Din profesjonelle identitet.

[Villa Perlesukker]

Har du en god profesjonell identitet?

 

Kjenner at jeg selv de siste årene rett og slett har vært mer opptatt av pengene jobben ga meg og ikke gleden. Det å kunne få midler til å fylle ettermiddagene,helgene og fritiden har vært mer fokus enn gleden arbeidet.

 

Har dere andre like stor glede over jobben som fritiden.

 

Det sies at om man ikke har det så lever man halvt.

 

 

[Gjest]

Vet ikke om jeg akkurat kan påstå den identiteten er så spesielt profesjonell, men jeg er mer opptatt av utseendet trening gir meg enn helsegevinstene. At penger betyr mer enn glede på jobb har jeg ikke erfart ennå, men jeg blir ikke videre forundret over meg selv dersom jeg opparbeider meg en tilsvarende, om enn ufrivillig, holdning med årene.

 

Men nå skal det sies at fritid er uslåelig uansett hva man bedriver med på arbeidsplassen, den troen lever jeg iallfall foreløpig i, og spesielt i kombinasjon med luft, sjø, trening og sol.

 

 

[Gjest]

Det er jobben som får meg til å glede meg over fritiden. Og jobben min er ok og jeg er glad i kollegaene mine, så svaret er ja.

[Lektor Doppler med tillegg]

Nicket mitt sier vel noe om det. Ja, jeg er stolt av jobben jeg gjør, jeg er glad i elevene mine og jeg liker meg på jobb. Men like fint som å ha fri er det ikke. Men jeg lever ikke halvt..

[tante grusom master of law]

Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Jobben min er interessant, utfordrende og flerfagelig. Mine kolleger er også helt fantastiske. Jeg har stor glede av jobben og er stolt av å jobbe med det jeg gjør, men jeg gleder meg også å gå hjem til familien min hver dag, og å finne på ting i helgene. Føler at jeg er heldig som har det slik, selv om det ikke er unikt.

[Rampongi]

Jeg definerer med mye utifra hvilken jobb jeg gjør/har.

I det siste har jeg ikke vært fornøyd, men det kommer til å endre seg denne høsten. Da skal jeg glede meg til å gå på jobb igjen.

[Tøysetipp]

Synes det var litt sånn merkelige sammensumarier her. Min profesjonelle identitet? Og leve halvt?

 

Jeg vil alltid være mer glad i fritid enn jobb, jeg er ikke skapt som noe karrierekvinne. Jeg vil mest sannsynlig alltid være mer glad i å studere enn å jobbe og når jeg om to år har studert 8 år tilsammen så vil jeg forhåpentligvis finne mæ sjæl i jobben og trives med det jeg gjør. Lønnen er ingen drivkraft, da hadde jeg vel ikke valgt typiske kvinneyrker. Men, jeg hadde ikke slått meg selv med slippersen om jeg hadde fått mer i lønn heller. Det aller beste hadde vært og vunnet i lotto. Jeg hadde ikke løftet en finger, med kvalmt god samvittighet.

[Tokatter_USA]

Det er godt jeg trives i jobben og er fornøyd med den identiteten den gir meg, siden jeg jobber syv dager i uken og tjener minimalt.

Men - siden jeg fikk barn er fritid viktigere enn det var før, og jeg holder på med å finne en måte å tjene mer penger på uten å jobbe mer.

[Gjest]

Er profesjonell identitet noe man må ha? Jeg trives godt med å bare være meg jeg enten jeg er hjemme eller på jobb

[Miss Misantrop]

Det er i allefall vanskelig når penger og trygghet i heimen veies opp mot å strekke regler og håpe på at ting går bra på jobb fronten uten at liv går tapt. Når valget er gjort er det ingen vei tilbake til en selv, for situasjonen rammer uskyldige 3. part uansett og mitt i det hele er du... med ansvaret for det som gikk galt.