Nye søsken

[Anonym bruker]

Mine barn har fått to nye søsken hos faren og hans kone. Dette synes de er veldig koselig, og snakker mye om dem. Nå har det seg dessverre slik at vi bor i en annen by enn faren. Mitt valg, da samarbeidet mellom far og meg dessverre ble skikkelig dårlig etter at han fikk ny partner. Men nok om det, det fungerer greit å bo i hver sin by, tror ungene har det bedre med det enn å bo i en konfliktsone. Saken jeg ville snakke om var altså de nye søsknene. Jeg synes kanskje far gjør litt lite for å skape bånd mellom dem. Det er jeg som får ungene til å ringe dem når de har bursdag, tar med ungene og kjøper gaver som vi sender, ordner julegaver til både halvsøsken og stesøsken på fars side. Det gjør meg egentlig ingenting, synes bare det blir litt merkelig at jeg blir hoveddrivkraften bak at ungene skal ha jevn og god kontakt. Hvordan er det hos dere?

[Anonym bruker]

Jeg kan svare ut i fra hvordan det er hos oss. Nå er nok min manns barn oftere hos oss enn dine barn er hos sin far så her er det god kontakt mellom mine, hans og våres barn. Barna liker hverandre og går godt i lag.

 

Men når det kommer til julegaver og bursdagsgaver så kjøper hansbarns mor gaver fra hans barn til våres felles barn her hos oss.

Vi sier ingen ting om det til hverken hans barn eller moren deres, selv om vi mener ar dette er helt unødvendig da hans barn selvølgelig er med på gavene som vi gir her i huset.

 

Jeg kjøper ingen egne julegaver fra mine barn til søskena kun fordi dem har en annen far. Mine barn er med på gaven i fra meg og min mann og det er hans barn også.

 

Ved alle bursdagsfeiringer/konfirmasjoner der barnas mor sender gaver til jubilanten i farsfamilie. Skriver hun i fra seg og barna selv om det er en selvfølge at barna gir gave sammen med sin far ved slike anledninger.

 

 

[Anonym bruker]

Ok, jeg leser litt mellom linjene i innlegget ditt at du synes biomor trenger seg på litt i deres tilfelle? Mulig jeg blir oppfattet sånn også, men mitt hovedfokus er ungene.

Det er viktig å få frem at jeg aldri skriver hilsen meg selv på disse gavene, det er ungene som plukker dem ut og det er de som skriver på kortene. Et annet aspekt er jo at ungene etterlyser dette, de har lyst til å sende gaver. Og de har lyst til å ringe på bursdager og ellers, noe de selvfølgelig får.

Det jeg egentlig etterlyser her er fars initiativ. Han gjør liksom ingen framstøt verken mot ungene eller meg, av typen "kan du passe på at ungene ringer på bursdagen til x, da har han/hun bursdag?", eller "jeg ordner gave til y fra ungene, kunne du ordne så de skriver og sender et kort?". Alle initiativ kommer liksom fra meg, og jeg må holde orden på bursdagsdatoer til både halv-og stesøsken. Noe jeg som sagt gjerne gjør for ungenes del, synes bare det er rart at far ikke engasjerer seg mer.

 

HI