Så endte jeg opp alene igjen da.. at jeg aldri lærer...

[Anonym bruker]

Har en datter på 3år med en annen bf som jeg hadde et kaotisk forhold til. Han var aggresiv og voldelig og veldig kontrollerende.

Nå nesten 3år etter det ble slutt treffer jeg den perfekte mann. Trodde jeg da.

Hadde bare vert sammen i 2mnd da jeg fant ut av graviditeten (gravid på p-piller), men vi ønsket begge å beholde. Jeg har gledet meg vilt i mange uker, så kommer bomba

Han har plutselig en steil bakgrunn av alkohol og rusproblemer. Og han sier nå at det er vanskelig og slutte, spes da med alkoholen. I tilegg kommer det fram at han har stor kretdittgjeld, kluss med politiet, og atpåtil for jeg saken bevist på lørdag da han kommer ravende inn dørene (dritings) hos foreldrene mine med politiet etter seg. Hadde stukker fra taxireiningen....

 

Jeg tror jeg er i sjokktilstand og føler ingenting. Jeg er jo 23år og burde sett dette tidligere.. jeg tviler ikke på at jeg skal kvitte meg med han, men jeg tror ikke jeg orker en abort.

Hva sier dere jenter... noen ord? Håper jeg slipper herts....

 

[Anonym bruker]

Uff, ingen lett situasjon. Du kjenner jo deg selv best. Takler du en abort? Takler du å gå igjennom et svangerskap og vite at du blir alene med to etterpå.

Det er ikke sånn man skal ha det når man går gravid.Jeg har mest lyst til å gi deg en stor klem og si at det ordner seg sikkert. Og på sikt gjør det nok det, selv om du må igjennom en vanskelig tid nå.

 

 

Lykke til hva enn du velger :-))

[Gjest]

Huff, dette er kjipe ting å oppleve. Men nå som sannheten har kommet fram, så er det ikke stort en får endret på, annet enn å tenke på deg selv og ditt.

 

Det er nå du som bestemmer hva du ønsker å gjøre, om barnefaren finner ut at han skal skjerpe seg og gjøre noe med livet sitt, er opp til han. Men det skal ikke være for din skyld. han er nødt til å gjøre det for sin egen, ellers ramler han bare utpå igjen ved neste nedtur...

 

Det er fortsatt deg det står på om dette skal påvirke deg og barnet ditt i magen. Ikke minst din datter på 3 år. Det er din framtid med dine barn. han må bare komme etter hvis det passer seg slik.

 

Er så enkelt å være "etterpåklok", og si at en burde gjøre det slik eller slik. Men når man står midt oppi det hele, så er det vanskelig å se signalene. Det viktigste er at du gjør noe med situasjonen nå. Tenk framover, tenk framtid. Er dette noe du kommer til å klare uten barnefar??

 

Valget om å beholde barnet eller ikke, er det kun du som må ta. Snakk med familien din. Kanskje de kan hjelpe til?

 

Huff skjønner du ikke har det så godt om dagen. Håper du finner ut av det. Lykke til

 

 

[Anonym bruker]

Huff, stakkars det. Men jeg tror ikke du skal skylde på deg selv at du ikke så det. Folk som har problemer med alkohol er ganske gode på å skjule det for andre. Når det gjelder å ta abort er det vel ingen som kan gi deg rådene men jeg ville nok tenkt på at du kanskje må finne deg i å møtte "dele" babyen, eller barnet ditt når den blir større, med en mann du ikke kan stole på og som har så mye problemer. Selvom han kanskje ville sagt at han ikke vil bry seg om babyen nå, så kan det jo hende at han faktisk gjør det om noen år. Kanskje bare av økonomiske grunner. Uansett vil jeg bare ønske deg lykke til!

[Anonym bruker]

Det er så utrolig greit å ha en plass å lufte tankene når det trengs.

Nå er saken klar!

Jeg skal beholde barnet å klare meg fint på egenhånd. Og hva bf anngår så får jeg ta det som det kommer.

Nå skal jeg bare se framover og kose meg over magen og at datteren min skal bli storesøster:)

Tusen takk som støtte og gode ord jenter.

 

Hilsen HI