jeg føler meg så utakknemlig....

[candyland]

egentlig er jeg kjempeheldig, jeg har ett fint hus, greit med penger, bil, fast jobb, en snill mann/superflink pappa og verdens nydeligste gull som jeg elsker overalt på jord!! alikevel er jeg så ulykkelig....

 

da jeg traff mannen min var jeg utadvent, solbrun og veide under 70 kg. etter att jeg ble gravid har vekta vært helt jojo, opp og ned 20 kg optil flere ganger. og nå veier jeg over 100 kg! hater kroppen min, ikke fungerer den som den skal og ikke ser den ut. ikke har jeg noe følelse igjen i underlivet heller, sex har jeg kun fordi jeg føler att jeg bør en gang iblant, men er ikke godt lenger... er trøtt og sliten og lat og føler ikke att jeg strekker til som mor. har vært hos legen, men han mente att jeg skulle gå hjem å trene og spise riktig , det var da den enkleste sak i verden. men det funker ikke sånn!! har prøvd alle slaks kurer og livsstilsendringer, men klarer ikke å holde meg til det, overspiser som en gris og føler meg deretter. mannen jobber offshore, og når han drar på jobb tømmer jeg alltid i meg alt jeg finner som er spiselig i hus... har ingen stoppknapp! kos er totalt fraværende, sambo virker totalt uinterresert i å ta på meg og susse på meg, han gjør det kun en sjelden gang i håp om få sex.... er sikker på att vekten min er skyld i alt, hadde ikke orka å tatt i meg jeg heller slik jeg ser ut.... men klarer ikke å få bort den store stygge kroppen min, og er bare totalt ulykkelig. skriker hver kveld når sambo er på jobb etter att guttungen har lagt seg, han er snart 4 år. vet att jeg har mye å være takknemlig for, men klarer ikke å være lad for det, for hele livet mitt dreier seg om mat og slanking....

[lille sprelle]

Det er vanskelig å ikke bli spydig. Jeg er utrolig misunnelig på deg som tydeligvis har helsa i behold til tross for at du prøver å ødelegge kroppen din etter beste evne.

 

Jeg anbefaler deg å oppsøke psykolog som kan hjelpe deg å ta fatt i årsaken til at du overspiser.

 

Lykke til!

[Rampongi]

Det må jo nesten være en grunn til at du gjør som du gjør, kanskje kan en terapaut hjelpe deg til å finne igjen livsgnisten og ikke minst finne igjen den sosiale blide jenta som bor inni deg et sted.

 

Masse masse lykke til!

[candyland]

hvorfor i alle dager skulle du være spydig? jeg gjør da ikke dette frivillig! og helsa er ikke bare, sliter med dårlig rygg, dårlige knær og konstant migrene. begge foreldrene mine er overvektige og sliter med alvorlige hjerteproblemer pga bl.a. vekta. jeg prøver da ikke å ødelegge kroppen min, har tvert imot gjort mange forsøk på å gå ned i vekt, men for hver 5 kg jeg har gått ned har jeg gått ti opp.

[Gjest]

vil gi deg en god klem candyland!!!

Synes du er modig som innrømmer at du har et problem, for det har du! Med deg selv, med selvtilliten din og i forhold til mannen din.. jeg tror mye av dette går i sirkel, startet et sted og avsluttes der det starter igjen.

 

Overspising er jo en slags trøst for deg, ikke sant ? Du er jo allerede så feit og stygg, så hvorfor ikke bare "skade" kroppen mer ved å dytte i deg! Forholdet ditt til din egen kropp og helse må først og fremst forandres. Tiltak må gjøres, men tror at du ikke klarer det aleine.. vær like modig neste gang du skal til legen, grin gjerne, la tårene flomme fra din ulykkeligste svarte del av sjelen.. for slik er vi mennesker, vi trenger en hånd og holde i når ting blir for vannskelig.

 

Om du elsker partneren din, og han elsker deg. Burde du gjøre han oppmerksom på dette, vise han alvorlighetsgraden. En samboer/ektefelle er ikke bare din sexpartner og sammarbeidspartner, det er også din beste venn!

 

Lykke til, kjære deg.

[Gjest Yunie]

Jøss for en frekkas her oppe. Håper ikek du jobber med mennesker.

 

HI, jeg tror du kanskje er deprimert og kunne hatt godt av å snakke med noen. Jeg vet alt om overspising, vekt og skyldfølelse. Det blir ikke bedre. Og du er nok veldig sliten i tillegg og trenger litt avlastning. Logg inn på nav.no og "min fastlege" og bytt lege- en slik lege kan du ikke ha. Forklar situasjonen. Man trenger litt mer opplegg enn "gå hjem og spis riktig og tren" - sånn er ikke vernde og det vet en god lege.

 

Lykke til!

[candyland]

det er lang ventetid på å bytte fastlege her jeg bor. sambo vet litt hvordan jeg har det, når jeg er deprimert stenger jeg meg inne og slipper ingen innpå meg, så da vet han att det bare er å holde seg unna. han er flink å motivere meg til å gå en del turer og trene, men egentlig skulle jeg vel hatt en lobotomi, for jeg vet att det er i hodet problemetet mitt sitter, selv om det er kroppen det vises på....

[Gjest]

Klart det er i hodet det sitter. Føler du deg misslykket til den grad at du beskriver lobotomi som en "utvei" ( skjønner du mener dratiske tiltak. ) Så foreslår jeg for deg at du rett å slett krever henvisning til psykolog fra fastlegen din så forklarer han i epikrisen han sender ut til psykiskteam hva det gjelder og hvor fort behandlingen burde settes i gang.

 

Jeg vet ikke om det er så ille som suicidal oppførsel, men det finnes et direkte nr man kan ringe som er forskjellig fra kommune til kommune om man sliter skikkelig. Det skal du finne på kommunens hjemmesiden evt.

 

Det er nå slik i Norge, trist som det er. At man må vre frisk nok til å være syk ofte.. Det kan være tøft å bli hørt, men råder deg til å stå på krava dine, selv om det i seg selv er utmattende.