Litt skuffet...

[Tøysetipp]

Og ganske lei meg. Jeg har kjørt 7 timer i dag for å hente bestemoren min. Som jeg har hatt et ambivialent forhold til hele min oppvekst. Hun har hatt syv slag på en uke så jeg tenkte at jeg skulle gi henne en ferie her hos oss hvor hun fikk mat på sengen, champagne og jordbær til lunsj og servert middag hver dag. Hun skravlet hele turen om negative ting, slik hun er. Og i kveld gav hun meg et armebånd hvor hun spurte om jeg ikke hadde lagt på meg. At armebåndet ikke så pent ut. Deretter spurte hun om jeg hadde lagt på meg.. Noe jeg ikke har gjort. For så å si til samboeren min at jeg snart var like rund som jeg var høy. Jeg veier 62 kilo. Og til meg sa hun at jeg var så tjukk og lurte på om jeg veide hundre kilo. Hun prater kun om død og fordervelse og jeg kjenner at jeg angrer på at hun skal være her til mandag. Jeg slet med og ikke gråte, men gråt etter hun la seg.. God bestemor, liksom:-(

[ano`num *17.03.10*]

Skulle tro jeg kjente den damen der!

Morfar fikk ei slik "venninne" som han kalte det etter at mormor døde.

Hun hersjet rundt med han, styrte og bestemte. Var de på besøk hos oss - han kom aldri alene - var hun frekk og overstyrende. Pappa kastet henne bokstavelig talt ut flere ganger.

 

Vi var tre søsken hun forskjellsbehandlet - alt etter hvordan det passet henne. Vi skjønte det ikke, trodde faktisk at vi hadde gjort noe galt.

 

Hun spurte meg flere ganger om jeg hadde lagt på meg. Som 11åring fikk jeg beskjed om å slanke meg. Da hadde jeg lagt på meg som følge av sykdom og følte nok at det var _mye_ værre enn det var. (Vurdert ut fra det jeg ser på bilder i ettertid) I tillegg så måtte jeg gå med kjole akkurat den dagen, noe jeg hatet!

Siden har hun spurt alle de få gangene jeg møtte henne etterpå. Sist, som faktisk er siste gangen jeg traff henne forever!- spurte hun om ikke jeg var gravid. Kikket på min oppblåste 5-6-7ukers gravide mage og sa "er du gravid?". Hehe!

Lykken var egentlig kald god da jeg kunne si ja på det. Tror ikke hun regnet med det egentlig.

 

Huff. Håper egentlig at du får pratet ut med henne!

Så du slipper å tenke på det etter at hun er død. Blir det for ille får du bare kjøre henne hjem igjen før tiden og sette deg ned å kose deg etterpå!

[Gjest]

Huff, jeg hadde vært mer enn litt skuffet :-(

 

Er hun psykisk syk? Høres litt sånn ut. Har selv en farmor som i perioder kan være grusomt slem...

 

Hev deg over det, du er ikke tykk!

[Mockanin]

Høres slitsomt ut og ikke greit.

Nå vet jeg ikke om hun har vært sånn før slagene, men slag forandrer folk. Den snilleste greieste og herligste kan bli den slemmeste og fæleste etter et slag. Veldig forskjellig hvordan folk blir etter et slag og henne har hatt 7 på en uke.

Min far er psykopat og har aldri vært grei og ha med å gjøre, nå har han blitt enda verre etter å ha hatt x antall slag. Vet ikke med sikkerhet hvor mange for han juger så det synger etter.

[lengter daler ned i skjul...]

Var hun akkurat sånn før slagene? Som hun over her skriver så kan et slag forandre en person ganske mye. Men jeg skjønner at du ble lei deg.

[lille sprelle]

Slagene kan påvirke, men ut fra det du beskriver høres det jo ut som om de ikke har gjort det - er vel en grunn til dit ambivalente forhold....

 

 

Er hun ikke døden nær, så hadde jeg tatt det opp med henne på en pen, men tydelig måte. "Vi ville gjerne gjøre noe koselig for deg og håpet at denne turen til oss var det. Det virker som om du ikke er fornøyd/noe som plager deg, hvis du forteller oss hva det er, så kan det hende vi kan gjøre noe med det... e.l. Det er også greit å være tydelig på at i deres hjem så tillattes ikke negativ snakk med tanke på barna.....

 

Lykke til!

 

[Mom2Two]

Gamliser kommer til et punkt der alle sperrer farer, tror jeg. De begynner å si det som passer dem til hvem det måtte være, gjerne ganske frekke ting. Bare et tegn på at man har blitt gammel, jeg ville svart litt småfrekt tilbake: "Synes du har blitt ganske rund i tjakene selv, jeg, bestemor" etterfulgt av et godt tak i haken hennes.

 

Utrolig sårende, men du må bare tenke at det er sånn gamlinger er (mange i hvert fall).

 

Jeg har ingen bestemødre igjen *sutre sutre*, og savner farmoren min inderlig til tider, selv om hun døde for 20 år siden..

[Ugl@]

Kan tenkes hun er prega av slaga, ikke alle eldre blir så søte og snille på sine eldre dager som mange tror de skal bli. Ikke la det gå innpå deg, men forstår at du blir skuffet og lei deg, for all del.

[Mammaen til Isak]

Min søte snille morfar, som aldri sa et vondt ord til noen eller om noen, blei en bitter sur og frekk gammel mann etter drypp,slag og demens. Han kunne legge ut i det vide og det brede og tjukke stygge damer han så, hvor brei mamma var over ræva, han banna så det lyste! Jeg trur sykdom kan gjøre mennesker totalt annerledes!

[Tøysetipp]

Jeg har hørt om eldre som får personlighetsforandring, men slik har hun vært i alle år. Hun slenger stygge ting til andre i butikken og er ei sur og bitter dame på 75. Jeg har snakket med henne og hun har bedt om unnskyldning, eller det var mer "unnskyld da, om du tar sånn på vei for det". Og så en lang lekse om hvor slank hun var da hun var ung og at ingen liker tykke damer, hvor heldig jeg var som hadde funnet samboeren min etc. etc. Hun prater hele tiden om hvor blyg hun er, hvor fine tingene hennes er, hva dyretekke hun har, så snill hun er, hvor vondt hun har hatt det, mener at hver eneste lege hun er i kontakt med skulle ønske hun var moren deres, at hun er en ekstraordinær pasient. Hater innvandrere, er grov i munn og banner hele tiden, men Quenn Elisabeth når vi får besøk. Da går østfoldialekten over til Frogner og Oslos beste vestkant dialekt. I går kom det en kjekk mann innom for å se på en båt vi skal selge og bare hun var hjemme. Samboeren er borte i dag og jeg sa at hun måtte hente meg dersom han kom for jeg visste informasjon etc. om denne båten. Da jeg hører han kommer smetter hun ut døren og hvisker at de må gå i hagen og at hun skal ta for seg dette. Da jeg kom ut ba hun meg gå. LOL. Hun er den som kan be en overvektig dame i butikken ikke kjøpe seg noe usunt, be henne legge ned kringla, liksom. For ikke å glemme at alle mannfolk i byen har vært betatt av henne. Hun kunne få hvem hun ville. Må skjønne hun er best, proffest, penest, flottest.. Argh, jeg går rundt og irriterer meg ihjel, men orker ikke krangle mer med henne. Himler med øynene og gjør det dronningen befaler. Over helgen er hun hjemme igjen TAKK GUDENE for det!

[Gjest]

Høres veldig ut som min bestemor når hun er "oppe"... Hun er bipolar.

 

Føler med deg. Jeg orker max 3-4 timer med min farmor.