Hva er poenget med psykolog egentlig?

[Anonym bruker]

Hvor lang utdanning har de? 5-6 år?

 

Skjønner ikke vitsen. Hva er forskjellen på å prate med en psykolog og hvem som helst andre liksom?

 

 

 

[Anonym bruker]

Liksom? De kan vel litt av hvert om menneskets natur og handlingsmønstre. Liksom.

[Anonym bruker]

Hva er poenget med en lege? (like lang utdannelse som psykolog)

 

Hva er poenget med at det er advokater i en rettsak? (like lang utdannelse som psykolog)

 

 

[Anonym bruker]

jeg har ikke hatt behov for en psykolog.....jeg har en bestevenninne å lufte ut samt få råd og tips fra og hun er ikke en sånn psykolog.

 

hva trenger man disse til? ja om man tenger hjelp ved evt diagnoser tror jeg nok det...

 

 

[Anonym bruker]

En lege og en advokat gjør da vitterligen annet enn å sitte å høre på noen som prater.

Svare med mhm, og jaha. Stille naturlige oppfølgingspørsmål, som femåringen min ville klart å stille. Samt svare "det vet du best selv" På alle spørsmål....

 

Nei...jeg skjønner ikke vitsen. LIKSOM!

[Anonym bruker]

Ja, ok, greit. De stiller diagnoser. Men etter det da? behandlingen av diagnosen. Hva da? To valg, medisinering, men woops da må du til legen. Eller terapi. Dvs pasienten skal sitte der og prate, og psykologen nikke og smile.

 

hi

[Anonym bruker]

Har du vært til psykolog? Det har jeg, og han oppførte seg ikke som du sier. Enten er du litt enkel i hodet ditt eller så er du troll.

LIKSOM!

[Anonym bruker]

Er det sånn det er når du er hos psykologen din HI? Han nikker og smiler? Må få deg en bedre psykolog.

[Anonym bruker]

Jeg har gått til psykolog i flere år, derav denne undringen over hva som er poenget.

 

Og jeg spør ikke for å provosere, men fordi jeg vil ha et svar. Hva er det konkret, som skiller en psykolog fra en hvilken som helst annen samtalepartner.

 

Eneste jeg kan tenke meg at at de får betalt for å høre på gnål, og det er greit, for da slipper venner, ektefolk o.l å høre på... men, man trenger vel ikke seks års utdanning til det?

 

hi

[Anonym bruker]

Hvor har du det fra at psykologer bare nikker og smiler? Har du sett for mange amerikanske filmer der psykologer fremstilles på den måten? Du har nok ikke erfaring med psykolog, og hvis du avr hos en som bare nikket å smilte, bør du snarest bytte.

[Anonym bruker]

Ok, du må bytte psykolog hvis du ikke får mer ut av det enn nikk, smil og "det vet du best selv".

[Anonym bruker]

Prøvd flere. Samme opplevelse med alle.

 

Har jeg vært uheldig med mine da? Hva er det en "god" psykolog bidrar med i samtale?

 

hi

[Anonym bruker]

Konkrete løsninger på hvordan du kan komme deg videre i livet og løse angst/depresjoner/traumer. Stille kritiske spørsmål for på den måten å få deg til å tenke annerledes rundt din situasjon. Fokusere på de delene av livet ditt som er positive og se fremover og være løsningsorientert.

Det er sikkert mange som kan være bedre samtalepartnere enn enkelte psykologer. Men ofte er grunnen til at du går til psykolog vevd sammen med familieproblemer og sosiale problemer. En psykolog har taushetsplikt og avsatt tid til å høre på deg og dine problemer.

Det er noe av poenget med psykolog.

[Anonym bruker]

Hvorfor går du til psykolog HI?

[Anonym bruker]

Hvorfor lurer du på det?

[Anonym bruker]

Om du ikke har reelle problemer kan det være vanskelig for en psykolog (uansett hvor mange års skolegang han har) å hjelpe deg med konkrete råd. Har du reelle problemer som kan diskuteres og jobbes med bør det være mer innhold i terapien enn ja og ha...

Noen mennesker kan bli avhengig av terapi selv om de ikke har noe de sliter med. Det kan være godt å være i fokus og få oppmerksomhet. Noe av den samme grunnen gjør at mange ringer spåtelefoner. Jeg sier ikke at det er sånn du er, jeg kjenner deg ikke. Jeg prøver helt ærlig å hjelpe deg.

Derfor lurer jeg

 

[Anonym bruker]

Jeg ble mishandlet psykisk, fysisk og seksuelt hele barndomen, disse traumene har ført til søvnvansker, depresjon, panikkangst og generelisert angst i voksenlivet.

 

Derfor går jeg til psykolog.

 

Om det er reelt nok vet jeg ikke, men nikking og smiling har ihvertfall ikke hjulpet meg.

 

Å prate i seg selv hjelper, men sånn jeg ser det kunne jeg like gjerne ha pratet med en venn. (sånn rent bortsett fra at venner ikke får betalt for å høre på maset, og det nok kan bli slitsomt å høre på gnålet mitt år ut og år inn- men for all del, jeg kunne sikkert ha funnet en "venn" som var villig til å høre på meg dersom han var lønnet som en psykolog)

 

hi

[Anonym bruker]

Uff da... Mye av poenget er vel å få snakke ut om følelser man ikke kan snakke til andre om, og se inn i et annet blikk og møte forståelse. Det kan gjøre at man føler seg akseptert og orker å gå videre, og "får hull på byllen".

 

Som deg tenker jeg likevel at det må være forferdelig lett-tjente penger å være den som lytter, og sier ja og ha. Samtidig må det være en belastning å vite om alle disse tingene. En psykolog må ha selvkontroll så h*n ikke buser ut med alle hemmelighetene i nærmeste kaffeselskap.

 

En psykiater kan ha samme funksjon hvis det er stillstand i en diagnostisert sykdom, og man bare treffes sånn for sikkerhets skyld. Det kan være verdifullt å se at det IKKE er fare på ferde for pasienten.

 

Psykiateren trenger selvsagt lang utdannelse, er som deg usikker på om psykologen behøver det samme. Men å lese hundrevis av bøker om Freud og menneskesinnet gjør iallfall at psykologen tar sitt virke alvorlig :-) Hvis hvem som helst kunne komme inn fra gata og bli psykolog, ville du sannsynligvis ikke gått til psykolog.

[Anonym bruker]

Skjønner du ikke at det er DU som må ta tak og jobbe med deg selv, HI? Eller trodde du at det var bare å dukke opp hos psykologen og så skulle han løse problemene for deg? Selvinnsikt er en fin ting.

[Anonym bruker]

Det er jo nettopp det jeg skjønner. Og det er jo derfor jeg stiller spørsmål ved hensikten med en psykolog.

 

Når det er en selv som må ta tak og jobbe. Hva behøver en da en psykolog til?

 

hi

[Anonym bruker]

Du trenger ikke psykolog hvis du klarer å se hva du må jobbe med, gjennomføre endringene selv og komme deg videre.

Du har tydeligvis dårlige psykologer eller en stor tro på at dette er så enkelt at du kan klare det selv. Jeg tror ikke noen av dine venner er innstilt på å høre på deg i timevis om traumene dine. De fleste har et travelt liv og har ikke overskudd til å helbrede deg.