Jeg trenger råd ang søsteren min

[Anonym bruker]

For en tid tilbake så kom mannen til søsteren min og fortalde at han ikke elsket henner lenger og ville skilles. Dette var ikke lett for henne, de har to barn sammen.

 

I denne sammenhengen ringte hun meg for råd ang hvilken leilighet hun burde gå til anskaffelse av. De satt da med en enebolig som de eide sammen og det "normale" var at han fikk beholde det. Jeg rådet henne til å finne ut om hun hadde mulighet til å sitte med huset selv, for jeg mente at med å snakke med foreldrene våres og banken så skulle det bli en løsning.

 

Dette gikk veldig bra, foreldrene våres tok opp et lån på nesten 300 000 kr for å få ned lånet hennes, og dermed gikk banken med på at hun fikk sitte aleine med resten.

 

Jeg pratet med foreldrene mine i forkant og ba de om å hjelpe henne så langt som overhode mulig, så dette var noe jeg og godkjente.

 

Problemet i dag er at samme frøkenen har nå etter å ha klaget over at hun ikke har hatt pluss på kontoen siden før jul gått henn og kjøpt seg rasekatt, ny sofa, konsertbiletter, byen annenhver helg, reservert hund til 15 000kr, kjøpt ny bil til 180 000kr for å få plass til hunden, planlegger 3 ukers bilferie i norge osv, osv.

 

Pga dette så føler jeg rett og slett ikke at hun ser hva godt forledrene mine faktisk gjør for henne. Lånet på nesten 300 000kr er det de som betaler, i tillegg så stiller de med visa kortet når hun er tom, barnepass til alle verdens tider osv.

 

Etter han var flyttet ut så stilte jeg en hel helg der jeg hjalp henne å få vasket ned hele huset og kastet en masse rot.

 

Alt dette hadde ikke vært et problem hadde det ikke vært for en utblåsning hun hadde på meg for kun kort tid siden der jeg fikk vite for en hore jeg var, kor lite venninene mine var verdt for meg pga de ikke tjente bra nok, jeg var ikke velkommen på besøk heim til mine foreldre lenger for det var hennes verden, jeg fikk heller ikke kjøpe noe som helst lenger av gaver og lignende med horepengene mine til barna hennes, hun skulle og fortelle barna sine hvordan jeg faktisk var, i tillegg så var det min feil at hun satt i det økonomiske uføret osv, osv.

 

Hvordan skal jeg klare å overse/glemme dette og la henne få kjøre sitt eget løp?

 

Det har gått så langt at jeg kvier meg for å snakke med foreldrene mine for jeg føler jeg har blitt en belastning for dem med klagingen min. Men, jeg klarer heller ikke å glemme hvor utakknemmelig hun er. Noe som jeg iriterer meg over daglig.

 

 

HJELP!!!

[Anonym bruker]

?

[Anonym bruker]

Siste forsøk, kan noen komme med noen gode råd?

[Anonym bruker]

Dessverre ingen gode råd og komme med, men hadde det vært min søster hadde jeg sagt til henne hva jeg mente.