Sjalusiproblemer!!

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg er sammen med verdens beste kjæreste. Vi har vært ilag i et år, og han er fantastisk god mot både min lille datter og meg. Vi har våre feider, men alt i alt vil jeg si vi har det svært godt sammen.

Han er en mann av få ord på den følelsesmessige siden, men jeg betviler ikke at han er glad i oss. Han er flink med kyss og klemmer.

 

Så...problemet. Eller "problemet". Jeg er så sjalu. Jeg kan til og med bli sjalu av at han skal på besøk til venner uten meg. Sier ikke noe om det, selvsagt, men føler selv på at jeg blir sjalu. Det må jo være noe galt med meg!?

 

Nå skal han på avslutningsfest med klassen...og jeg blir sjalu. Sier at han skal kose seg - og det mener jeg. Men kjenner at jeg blir sjalu. Når jeg skriver dette ned blir det nesten bedre. Jeg forstår jo virkelig hvor urimelig jeg er. Han er en flott fyr, og fortjener jo å feire tre års skolegang med klassekameratene sine. Men likevel får jeg klump i magen og skulle ønske han ikke gikk!!

 

Aaah! Noen med tips til hvordan jeg kan bli bedre på dette området? Har som sagt ikke sagt noe om dette til han, men føler veldig på det selv. Ingen god følelse å ikke unne han å ha det fint uten meg. Han er virkelig drømmemannen, og jeg kan ikke se for meg livet uten han.

[Anonym bruker]

Ingen?

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har vanligvis ikke denne utfordringen, men har dukket opp noen situasjoner nå i det siste. Det har ikke noe med mannen min å gjøre, han er herlig mot meg, så tullet sitter uten tvil i mitt hode. Tror det har en sammenheng med min selvtillit nå. Selv har jeg gått fra å være tynn og veltrent til nå gravid, stor og sykmeldt. Føler meg alt annet enn attraktiv. Når elsklingen min nå finner på ting med jobben osv så sørger jeg for at jeg også de aktuelle kveldene finner på noe hyggelig med venninner, slik at jeg aktiviserer meg selv. Syntes at det er enklere enn å gå hjemme å få tid til og tenke negative tanker. Det kan være verdt et forsøk i allefall. Lykke til

 

 

[Anonym bruker]

Det handler nok litt om kontroll.

Om han er typen som vil være eller ikke være utro så faller det nok helt uavhengig av deg og din innsats.

Noen menn har all verdens frihet og blir utsatt for mange fristelser men forblir lojal hele livet.

Så har du de som blir passet på, kontrollert og skjermet for max av fristelser og er utro likevel.

Så som sagt, slipp kontrollen. Ro deg ned. Enten er han det, eller ikke.

Mest sannsynligvis ikke.

Et ordak sier "Gi en mann litt spillerom og han gir deg hele livet".

Leste en annen ting en gang om sjalusi, og det var at sjalusi var ikke angsten for å miste, men angsten for å dele.

Og det tror jeg det er mye sant i.

For innerst inne vet du nok at du ikke mister han som kjæreste om han besøker venner eller tar en øl med gutta.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det går over etterhvert, man blir lett litt eiesyk den første tiden som kjærester, etter en stund roer det seg og man har lettere for å gi slipp. Samme greia med barn, i grunnen.

[Anonym bruker]

TUSEN TAKK JENTER!

Spesielt deg 12:55. Dette skal jeg virkelig ta til meg.

[Anonym bruker]

Har hatt det på akkurat samme måten som deg, blitt sjalu for bagateller o.l. Jeg har hele tiden sett hvor idiotisk mine reaksjoner har vært, men har ikke klart å ta meg sammen likevel...

 

Hos meg ble det rett og slett veldig mye bedre etter jeg sluttet på p-pilla..! Hadde gått på den i mange år, også viste det seg at jeg ikke var det hormontrollet, som jeg trodde jeg måtte innfinne meg med resten av livet.. Så nå tar jeg mye lettere på det meste, selv om jeg kanskje fortsatt er mer sjalu enn gjennomsnittet men.... Men jeg skjuler det godt, vil ikke at kjæresten skal tro jeg ikke stoler på han, er jo ikke der det ligger, men i mitt hode.

 

Synes hvertfall det er positivt at du er klar over problemet selv. I mange tilfeller blir det bedre med tiden, men i andre tilfeller blir det faktisk verre.. Da burde du nok snakke med han om det, evt noen profesjonelle. Er forferdelig vondt å være sjalu! Spesielt når det er uten grunn, da føler man seg så dum i tillegg..!

 

Men masse lykke til, og prøv et par mnd uten p-pilla dersom du går på noe sånt, kan hende du merker underverker:)