Anonym bruker Skrevet 7. juni 2010 #1 Skrevet 7. juni 2010 må bare lufte litt tanker , vi har da ikke hatt det bra sammen på noen år. og etter siste konfrontasjon fra min side pga lathet osv. skulle han flytte (som så mangen ganger før) jeg tenkte greit jeg er ulykkelig uansett og nå får han stå for det. noe han ikke gjorde dagen etter. men da satt jeg foten ned og mente dette var best nå så fikk vi se.. er ikke dette det beste ? det er det jeg vil kjenner jeg, men jeg er jo glad i han og får dårlig samvittighet ovenfor han og barnet,selv om han er her mye ( småen har vel heller merket at det har blitt mer positivt her .. men ikveld skal vi altså prate ut, jeg vet han kommer til og sitte og spille på min samvittighet,men dette er rett av meg sant ?? for et dilemma, bare rot i hodet mitt nå, og han kommer snart
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2010 #3 Skrevet 7. juni 2010 Dersom du mener at det ikke funker mellom dere, er det nok bedre å gjøre det slutt. Bedre å ha foreldre som kan samarbeide sammen, enn to som har prøvd for lenge, og bare krangler. Mini har det bra når dere er lykkelige! Lykke til!!
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2010 #5 Skrevet 7. juni 2010 takk takk. trengte bare få det bekreftet , siden det bare er surr i hodet mitt nå. huff..
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2010 #6 Skrevet 7. juni 2010 Hadde som sånn deg også for noen år siden. Gikk fra han fordi han var lat, ikke hadde han jobb, så jeg måtte passe på tre barn istedenfor to føler jeg, men vi er venner i dag og har greit samarbeid. Hvis du føler deg innestengt, kvelt, tom osv., så gå fra han. Ikke la han bestemmer over livet ditt. Det er du selv som bestemmer over livet ditt og fremtiden for deg og barnet. Men snakk sammen og kom til enighet. Kanskje vil en familieterapeut hjelper dere? Skulle dere gå fra hverandre så er det beste å prøve å være venner. Det er det beste rådet jeg kan kommer med. Jeg prøver å være venn med barnefar, inviterer han på middag noen ganger og turer for barnas skyld. Selv om han kan være egoistisk noen ganger, men det viktigste tror jeg at barna blir kjent med faren sin og får ser hvordan han er, istedenfor at du skal fortelle dem det og må kanskje pynte litt på historien så ikke de blir såret eller noe... Ønsker deg lykke til uansett hva som skjer.
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2010 #7 Skrevet 7. juni 2010 fikk tårer i øynene nå. det er akkurat sånn jeg føler det. men har igjen så mye samvittighet at viss han vil mer nå så blir det uutrolig vondt vi har allerede vert bestevenner siste uka nå etter det ble slutt. han har sovet litt hos venner og litt her, pga barnehagestreik og jobben min. tuusen takk for inlegg prøve og oppdatere senere..
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2010 #8 Skrevet 7. juni 2010 Da vil jeg anbefaler dere at dere tar pause bare for å se an (det gjorde jeg og barnefaren). Det er alltid trist med brudd, men det er bedre å gå i fra som venner enn uvenner. Da jeg gikk fra barnefaren, så fikk jeg også dårlig samvittighet, men etterhvert så gikk det over ettersom månende går og nå er det 2 år siden vi gikk fra hverandre og fortsatt så er vi venner og har bra samarbeid. Selvfølgelig finns det dager jeg synes han er en stor dust, men sånn er alle menneskene. Ingen er perfekte. Kom med oppdatering og fortell hvordan det gikk, Håper det vil gå bra med dere om det blir brudd eller ikke...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå