Det var ikke slik det skulle bli..

[Anonym bruker]

I mange år har jeg lengtet etter henne. I ni lange måneder lå hun i magen min og gjorde seg klar for verden utenfor. Men endelig var hun klar for å komme ut til mammaen sin. Jeg fikk verdens nydeligste lille jente opp til meg etter fødselen. Endelig var hun her.

På barnekontrollen dagen etter fødselen sier barnelegen at ikke alt er som det skal med den lille perfekte jenta mi. Jeg blir nummen. Han titter på henne, undersøker henne men vil ikke si noe mer. I det sekundet jeg fikk denne beskjeden distanserte jeg meg, jeg gikk på en måte ut av meg selv. Jeg stengte av alle følelser, og tok på en maske. En maske som så ut som meg.

Jeg tok vare på jenta mi, viste ansvar. Bar, trøstet, ammet, stelte etter alle kunstens regler. Men inni meg var jeg helt tom.

Etter noen uker var det time for undersøkelse på sykehuset. Hun fikk en diagnose. Jeg trillet hjem. Jeg skalv. Jeg var livredd. Vel hjemme, bryter jeg helt sammen. Jeg sitter på gulvet med jenta mi i armene mine og gråter. Jeg klarer ikke å være alene, må ha noen sammen med meg. Alene kommer tankene.

Jeg ser på jenta mi. Den lille perfekte jenta mi. Jeg er redd.

Dagene kommer og dagene går. Kontroller, undersøkelser, møter med ditt og møter med datt. Jeg reiser hit og dit, møter opp, sitter og venter og venter på venterom. De undersøker jenta mi, graver og spør. Jeg svarer, og gjør så godt jeg kan. Jeg gjør så godt jeg kan med jenta mi også. Jeg fortsetter å ta ansvar, å ta vare på jenta mi. Men hjertet mitt er fortsatt tomt. Jeg er så redd.

Dagene fortsetter å gå. Undersøkelsene og kontrollene og møtene kommer og går de også, men de avtar heldigvis litt. Verden roer seg litt.

Det kommer en dag. Jeg sitter og gråter og føler meg liten. Fordi jeg ikke kan stoppe alle kontroller og undersøkelser. Jeg gråter fordi jeg må la leger undersøke jenta mi. Jeg gråter fordi jeg ønsker å beskytte jenta mi. Jeg gråter fordi alt jeg ønsker er å leve et liv i ro og fred sammen med jenta mi.

Jeg er fortsatt redd. Men hjertet mitt er ikke tomt lenger.

Jeg kjenner at jeg elsker henne. Elsker henne mer enn noe annet.

 

Jeg er glad for at hun blir godt fulgt opp. Veldig takknemlig for alle leger, spesialister, pedagoger og andre som vi møter på vår vei. Ikke missforstå meg. Jeg er takknemlig.

 

Men jeg skulle så indelig ønske at jeg aldri hadde hatt noe behov for å møte dere..

 

Hilsen en mamma som tillater seg å gråte ut og være liten nå etter leggetid - i morgen skal jeg være sterk igjen.

[Anonym bruker]

Ååååå... Jeg kjenner jeg blir helt på gråten når jeg leser dette! Du er kjempesterk som holder ut og det er utrolig viktig at du viser deg sterk på dagtid sammen med jenta di! Det er når slike ting skjer at materielle ting blir så bittesmå og lite viktige og det er da man ser hva som virkelig betyr noe.

 

Så fortsett! Du er mammaen til dette barnet. Du er det viktigste i hele verden for henne!

 

Klem

[Gjest Tale30]

Stakkars deg! En klem fra meg

 

Er du alene om dette? Det kunne høres slik ut på måten du skrev. Er det en varig diagnose hun har fått? Husk på at den tommheten i hjertet ditt, som du skriver om, er midlertidig. Når foreldre opple ver at barna ikke er helt som de forventet trenger de litt mer tid.

 

Håper det går bra med dere begge.

[Gjest Edemuli]

Du må sørge for å få noen profesjonelle å snakke med om dine følelser, ikke være tøff og klare alt selv. Ikke noe svakhetstegn å trenge andre, det vil heller gjøre deg strekere.

Ønsker deg og lille skjønningen lykke til og håper av hele mitt hjerte at det vil ordne seg for dere.

Stor klem

[Anonym bruker]

Huff.. der måtte jeg gråte en skvett..

 

Lykke til, kjære jente..

[blueeye]

Heldige lille jenta di som har deg til mamma!

[moota m storebror&lillebror]

Jeg ble helt rørt av det du skrev!

 

Det er ikke lett når ting ikke går som en håpet!

 

Jeg håper du får hjelp videre, og støtte av de som står deg nære!

Du er så god som klarer å ta deg så godt av barnet ditt! Stå på videre! =)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vet nøyaktig hvordan du har det. Klem.

[Anonym bruker]

du gode, omsorgsfulle mamma, stå på, datteren din er heldig som har en mamma som deg:)

[Anonym bruker]

Signerer blueeye! Stor klem

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, og føler veldig med deg!

 

Uten å vite noe om hva slags diagnose og prognoser du har for din datter er det vanskelig å trøste deg, men jeg kan jo fortelle at nå er jenta mi blitt 3 år og allting går så mye greiere. Hun har fremdeles en skade, hun må fremdeles til spesialister og til behandling, antagelig blir det noen oprasjoner også. Men hun lever så godt med sitt handikapp, er så glad og positiv en jente. Jeg føler meg sikker på at hun vil få et godt liv tilpasset de begrensningene hun har..

 

Datteren din er heldig som har deg til mamma, du er sterk for henne. Men ikke glem at du har lov til å være svak også, finn noen å støtte deg til å søke styrke fra. Ønsker dere all mulig lykke og håper ting går greit for datteren din og deg selv. Klem.

[Anonym bruker]

Tusen, tusen takk for gode ord!

Det varmer langt inn i et slitent mammahjerte

 

Tale30.

Det er to i vår familie. En liten jente og en mamma.

Og ja. Diagnosen er varig. Pr. dags dato er statusen så god som den etter forholdene kan bli. Men framtiden, den kan ingen gi noen garantier for.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for dine vakkre ord, Hi. Man tenker og blir takknemlig for alt man har. Og som man på et forunderligvis tar nesten som en selvfølge. Livet er skjørt og kort og uforutsigbart, det blir ikke bestandig som man trodde eller ønsket. Men å gripe hverdagene og gjøre det beste ut av situasjonene og øyeblikkene..Og å føle seg sterkere ved motgang gjør at man vokser som menneske og livet blir desto mer innholdsrikt og meningsfyllt. Betingelsesløs kjærlighet er den aller vakreste gave du gir til barnet ditt!

Og DU er den aller beste mamma for din lille baby!

 

Stor klem til deg!!

[Anonym bruker]

Å, nå ble jeg rørt.

[Anonym bruker]

Ja, der måtte jeg felle noen tårer på morgenkvisten....

Det var fine ord, HI, og det er lett å forstå at du har masse kjærlighet til jenta di. Vil bare si at du virker som en veldig omsorgsfull og god mamma, så heldig jenta di er som har deg:) Husk at hun kjenner ingen annen virkelighet enn den hun lever i, og så lenge hun har deg tror jeg hun kommer til å få et lykkelig liv:)

[Anonym bruker]

Fine flinke mammahjerte og lille fine jenta.

Sammen er dere sterke, gråter litt her jeg nå.

 

Håper verden blir så fin som den kan få blitt og helst litt til!

[Anonym bruker]

Good klem til deg! Jeg ble helt på gråten når jeg leste dette, for du opplever det alle foreldre er redde for. Stå på, ordene dine forteller at du er en fantastisk mamma!!

[Anonym bruker]

Fasinerer meg hvilken styrke man kan hente frem i seg selv.

Kjenner jeg blir sliten bare med tanken på at noe slikt skulle skje.

Tar virkelig av meg hatten for slike som deg Hi.

Du opplever nyanser i livet som gjør deg til et bedre og sterkere menneske.

Flinke deg!!

[Anonym bruker]

Kjære, kjære deg. Jeg kjenner at jeg får aller mest lyst til å kaste armene rundt deg og holde deg. Lenge. For en utrolig fortvilet situasjon du er i. Man føler seg aldri så maktesløs som når ens lille elskede barn er sykt. For de fleste av oss gjelder dette "bare" vanlig forkjølelse, barnesykdommer etc. For deg har det hele en helt annen dimensjon. Jeg er imponert over styrken du viser midt oppi det hele, og at du samtidig tillater deg å være "liten" etter at hun har lagt seg - for det trenger du! Som flere andre her har skrevet, er hun heldig som har en mamma som deg :-)

 

Takk for at du delte dette med oss, og på den måten ga iallfall meg et nytt perspektiv. Jeg har ingenting å klage over - mitt lille hjertebarn er en krevende liten krabat, men det er jeg glad for nå. Takk.

 

Sender deg en stooor varm klem, og mange varme tanker. Vær stolt av deg selv, du er en fantastisk mamma!