Nok et "Når melde barnevernet"-innlegg:

[Tommage♀♂]

Noen som husker innlegget mitt om naboungen som malte bilen min (og 2 andre naboers) + hus og bod-dører med hvit husmaling?

(http://www.dinbaby.com/forum/thread/141839047)

 

Mindre enn en uke etter den hendelsen fant jeg noen salige riper i bildøren min, og avslørte naboungen ved å spørre om det var stein det brukte når det pyntet bilen min. Neida, det var en pinne...

 

Denne ungen og et eldre søsken er temmelig merkelige, og finner på ramp i tide og utide. Yngste skal begynne på skolen til høsten, men ringer gjerne på døren her klokken 20.30 på en hverdag. Dette skjer hos andre naboer også.

 

I dag kom den yngste på døre her klokken 19, og mine barn sa at de skulle legge seg. Men ungen ville ikke gå, og hadde åpenbart noe på hjertet. Foreldrene har gått fra hverandre og mor flyttet nå i helgen, så jeg har jo forståt at dette er et rop om oppmerksomhet (virker ikke som om de får det hjemme, de er jo ute på selvstyr hele dagen) Siste mann som blir hentet i bhg selv om mor ikke jobber, og etter barnehagen og middag er de ute til leggetid. Og etter det også i grunn=/

 

Men hvertfall så kom det frem at ungen skulle til moren i moren. Skulle bli hentet en gang av mor i bhg, en gang av far, en gang av mor osv. Og av og til 2 ganger av mor og 2 ganger av far, for det hendte det gikk i kryss og tvers.

Videre fortalte dette barnet at det var redd faren, for av og til så brølte han så høyt inn i øret på barnet at det ble redd, og ville da heller være hos mor...

 

Hva synes dere om denne saken?

[Anonym bruker]

Tenker det er noe jeg godt kunne sagt som liten for å få oppmerksomhet på en kjip dag.

Jeg sa til og med til nabokjærringa da hun så meg med skrubbsår på knærne at mamma slo meg for da visste jeg at jeg fikk gotteri.

 

 

[Tommage♀♂]

Ja jeg vet jo hun lyver mye, men dette så ekte ut. Og hva om det er ekte og jeg avfeier det med oppspinn?

 

Snakket med en annen nabo her, og hun hadde tenkt samme tanke ang bekymringsmld...

 

Jeg synes jo delv det er litt for tynt til å ringe barnevernet, men amtidig har jeg hørt så mye fra andre om disse ungene, så det er jo allmenn kjent at de er spesielle.

[Tommage♀♂]

Masse skrivefeil her, beklager

[Gjest]

For det første ville jeg tatt meg tid til å høre på barnet, gjort barnet oppmerksom på at du er der for å lytte til barnet. Spørre noen spm som man kan lese mellom linjene på. Fks: "pleier pappa å gjøre deg vondt når han er sint" oppfølgende spm "hva pleier pappa å gjøre" som regel vil barn som blir mishandlet kunne gi ganske beskrivende fortellinger om hva som foregår under mishandlingen, selvfølgelig med barneord.

Fortell barnet at om hun/han noen gang er redd igjen for pappa, kan barnet komme til deg.

 

Jeg vill nok følgt godt med på oppførselen til dette barnet og en tlf til BV skader ALDRI.

[Tommage♀♂]

Takk, det skal jeg gjøre=)

[Anonym bruker]

Synes du kan kontakte barnevernet for råd, følg magefølelsen.

[Ugl@]

Var ikke meningen å være anonym.

 

[Anonym bruker]

Du må IKKE spørre barnet om pappa mishandler o.s.v. Skulle det bli en sak utav dette, og det kommer frem at du har spurt barnet om sånn, så kan det gjøre at hele saken blir henlagt. For da er det plutselig fare for at du har puttet ideen oppi hodet til barnet. (fikk streng beskjed da jeg skulle bli barne- og ungdomsarb.)

 

Ta en tlf til BV, og spør om råd, som Ugl@ sa så fint her.