Noen som sliter med mindreverdighetskomplekser?

[Anonym bruker]

Sliter med mindreverdighetsfølelse, har gjort det siden jeg var barn pga ulike ting.. Jeg har nå 2 barn og mann og har det fint med dem, men jeg har slitt mye både fysisk og psykisk. Er i en god periode nå. Har vært hjemme siden jeg fikk eldste, har lite arbeidserfaring. Har ikke noe "skikkelig" utdannelse utover videregående, ble syk da jeg startet høyskoleutdannelse som 20-åring og måtte avbryte. Men har nå søkt igjen noen år senere.. håper det lykkes denne gangen.

 

 

Jeg har en lang og innviklet fortid, som innebærer mobbing, utestenging, alvorlige spiseforstyrrelser og innleggelser, depresjoner, sosial angst, psykisk syk mor (alvorlig grad), dødsfall i familien, osv..

 

Mine venninner har alle faste jobber de har hatt i årevis, stort hus, lappen (har prøvd å ta den men gikk ikke så bra pga angst), bra økonomi osv.

 

Selv eier vi et enkelt rekkehus, jeg har ikke lappen, ikke jobb, ikke selvtillit..ikke penger til noe ekstra. Skal begynne på utdannelse nå. Føler meg rett og slett litt mindreverdig! Er heller ikke en person som snakker om problemene mine, så for alt jeg vet tror folk jeg bare er lat..

 

For hvert år som går blir denne følelsen bare sterkere..

[Anonym bruker]

Av og til har jeg mest lyst å grine når jeg har vært på besøk hos folk. Men utad er jeg alltid smilende og fornøyd.

 

HI

[Anonym bruker]

Neimenkjære deg da.

 

Sånn kan du jo ikke gå rundt å føle på. Får du noe hjelp, samtaler med noen?

Hva med et kurs i noe du synes er spennende, en hobby eller lignende. Noe som er enkelt.. type strikking, rafting, eller hv du nå enn liker. Når man mestrer selike ting får man iallefall litt selvtillitt og et kick. Jeg gjør i allefall det.. altså; jeg får ikke kick av å strikke, men jeg nevnte det som eksempel.

 

Selvitillitt er så viktig, men kanskje må du senke ambisjonsnivået ditt litt og si til deg selv, at denne uka skal jeg mestre xxxx.

Uka etter noe som er litt mer spenstig osv.

Men det er også viktig at de i rundt deg er positive og gir deg litt ekstra ros.

Jeg og sambo driver faktisk å innfører at vi skal si en rosende ting til hverandre hver dag.

Det er viktig å føle at man er viktig for noen

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har gått til psykolog før i flere år, men går ikke nå. Jeg tror at det å få til den utdannelsen hadde hjulpet mye på selvtilliten min, da jeg alltid har vært skoleflink. Det er på en måte noe jeg kan. Den som kunne fått litt positiv tilbakemelding ja, det kunne jeg virkelig trengt av og til:)

 

HI