Hva ville dere tenkt om dette? Barnefantasi?

[Anonym bruker]

Jeg er veldig redd for spøkelser, ånder og slike ting. Har hørt at mennesker som er veldig redde ikke merker slike ting så lett. Men vet ikke om det stemmer jeg.

 

Men jeg har alltid vært veldig husredd.

 

Her vi bor nå har vi bodd i 2 år, gammelt hus fra før 1960 mener jeg å huske. De jeg leier hos har bygd på en ny del de bor i selv, mens dette huset tilhørte moren til huseier.

 

Her en natt så kom lillemann på snart nesten 3 år inn til meg. Jeg hadde ikke lagt meg enda, så jeg slo på lyset til han. Så sier han plutselig til meg: "Mamma, se! Han smiler til meg" Så peker han på et hjørne nederst i rommet.. Jeg prøver å si at det er ingen der.. Men han gjentar seg selv flere ganger, å begynner å smile tilbake. Det han sier sier han med veldig blid stemme, samtidig som han smiler.

 

Jeg som er så redd blir jo kjempenervøs, men klarer å ikke vise det til han.

 

Kan barn bare finne på slike ting, eller ser de virkelig noen? Han sov garantert ikke.

[Anonym bruker]

Jeg tror han så noe :-)

Men så tror jeg på slikt, og barn er mer sensitive enn oss. Men jeg synes heller ikke det er noe å være redd for :-)

[Anonym bruker]

Hør her... Gutten sa bare "mamma, se" og pekte mot et skap?... også tolket du inn alle dine redsler og sa "det er _ingen_ der".. Vel, hvem har sagt at han mente det var _noen_ der? Barn finner jo på mye rart. Kanskje skapet stod litt åpent, eller det var en flekk på gulvet, eller hva vet jeg.. men det kan jo ha vært 1000 andre ting enn at han så et spøkelse.. Det var _du_ som tolket det slik, ikke sant? og som spurte han videre hva han så osv, mens du la ord i munnen hans (som når du sier "det er _ingen_ der")...

 

Prøv å slappe av er mitt tips:-)

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg kjenner noen der ungene i huset såg ting og tang når de var rundt året. De smilte og lo mot et spesielt hjørne i leiligheten, men det virket ikke som de var redde, så kjenningene min bestemte seg for at det var en snill "ånd". Helt til mannen i huset merket en liten gutt på rundt tre år som "spionerte" på han, syns de det var ubehagelig og de ba han simpelthen om å slutte å "plage" de. De har ikke merket noe etterpå..

[Anonym bruker]

Anonym 18:00: Han sa "Mamma se, han smiler til meg!" Etter han hadde sagt det noen ganger, da sa jeg: "Men det er jo ingen der".

 

Kan ikke se at jeg har lagt ord i munnen på han med det? Spurte han ikke hva han så engang.. Hvor leste du det?

Han sa det helt av seg selv, etter noen minutter på mitt rom.

 

[Anonym bruker]

Å så slapper jeg da av.. Bare lurte på hva andre trodde om det, om barn ser mer, eller om det bare er oppspinn. Ingen kan jo vite sikkert, men tenkte å høre hva andre har opplevd.

 

Vi bor da her enda, så slapper helt av ) For jeg har ikke merket noe..

[Anonym bruker]

små barn er mer åpne enn voksne, de har ikke fått "banka" inn at slike ting ikke finnes ennå. hvis gutten mener han ser noe, så er det kanskje noe der...eller kanskje ikke...det du må tenke på er om du skal la han gjøre opp sin egen mening om slike ting eller om du skal lære ham at slikt ikke fins.

 

 

[Anonym bruker]

Min datter smiler til bildene på veggen, skygger, "figurer" i treverket på vegger og gulv.

Kanskje han så en skygge som liknet et smil.

Jeg er overbevist om at du tolker din redsel inn i denne hendelsen. Gutten var jo ikke redd! Hvorfor skal du være redd, da?! Ta deg sammen!!!

[Anonym bruker]

Ta deg sammen selv a!

Jeg stilte et spm. Du tregner da ikke gå av hengslene fordet!

 

Jeg tror det finnes mer enn vi ser, derfor spurte jeg. Ja jeg er redd for slike ting, men jeg tror fortsatt på det. Å jeg viste ikke han at jeg er redd for det.

Klart jeg tolker det den veien når jeg tror på det/er redd for der. Men hva gjør vel det da? Trenger vel ikke ta meg sammen pga. det! Men jeg lurer.. Er ikk det lov kanskje?

 

Blir så irritert av sånne urelevante svar.

[Anonym bruker]

Ikke sikkert at det er noe overnaturlig, selv om han "ser" ting. Husker selv jeg "så" mye da jeg var liten, strukturer i treverk som lignet ting, skygger osv som jeg laget om til "ting".

 

Gutten min på snart 3 år "ser" også mye rart i tingene rundt seg, rett og slett fordi han ser likheter med ting i virkeligheten. "Se, mamma - togskinner!" sa han tidligere i vinter når han så spor i snøen etter porten....