Jeg er i mål!! :D

[LittLykkelig]

Fikk veldig kraftige rier klokken 01.00 natt til fredag 4. juni. 3 på rad med 9 minutters mellomrom. Den tredje utløste at vannet gikk, en syk følelse! Jeg kjente plutselig det rant ut av skjeden, og sprang på badet mens det dryppet over hele leiligheta. Vannet var helt klart med bittesmå hvite prikker.. Fikk helt sjokk og gråt, ble redd og ringte føden. Hun spurte om hodet var festet og jeg visste ikke det. Derfor måtte jeg inn for kontroll sa hun. Jeg tok med bagen og samboer og alt, for jeg skulle IKKE tilbake hjem.. Hehe. Riene ble mye hyppigere og sterkere i løpet av den 10 minutt lange drosjeturen. Måtte sitte på et håndkle og bindet ble gjennombløtt på turen.

 

Da jeg kom inn ble jeg tatt godt imot her på Ullevål. De sjekket bindet mitt og fostervannet var normalt. Hadde jææævli vondt allerede da og angret på at jeg var gravid! (Sorry men jeg er ærlig..) Hun sjekket åpning, noe jeg syntes var veldig ondt for jeg fikk en ri imens.. Hodet var ikke festet og jeg hadde bare 3 cm åpning. Holdte på å dåne, hadde håpet jeg hadde 10 etter å ha hatt rier hele torsdagen hjemme. Fikk ikke lov å bevege meg under riene, pga de var redd navlestrengen skulle skli fram foran hodet til barnet. DET var det verste for meg. Å ligge fast på rygg med så intense smerter. Har sett på skjema over fødsel at alle mine rier var "gode" i begynnelsen (altså effektive og sterke) og jeg skjønner at det var vondt allerede da klokken halv 4 om natten. Vrei meg sånn av smerte i 3 timer for en skarve cm til åpning. Lystgassen tok litt av toppen, men jeg ble kvalm og kastet opp. Følte meg dessuten drita full, og var ikke tilstede i 7 tida. Klarte ikke å forstå hva de spurte meg om og snakket masse vas. Trodde flere ganger jeg skulle dø faktisk. Og mye av dette skyldes nok det psykiske at jeg kun hadde 4 cm med så vondt over mange timer.

 

Jeg trygla jordmor om epidural (noe jeg ikke ville ha på forhånd hadde jeg bestemt..) med tårer i øynene. HELDIGVIS fikk jeg det! Vet dere, jeg ble smertefri. Med en gang. Han satte den (noe som var litt ubehagelig bare) mellom klokken 7 og 8 om morgenen, og jeg var i drømmeland! Kroppen var nummen, kjente bare at magen strammet seg for hver ri og at det lakk fostervann. Riene stoppet ikke opp og lå på god lenge, så ned til medium. Fikk drypp på slutten fordi de ville begynne å presse. Lå smertefri og lykkelig med åpningsrier fram til klokken halv ett på formiddagen. Fikk sove, kosa med samboer, snakka med de fantastiske jordmødrene og var overlykkelig over å unnslippe smertene. Angrer ingenting. Jeg og min samboer fikk en nydelig fødsel og babyen var ikke stressa en eneste gang. Lå i over en time med 10 cm åpning, så jeg er glad jeg ikke kjente de riene.. Kjente bare litt bæsjenød helt fram til pressinga begynte. Men DA ble det heftig.. Jeg presset til den store gullmedaljen, men han sank litt inn igjen etter hvert press. Stor gutt.. De stod med hele handa inn og forsøkte å hjelpe han ut. Det var et rått helvete med smerte når hodet nærmet seg utgangen og jeg synes de var litt dårlige med å estimere gjenstående tid. Fikk hele tiden følelsen av at det var så lenge igjen, så til slutt presset jeg som en urkvinne med tilsvarende brøl. Tror de fikk litt sjokk, for han kom plutselig mye fortere med de pressa! Hehe. Samboer gråt når jeg vrei meg og hylte sånn, men jeg så kun inn i øynene på verdens herligste jordmorstudent som var fantastisk mot meg. (ei jente altså.. Hehe). Plutselig når jeg trodde jeg skulle gi opp, så var hodet ute. Så kroppen i et svipp. Så en ganske blå men nyyydelig gutt langt der nede som gråt tappert. Det var et stort øyeblikk. Ubeskrivelig. Han ble lagt til brystet mitt og da var jeg solgt.

 

Leon Mathias var 3838 gr og 51 cm når han kom. Vi er på hotellet på Ullevål enda og må bli ei natt til pga gulsott. Skuffende, hadde sett fram til å komme hjem. Mye som skjer her, stakkars guttens søvn blir avbrutt hele tiden av kontroller, vaskehjelp, amming osv. Ser fram til å få hvile hjemme bare vi 3. Har sovet kun 12 timer på 3 døgn. Han plages med kvalme og luft, og jeg plages jævli med amming. Gråt i sted fordi jeg får så mange forskjellige instruksjoner av jordmødrene. Alle sier forskjellig. Og de drar og sliter i puppene mine mens ungen hyler. Det er heftig. Klarer det kun når de ikke er tilstede. Så amming har for meg vært største utfordring. Men det begynner å bli bra nå. Det skjærer i morshjertet at de hele tiden sier jeg må amme mer, han trenger mat. Jeg gjør så godt jeg kan og føler meg som et piska skinn. Men håper vi får dra i morgen. Og forresten folkens, han er verdens vakreste barn. Helt objektivt selvfølgelig.. Sånn, nå har jeg endelig fått låne pc og oppdatert dere, skal opp til min lille blomst nå. Savner han allerede. Har en ting å si om fødsel og egentlig svangerskap generelt: ikke bekymre dere for mye om ting på forhånd. Man klarer aldri å forestille seg hvordan det blir før øyeblikket er der. Det ser jeg nå. Epidural for eksempel, ble min redning. Enda jeg hadde brukt tid og krefter på å bestemme at det skulle jeg ikke ha. Hadde også brukt tid på om jeg ønsket å amme, om jeg skulle kjøpe ammepumpe osv. Ta heller alt som det kommer. Og klarer jeg å amme (med min brystvortefobi) så gjør nok mange det. Men ta ting som de kommer.. Takk for meg, sees på dinbaby.no!

 

Klem fra meg som akkurat har fått ta del i det største, mest sjokkerende, rå og ubeskrivelig HERLIGE i livet

[LittLykkelig]

hadde forresten termin 9.juni og han kom til verden fredag 4. juni klokken 13.43 etter nesten 1 døgn latensfase og 12 timers aktiv fødsel..

 

PS: UBESKRIVELIG digg å få kroppen tilbake!!

[juli83]

så utrolig flott du skriver! (Er på besøk fra juli klubben

Det er så stort å høre fødeselshistorier fra førstegangs, det gir en viss trygghet og jeg skjønner at vi er mange som ikke vet hva vi går til og hvordan opplevelsen blir. Lett å planlegge for mye som du sier.

Jeg prøver å ikke tenke for mye på selve fødselen, det som skjer det skjer jo uansett, og jeg kan ikke gjøre så veldig mye med det.. altså jeg vil ikke bruke for mye tid på å bekymre meg, jeg må jo igjennom det!

Synes det var veldig bra å høre det du sa om epidural. Er midt i en debatt med meg selv om jeg burde være helt motstander av å ta det eller om jeg vil ha det som en mulighet hvis smertene er langvarige og ekstreme. Man vil jo gjerne ha en god opplevelse av fødselen også, og det høres ut som det lettet mye av smertene for deg og at du klarte å ha det litt bra underveis også, det er jo så viktig!!

 

Kos deg med prinsene dine og takk for nyttig innlegg

 

 

[LittLykkelig]

Takk! Og legen sa forresten at epiduralen ikke gikk til barnet.. Hvis jeg husker rett. Barnet har det i allefall supert og var ikke stressa et sekund Ikke var han dopa heller.. Hehe. Og ikke bry deg om hva andre sier. Prinsipper er dumme og begrensende. Og jeg er forresten veldig motstander mot dop.. Men denne gangen angret jeg ikke. Har heller ikke fått bivirkninger

[LHN]

gratulerer så masse med en liten gutt. har termin 27 juni så er nok ikke min tur enda.. fødsel er så spenndene og er veldig nyskjerig på hvordan det blir denne gangen har en gutt fra før av og han kom for tidlig men ser ut til at denne blir her litt lengere.. håper ammingen blir bedre etter vært jeg ammet men tok litt tid og komme igang fordi han hadde gulsot og født for tidlig.. jeg brukte skjold i starten men klarte og få vent den av etter vært.. lykke til

[Bennylure♥]

Gratulerer så mye med prinsen:)