Anonym bruker Skrevet 11. juni 2010 #1 Skrevet 11. juni 2010 Spesielt som mor,føler aldri jeg er god nok for barna mine. Har så lyst til å gjøre alt riktig,for de fortjener det beste! Burde lekt mer med dem,gjort mindre husarbeid,vært mer tålmodig og mer pedagogisk riktig. Går alltid med dårlig samvittiget for et eller annet. Jeg analyserer alt jeg og andre sier og gjør hele tiden. " Burde jeg heller gjort det sånn eller sånn,kanskje hvis jeg heller?" "Hva tror den og den nå?" Føler aldri jeg strekker til hverken som kone,mor,datter eller søster. Er så slitsomt å ha det slik. Er det flere som har det sånn?
Anonym bruker Skrevet 11. juni 2010 #2 Skrevet 11. juni 2010 JAAAAAAA!! Er HEEELT lik deg. Vi blir utslitt av å tenke slik, og vi må bare tenke at vi er gode nok! For det er vi! Hvorfor bruke energien på å tenke og gruble. Akkurat som om jeg skulle skrevet innlegget ditt selv...
Anonym bruker Skrevet 11. juni 2010 #3 Skrevet 11. juni 2010 Så godt å høre,forstå meg rett. Prøver å tenke anderledes,men det er ikke så lett...
Anonym bruker Skrevet 11. juni 2010 #4 Skrevet 11. juni 2010 Jeg har det sånn. Som regel klarer jeg å styre mine følelser og tenke positivt men hvis jeg er sliten og trett går det helt over styr og jeg får dårlig samvittighet for alt jeg gjør eller ikke gjør. Det er utroligt tungt å ha det sånn. Når ting går litt over styr pleier jeg snakke med mannen min, roe meg ned, sove litt mer og så klarer jeg liksom styre hode mitt igjen. Jeg tror alle mammer har det sånn til en vis grad. Hvis du føler det er så hemmende at du er lei deg og nedstemt syns jeg at du skal vurdere psykolog. Han/hun kan lære deg måter å tenke på som gjør at du kommer deg vekk fra det hullet du er i nå. Du er jo den beste mammaen til dine barn og spør du mannen din, moren din og søskene dine så er du fantastisk på alle måter!!!
Anonym bruker Skrevet 11. juni 2010 #5 Skrevet 11. juni 2010 Tusen takk for svar! Har faktisk vurdert psykolog,men er liksom så vanskelig å ta det skrittet. Føler meg ofte trist og nedstemt,ikke veldig deppa,men heller ikke så glad som jeg føler jeg burde vært (Har jo så masse å være glad og takknemlig for!). Tenker også at det har mye å si med nok søvn. Men, det er ikke så lett å få nok søvn med småbarn i hus.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå