe som har ført til at han har måttet ta det meste av husvask gjennom store deler av svangerskapet. så stiller jeg opp med det jeg klarer, uten at det er noe press.

 

så nei, jeg synes IKKE du er for streng mot mannen din. helt ufattelig at menn kan behandle partneren sin slik, synes jeg faktisk, når du faktisk går gjennom et svangerskap og en fødsel for å gi dere et barn.

[MizzaM]

Når jeg leser sånt blir jeg nok en gang overtakknemlig over min mann!!!

Det GÅR IKKE AN å være så j.... egoistisk, mener jeg...!

Hva med deg, da??!

Jeg har ikke måttet "si nei" Èn eneste gang... Det skal ikke være nødvendig! Selfølgelig stopper ikke livet hans opp, men det er noe som heter hensyn og likeverd...noe jeg IKKE synes din mann viser deg!

Nei, sett foten ned...!

 

Klem:)!