Kort fortalt; Hva gikk Miriam saken ut på?

[Anonym bruker]

?

[Anonym bruker]

Hun prøver å fortsette med å leve selv om hun mistet sin nyfødte jente. Det falt ikke i smak hos visse dibbere. Derfor ble hun hengt ut her med link til bloggen. Helst skulle hun ha brukt de neste fem årene med å stenge seg inne og gråte.

[Anonym bruker]

Huff, det var forferdelig. Det finnes vel ingen ting værre en å miste sitt barn.

[Musemor med tre søte små]

Å herre min dag så teit.

Tommelen opp Miriam.

Dersom hun klarer å prøve å leve et mer eller mindre "normalt" liv etter å ha mistet et barn, må hun være utrolig strek.

Men det betyr _IKKE_ at hun ikke sørger. Hun sørger nok like mye som alle andre som har mistet et barn.

 

Stå på Miriam.

Gjør det som føles riktig for deg.

 

Stor klem

[Anonym bruker]

Vi sørger alle forskjellig. Det er vel heller ingen lov som sier at en MÅ sørge?

[Anonym bruker]

DIB-Loven sier mye om mangt. Bland annet om det å sørge:

 

Når man sørger skal man sitte inne hele tiden. Man skal gråte masse, gå ned i vekt og dyrke sorgen på alle mulige måter.

Man skal aldri le, vise seg ute, drikke alkohol eller danse. Man skal leve som en læstadianer med gardiner og tv.

 

Det sier DIB-Loven om sørging

 

 

[Anonym bruker]

Ler. Dib skulle kommet ut med lovsamling!