Anonym bruker Skrevet 8. juni 2010 #1 Skrevet 8. juni 2010 Noen her som har menn som har gått ned til 80% eller 60% stilling for å få mer tid sammen med barna? Vet det er mange kvinner som gjør det, men kan ikke huske å ha hørt om noen menn som har gjort det.
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2010 #2 Skrevet 8. juni 2010 Mannen min har planer om å gjøre det når jeg har fått utdannelsen på plass. Men så jobber jo han i et tungt yrke også da, så han trenger det i tilleg til at han ønsker mer tid med barna :-)
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2010 #3 Skrevet 8. juni 2010 Jeg har en mann som har vært hjemme i flere år nå. Han har hatt hele permisjon med to av barna og jeg med to av barna.
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2010 #5 Skrevet 8. juni 2010 Mannen min har lyst til det men vi har ikke råd:(
LillaGorilla♥♥ Skrevet 8. juni 2010 #6 Skrevet 8. juni 2010 Min mann kunne hvertfall tenkt seg det. Vi får regne på det etterhvert og se om vi har råd. Det er dessuten han som har tatt ut ulønnet permisjon for å drøye tiden til barnehagestart, så når barnet begynner i barnehage i august vil han ha vært hjemme i tilsammen 6 mnd med henne.
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2010 #7 Skrevet 8. juni 2010 Jeg har en mann som aldri har jobbet fullt. Han kunne helst tenkt seg ikke å jobbe (Livsnyter som trives best med å filosofere i hengekøya eller ta seg en lang skitur når det passer ham og været er bra..) Nå jobber han 65% og vi har en slitsom diskusjon på gang da jeg ønsker at han skal øke prosenten sin når jeg skal være hjemme i permisjon. (Han bruker jo likevel ikke de resterende 35% på hus, barn og hjem, men på trening, egentid og avslapning) Med førstefødte fikk han all permisjonen min da jeg var fulltidsstudent.. Han sier selv at han har så varierende med energi at han ikke tror han klarer jobbe fullt og tilsammen være en hyggelig partner og god familiefar. Tja, hva sier man til sånt? Kan jo skrive under på at han har "lite energi" så sløv som han er til tider. Det går akkurat rundt økonomisk, og nå i svangerskapet har jeg kompensert litt med å jobbe 120%. Jeg har ikke slitt meg ut ved det, det er mer det at han ikke har evne til å "ta seg sammen" å gjøre en bedre innsats som sliter på meg. Og selvfølgelig skulle jeg ønske jeg kunne redusert til f.eks 80% for å ha en fridag med barna i uka et år eller to... I såfall vil han argumentere med at han også skal gå ned og da har vi vel egentlig ikke råd. Så, jeg kunne godt tenkt meg en mer arbeidsdyktig mann jeg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå