Hvordan forbereder dere dere til tiden etter fødsel?

[Gjest Sharazi]

Jeg har en oppfatning av at de fleste nesten bare har fokus på kroppens forandringer i svangerskapet og fødselen. Jeg begynner å bli litt lei dette jeg nå. Jeg er så lei alt som forandrer seg i kroppen min! Og jeg forsøker å ikke grue meg til fødselen... Fødselen varer i et døgn, men ungen skal vi være mamma til resten av livet!

 

Selv så leser jeg boken til Gro Nylander nå, "Mamma for første gang". Jeg vet jo at det ikke er alt man kan være forberedt på, men det gir iallefall meg en trygghet å vite litt om de første 6 mnd før ungen kommer. Jeg har også vært på et ammeveiledningskurs for førstegangsfødene, som min jordmor arrangerte. Jeg vet at jeg skal føde i en travel tid på sykehuset (termin neste uke), så jeg kan ikke forvente at jordmødrene og barnepleierne har den tiden man egentlig trenger..

 

Ellers er alt utstyret i orden da. Så hvis vi får en rolig unge som bare sover den første tiden, så skal jeg bruke all ledig tid til å sove ut jeg også! Utfordringer blir det nok av uansett!

[Gjest]

Det jeg burde ha gjort, før jeg fikk første, var å øve på bleieskift og bading, lese om amming og planlegge hvordan jeg skulle ha det i forhold til soving og slikt. Men var, som du sier, litt for fokusert på graviditeten og fødselen.

 

Denne gangen føler jeg at jeg har litt mer kontroll (haha, jeg håper det i hvertfall) og har kun brukt tid på å forberede meg på amminga. Mye startproblemer sist, og håper på å slippe den bekymringa. Tror det var veldig lurt av deg å gå på ammeveiledning. Ikke alltid det går av seg selv.

[Bellbaby]

Med førstemann leste jeg masse bøker og blader i forkant, mens jeg gikk gravid. Fokuserte mye på det med soving og mating. Ante ikke hva jeg gikk til og ville forberede meg best mulig. Jeg erfarte at babyen ga meg tegn på hva som passet for han og ved å lære han å kjenne fant vi våre rutiner etterhvert (ca 2 måneders alder). Der er jo de små litt forskjellige.

 

Jeg var ekstremt nervøs for hvordan jeg ville takle morsrollen, hadde ikke peiling eller erfaring med noenting. Måtte lære meg alt fra bleieskift til bading til amming på sykehuset. Jeg var heldigvis en av de heldige mht amming, det gikk kjempebra med én gang. Men for de som sliter finnes det ammehjelp å få. Du får nok mye igjen for å ha være på veiledningskurset!

 

Denne gangen føler jeg meg trygg og sikker på det som venter meg, er mye mer avslappet til alt. Kanskje får jeg en helt annen baby enn sist (han var nemlig glad i å sove mye), men tiden vil vise :-) Den største utfordringen som venter meg nå er at 2 åringen min skal bli storebror.. hvordan takler han det..? Blir spennende!

[Pixie Power]

Jeg leste masse bøker første gang jeg var gravid. + blader og på internett.

Syntes også det var litt godt å ha noe teoretisk kunnskap i det minste om hva jeg kunne forvente ;-)

Hadde også bøkene til Nylander.

 

Denne gangen er jeg kanskje litt for avslappet til det hele, hehe. Har jo gått ganske lang tid siden forrige gang, men føler meg likevel tryggere. Mammarollen vet jeg jo hva går ut på, men det er er klart det blir annerledes med to i hver sin aldersgruppe.

Som over her, så er nok fokuset mitt denne gangen mest på at eldste skal få et lillesøsken, og hvordan den overgangen vil bli.

 

Tenker også litt på ammingen, som ikke akkurat gikk som en drøm sist, men samtidig orker jeg ikke gjøre det til en stor greie. Det var så mye stress, smerter og pes med det forrigen gang, at jeg tenker "går det, så går det. Og hvis ikke, ja så er det heeelt greit" ;-)

[Gjest]

Med førstemann leste og leste jeg alt jeg kom over. Erfarte fort at virkeligheten ikke alltid fungerte sammen med det som stod i bøkene, men det gikk da greitt. Det eneste jeg godt kunne hatt med førstemann var praktisk ammeveiledningskurs. Da hadde jeg kanskje vært spart for flere mnd med såre brystvorter og ammeslit. Med nr 2 var jeg mye mer avslappa og amming gikk også veldig greitt, og denne gang, med nr 3, er jeg veldig avslappa med alt, og kjenner hvor godt det skal være å bli ferdig med dette og så bare få lov til å nyte og kose seg. Gleder meg veldig til å få gå / løpe tur igjen etter 9 mnd lenket til sofa pga bekkenløsning.......

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Liker måten du tenker på, og er enig i at fokuset her inne på BIM kanskje er litt vel mye på utstyr og fødsel, og kanskje litt for lite på tiden som kommer rett etterpå! Det er jo først DA det virkelig starter; svangerskap og fødsel går som regel av seg selv;)

 

Her kan du lese litt, hvis du ikke har sett den før (erfaringer fra nybakte småbarnsmødre inne på dinbaby.com)

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/139555722