Noen her som har en elsker, men som er gift, samboer etc....?

[Anonym bruker]

Hvorfor fikk du deg elsker? Kunne du tenke deg til å forlate mannen din for elskeren? hvor ofte treffes dere? og hvordan klarer du å snike deg vekk fra hus og mann???

 

Jeg har selv en elsker, er samboer uten felles barn.

[Anonym bruker]

*dytt*

[Anonym bruker]

Jeg har en slags elsker, vi lever ut bdsm sammen men har ikke samleie da.

 

min mann kjenner ham og vet omd ette, så det er ikke vanskelig å komme seg vekk.

[Anonym bruker]

Ekkle bedritne kvinnfolk... Du fortjener faan meg ikke noen mannfolk så lite respekt du har for den du allerede har!

[Anonym bruker]

bdsm??

[Anonym bruker]

Ja, jeg har en elsker.

Er også samboer uten felles barn, og fikk meg elsker i en periode som var veldig tøff (både i og utenfor forholdet). Jeg har i det hele tatt fått meg noen skikkelige dører i trynet her i livet. Har levd et liv der jeg har blitt dårlig behandlet av mange personer jeg egentlig skulle hatt et tillitsforhold til. Dårlig barndom, blitt kastet på gata mens jeg var gravid, blitt nedprioritert på mange måter. Som et resultat er jeg rimelig fucka følelsesmessig, og jeg har på mange måter blitt en kynisk jævel. Jeg stoler ikke på noen, og minst av alt på menn som påstår at de elsker meg.

Min nåværende samboer er verdens snilleste, men litt veik. Han lar andre trampe over meg uten å gripe inn, og dermed har jeg mistet respekten for han. Og dermed fant jeg meg en elsker. Vi fikk kontakt via jobb. Mulig jeg velger å gå for han etterhvert. Ikke noe problem å snike seg vekk, for jeg skjuler mine spor meget nøye, og jeg lyver meget godt. Dette er som sagt ikke noe jeg er stolt av, men innser som sagt at det er denne personen jeg har blitt.

På alle andre områder er jeg høytfungerende, og ingen aner noe om dette, ingen nære venninner engang.

[Anonym bruker]

Får ris på rumpa når hun har vært slem pike, f.eks.

[Anonym bruker]

Jaha. Så alle med lei barndom har grunn til å bedra?

Synes du er fæl.

[Anonym bruker]

13.58

På seg selv kjenner man andre.

Ikke rart du har tillitsproblemer.

[Anonym bruker]

Synes det er rart du leste det som en forsvarstale, det var ment som en beskrivelse. Ingenting i HI's innlegg kommuniserte til meg at hun var ute etter legitimering av utroskap.

Jeg synes for ordens skyld også jeg er fæl.

 

NN 13.58

[Anonym bruker]

Har hatt mange svin på skogen med tidligere samboere. Men med min samboer/ mann gjennom 9 år nå, kunne det aldri falt meg inn å skaffet en elsker. Sexlivet vårt er så som så, men vi har det så fint på alle andre måter. Dessuten elsker jeg mannen min så høyt at jeg aldri ville gjort noe slikt mot han. Han elsker meg og, og det hadde knust han fullstendig.

 

Har som sagt hatt i tidligere forhold, men i disse har jeg nok ikke elsket min partner.

[Anonym bruker]

Ja, og det river meg i filler.. =(

 

Har hatt en elsker i snart 6 mnd nå, han er gift og vi har begge barn i samme aldersgruppe..

 

Jeg skammer meg på en måte, drømte aldri om at jeg skulle havne i denne situasjonen, det samme med han, han har vært trofast mot kona si i 18 år.. jeg mot min mann i 10 år..

 

Når jeg ser på barna mine så blir jeg kvalm av meg selv, med tanke på hvilken situasjon jeg har satt meg selv oppi.. Men vi kjemper begge, vi klarer rett og slett ikke å bryte forholdet vårt.. Det er ikke bare sex, men det er sterke følelser.. dessverre..

 

Jeg vet at jeg snart må ta et valg, enten avslutte forholdet mitt på si, eller bryte med mannen min. Hjertet mitt rives i fillebiter, det samme gjør hodet mitt, som jeg prøver å vri rundt hver dag for å finne en god løsning..

 

Dette river meg virkelig i filler, for jeg sitter virkelig med et luksusproblem, jeg har to fantastiske menn i livet mitt, og jeg elsker virkelig mannen min, men jeg har innsett at det er noe vesentlig som mangler i forholdet vårt.. Han reiser mye i jobben sin, er nesten aldri hjemme, det er ingen unnskyldning- men etter 10 år som nesten alenemor så¨har jeg blitt ensom, og søkte etter nye impulser.. Denne nye mannen har alt jeg kunne jeg tenke meg, kjemien vår er så sterk, både på det følelsesmessige plan og det fysiske, alt klaffer, bare synd vi er bundet på hver vår side..

 

Jeg kommer nok til å få mye pepper nå, sukk...

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke gi deg pepper 16:13.

Skjønner deg, selv om aldri har vært i den situasjonen.

Lykke til i valget dere snart bør ta.

 

[Anonym bruker]

"jeg har to fantastiske menn i livet mitt, og jeg elsker virkelig mannen min"

 

Nei det gjør du ikke 16:13, for hvis en virkelig elsker partnern så puler en ikke rundt på andre og skylder på at "det mangler noe, stakkar meg".

Entens å elsker du ham og blir, eller så innser du at det er noe som mangler og at det ikke er godt nok for deg, og så bryter du opp FØR du er så simpel å være utro!

Du fortjener ikke den mannen du har slik som du holder på

[Anonym bruker]

Du velger selv hva du tror på, hadde det vært så lett så hadde jeg såklart foretrukket å bare hatt følelser for min mann, og ikke begge.

 

Jeg elsker han, jeg hadde ofret mitt eget liv for han og barna mine, og det river meg i fillebiter å være i denne situasjonen, for alt jeg vil er å holde familien min sammen, at barna skal få vokse opp med sin far.

 

Forresten, min mann var utro mot meg for 3 år siden. Jeg valgte å tilgi han, nettopp fordi jeg elsker han, og han er en flott pappa. Og fordi jeg har et ønske om å holde familien sammen, og ikke skilsmisse.

 

Ja, selvfølgelig er det simpelt av meg å være utro, jeg er jo fullstendig klar over det. Du skriver at jeg ikke fortjener mannen min, hva vet du om det?

 

Ikke sitt der på din høye hest og moraliser andre, plutselig så sitter du i den samme situasjonen selv.

[Anonym bruker]

Fy faen, for en dritt du er som driver inne på denne tråden og angriper alle som svarer. Finn deg en annen tråd!!!

[Anonym bruker]

Glemte å svare på spm dine HI:

 

Det skjedde via jobben, vi jobber tett sammen og tilbringer mye tid sammen. (reiser mye sammen)

 

Vi sees nesten hver dag pga jobb, men treffes kanskje et par dager i uken, noen ganger sjeldnere, litt avhengig av situasjonen i hverdagen..

[Anonym bruker]

Man gjør ikke slikt dersom man virkelig elsker noen....

 

Å sette hele sin familie på spill, voksne og barn, og samtidig si at man setter sin mann og familie høyere enn noe annet er absolutt en selvmotsigelse.

 

Men det er deres liv, dere gjør som dere vil. De eneste dere lurer til sist er dere selv.

 

Stakkars alle sammen..

[Anonym bruker]

Hva kan du forvente egentlig? Sympati for å være moralsk forkastelig og å såre de som (utrolig nok) er glad i en?

Finn deg et argument for heller, så kommenterer jeg akkurat der hvor det passer meg!

[Anonym bruker]

Jeg har en elsker i byen jeg studerer, og en samboer hjemme. Samboeren vil ikke flytte til meg, har ikke lyst å bo trangt i byen når han kan bo romslig der vi kommer fra, og vil heller ikke flytte fra moren sin, som ble enke for et år siden. - og jeg kan ikke avslutte studiene mine. På grunn av dette har det blitt en mental distanse, som kommer til å ende med brudd.

Men jeg kommer ikke til å bli sammen med elskeren min heller, klarer ikke å binde meg til noen nå.

[Anonym bruker]

BDSM = binding, disiplin, sadisme og masochisme.

 

 

Det jeg lurer på er: Er det mer redelig fordi det ikke er penetrering med i bildet? Synes mannen din det er helt greit, eller går han med på noe han ikke egentlig misliker?

[Anonym bruker]

17:28

 

"Ikke sitt der på din høye hest og moraliser andre, plutselig så sitter du i den samme situasjonen selv. "

 

HAHAHAHAHAHAHAHAHAAAAAA!!!!!!!!!!!!!!

 

Er det mulig? Det er faktisk de som har LITT respekt for andre, og som vet med seg selv hva de har samvittighet til og ikke, og som til og med har fornuft nok til å bryte ut av et forhold de ikke er fornøyd med!

 

Og hva jeg vet om at du ikke fortjener mannen din? Vel.. du er utro mot ham, og derfor behandler du ham så dårlig at han fortjener bedre. DET vet jeg om det. OG at du valgte å tilgi er ditt problem, da også tyder det på utrolig lite vett.

Normale folk tenker faktisk sånn. Du vet, vi som ikke er luddre sånn som deg.

[Anonym bruker]

Nei, og kunne aldri fått det heller! Hadde et nært par der dama bedro mannen mange ganger. Dette var da jeg var liten. Det endte grusomt! Mannen følte seg forrått, begynte å drikke å slå... Jeg mener at det å bedra og det å slå er like utilgivelig! HVorfor kan du ikke være voksen å si til samboeren din at han ikke er den rette for deg?? Synes det er så utrolig uredelig og egoistisk å pule andre, når man har en hjemme som tror at alt er fint. Å snike seg vekk er tåpelig! Lurer på hvorfor du HI gidder å være sammen med samboeren din når du tydelig ikke elsker han. Dere har ikke barn engang, da er det jo bedre å gå...

[Anonym bruker]

Hei HI her..

 

Joda, kanskje likegreit å gå. Men saken er at jeg faktisk ikke er sikker på mine følelser. er i en kaotisk situasjon akkurat nå(ikke for at det forsvarer noe) og jeg føler meg rimelig råtten som gjør det her, men det bare skjedde. Jeg kommer mest sannsynlig til å bryte ut fra det jeg er i nå, men ikke for å bli sammen med elskeren. Men som sagt, så føler jeg meg ikke noe særlig som gjør dette her...

 

Men samtidig så er det godt å vite at jeg ikke er alene om å ha det sånn... takk til dere som har svart ordentlig.

[Anonym bruker]

Hadde en i mange år.

Grunnen var at samboerskapet mitt var nærmest et sølibat.

 

Jeg fikk muligheter til å treffe ham fordi vi også jobba en dal sammen, noen ganger var vi på kortere reiser sammen. Vi hadde mye fantastisk sex, men jeg er glad vi ikke er i et forhold nå.

 

Samboerskapet mitt tok slutt, det døde en naturlig død av mangel på næring, men foreldreskapet er viktig fortsatt, og jeg bor i nærheten av min eks.

 

Elskerforholdet er også slutt, jeg jobber fortsatt med mannen, og vennskapet har vi beholdt. Han er min yndlingskollega og en ekte venn den dag i dag, og nå er han dessuten kjæreste med en av mine gode venninner.

 

Jeg er glad begge forholdene tok slutt - jeg var ikke lykkelig med den ene og hentet det jeg trengte fra den andre, og ingen av dem kunne ha blitt nok for meg - det ville fortsatt ha vært noen viktige sider som jeg hadde manglet. (Derfor er også elskeren bare venn og kollega i dag, vi passer ikke sammen som kjærester.)