Min kjære 4 år gamle sønn...

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 4 år som går 80 % i bhg.

I perioder hører han absolutt ikke på de voksne og han dulter og slår på de andre barna, helt uprovosert. Han er "gira" og er vanskelig å få ned på jorda igjen..

Han har to halvbrødre, den ene med ADHD, den andre med aspergers syndrom. De sliter med sitt og noe av det går direkte ut over min 4 åring desverre. Spesielt han eldste er en trussel... Tidliger har bhg observert at min sønn blir som jeg tidligere forklarte hver gang brødrene har vært hos oss...

Egentlig er spørsmålet mitt om det er vanlig at barn i denne alderen har slike perioder uten at det nødvendigvis er noe galt?

Vi er autoritære, konsekvente og kjærlige foreldre. Snakker med han om at slik oppførsel ikke er akseptabelt osv.

I natt våknet han av mareritt og fortalte at han var lei seg fordi han ikke ville i bhg...

Da vi kom dit ville han si unnskyld til de barna han hadde gjort noe med i går. Det er jo kjempe fint, men da jeg hentet han hadde han vært likedan som i går i oppførsel...

 

Han er jo verdens herligste, snille, omsorgsfulle og glade gutt, hvorfor er det sånn? Blir litt lei meg...

 

Noen som har opplevd at barnet deres har endret oppførsel, og fant dere årsaken?

[Anonym bruker]

Jeg har ingen egne erfaringer, selv om jeg har en meget aktiv 3 åring!

 

Jeg vet at det er ett barn i barnehagen vår som ble ble 5 år i år som har det litt likt som dere. Ingen kunne sette fingeren på hva det var som utløste slike situasjoner, som ble bare hyppigere og hyppigere.

Til slutt fikk foreldrene inn PP-tjenesten som skulle observere han over tid. Både i lek og rolige situasjoner. Nå har jeg ikke snakket med mora på en stund, så jeg vet ikke helt hvordan det går.

 

Men kanskje dette kunne være en idè?

 

(velger å signere med anonym, da jeg vet at flere av barnehageforeldrene er innpå her å vet mitt nick)

[Anonym bruker]

Jeg forstår du er bekymret, særlig når halvbrødrene har slike diagnoser, med arvelige tendenser. Jeg har også en fire åring, og han hører i perioder ikke etter, lyer ikke, og han er normal. Det føles i alle fall som om det ikke går an å snakke til han.

Jeg reagerte litt på at du sier dere er autoritære, og håper egentlig at du mente å si at dere har faste grenser. Blir en for streng, for rigid, er ikke det bra for barna. Konsekvent er en ting, befalende og kommanderende for reglenes skyld er ikke hensiktsmessig.

Men det virker jo ut fra det du forteller at problemet først og fremst er i barnehagen, så da er det barnehagen som bør være frempå for å løse problemet. Dialog med barnehagen er veldig fint, fortsett med det :-)