Bor dere i "hans" hus?

[Anonym bruker]

Jeg flytta inn i huset min mann og eksen bygde, da vi gifta oss. Gjorde det så de to barna ikke skulle måtte flytte vekk fra venner.

 

Egentlig har det ikke plaga meg så veldig oppigjennom, men merker nå at jeg er sliten av det. Ungene har alltid hatt venner på besøk hele tida (er her 50), og nå når de er tenåringer, og vi har flere små selv,synes jeg dette er utrolig slitsomt.

 

Hvor vanlig er det å ha venner inne ubegrensa? Hvor mange av dere bor i huset dere ikke har funnet sammen?

[Gjest]

Vi bor riktignok ikke i et hus vi har funnet sammen, men vi bor der vennene er, og moren bor 10 min gange unna.

 

Vi har venner og barn inn og ut av huset hele tiden, og synes det er helt fantastisk!

 

Det faktum at h*n vil ha med venner hjem, at vi kan bli kjent med dem, snakke med dem og få et tillitsforhold til dem, ser vi som en fordel!

 

tenk når de blir tenåringer, får kjærester, smaker alkohol, kjærlighetssorg etc. Da er vi der og får anledning til å dele dette med dem! Og kansjke også være den de betror seg til. Ser på det som en stooor fordel!

 

Ellers så vet jeg at den tid kommer der barna synes det er slitsomt å flytte 2.hver uke, og at de kanskje ikke ønsker det. Hvem vil ikke da ha gitt signaler om at her er dørene åpen, kom og gå som du vil. Vi vil veldig gjerne se deg så ofte du vil, selv om du kanskje vil bo hos mamma fast...

 

Vi har selvsagt regler for leggetid, lekser og huslige plikter som skal oppfylles. Men når det er gjort, så har vi ingen grenser for besøk eller farting. Og ofte får vi de fineste samtalene når det sitter 3 stk 11 år gamle jenter og fniser ved kjøkkenbordet ved kveldsmaten, som forteller om kjærester, kyssing og andre utfordringer de møter i sin hverdag..

 

det er en herlig alder de er i!

[Anonym bruker]

Hei, oog takk for svar. synes det er fint å få svar fra noen som er positive. Nå er barna 15 og 18 år gamle, og jeg var nok også ganske positiv da de var i 11-års alderen.

 

det blir veldig annerledes å skulle ha i hus og hilse på "voksne" fremmede (for de har utrolig mange forskjellige med hjem) hele tida, fra skoleslutt til langt etter leggetid.

 

her er det ikke leggetider, og ei heller huslige plikter, det sliter også enormt på meg.

 

de to små våkner av trafikk ut og inn hele kveldene,, og selv er jeg høygravid og ekstremt sliten. men for all del; besøk må man ha 24-7.

 

 

[attpåklatt 75]

Her bor han i mitt hus.... Men hans unger bor også her fullt. Så vi har 5 unger under samme tak. I alderen 19 mnd til 15 år. Men selv om vi har 5 unger, er det som regel 7-8 stk her... Slitsomt til tider, spesielt med de digre slampene som stikker innom. (og eldste tømmer kjøleskapet for brus og annet godt til kameratene). Men vi veit hvertfall hvor ungene er

Ikke alltid støynivået på kvelden passer sammen med mini's leggetider, men gjør vi de oppmerksomme på det (tenåringer har selektiv hukommelse ) Så går det seg til det også

[attpåklatt 75]

-men vi har en regel : Ingen inn og ut flyging gjennom ytterdøra etter 21:30. Er det overnatting med noen som kommer etter det, så har vi ei campingvogn i hagen som tenåringene elsker

[Gjest]

Det jeg synes du skal gjøre da er å lage noen klare samarbeidsregler på hva som deres definisjon på hensyn i deres hjem

 

Innetider og utetider, hjelp i huset og farting inn og ut.

 

Vi tillater heller ikke farting inn og ut av huset til alle døgnets tider. Men sier aldri nei til besøk, så lenge det er innenfor våre grenser.

 

Nå har snuppis kjellerstue, eget bad og rom langt unna oss og de minste, men vi er fortsatt fast bestemt på å få hilse på alle som kommer og går, og at det utøves normal folkeskikk ved besøk, uansett alder. Det være seg å ta av seg på bena, rydde etter seg og ta hensyn med tanke på støynivå etter leggetid for lilleM.

 

Og det respekteres, ellers er konsekvensen ingen besøk, eller muligheten til å dra ut selv. Og det håndheves strengt.

 

Spesielt nå som du er høygravid og har behov for en ekstra hånd i huset, må dere ta dette opp med de store at dette er et viktig element i det å være en familie! - Og de er også store nok til å forstå.

 

Jeg skjønner at det er annerledes med en 18 åring enn en 11 åring, men kontakten kan bli den samme. Vi har naboer med voksne barn (19 og 17 og 8), og vi er mye sammen med dem. De sier det samme, at det er viktig for dem at barna deres føler de kan ha besøk og på deres premisser, samtidig som reglene i huset er de samme. det finnes en tid for alt. Og dere har flere små å ta hensyn til, ergo må grensene være annerledes også!

 

Ønsker dere lykke til!

[-Hengebuksvinet-]

Jeg tror det er lurt å være rause hva angår barnas venner, men selvsagt må de da ta ansvar for å gjøre lekser og andre plikter som hører til dem.

 

Vi bodde tidligere i et hus som han og eksen kjøpte sammen, og det plaget meg veldig lite. Flyttet pga beliggenhet og planløsninger.

[mumphi]

Vi også bor i "hans" hus..i begynnelsen syns jeg det var litt rart, men jeg trives så godt her..+ han og eksen bodde her bare en veldig kort stud og jeg vet hvor vanskelig de hadde det, så det er ikke noe å være sjalu for:) Man må bare huske at det er oss de er sammen og da spiller det jo egentlig ingen rolle hvor man bor og hvem som har bodd der, så lenge man trives og har det bra:)

I.f.t det med at det er slitsomt med mange venner på besøk, så forstår jeg at det kan bli slitsomt, men det er nok viktig at du er positiv til det. Tenkt så trist hvis aldri noen kom på besøk..det ville nok tynget mye mer..Men kan du ikke finne noen "fristeder" et sted i huset du kan få være litt i fred..eller du kan gå ut en tur av og til når det blir for mye for deg..Det må også være lov og av og til kunne si at akkurat nå passer det ikke, men som regel er det viktig at man kan ha venner hos seg..Jeg tenker at da har man ihvertfall kontroll på hva de gjør og hvor de er:) Lykke til:)