Den vondeste opplevelsen i hele vide verden er..

[Anonym bruker]

..å ikke få anerkjennelse og respekt fra sin egen mor.

At din mor hakker på deg og mener at du er dum, i ordets rette forstand. Og at hun og resten av familien egentlig ikke vil ha så mye å gjøre med deg lenger..

 

DET er en sorg og psykisk smerte som jeg kjenner på hver eneste dag.

[Anonym bruker]

Men kjære deg da.

Tenk og si til deg selv at du er akkurat sånn som du skal være og akkurat bra nok. Du fyller deg selv på langs og tvers. Fine du, ikke bry deg om sånt. Vet at det ikke er så lett altså, men om du starter dagen med å si til deg selv at den gjengen skal man ikke høre på og gjerne lag en liste over ting du er fornøyd med som du har skapt eller egenskaper du har som du gjentar til deg selv, så siger det nok inn i skallen din etterhvert. Jeg jobber litt med det samme selv.

 

Høres jo teit ut med en sånn liste, men om ingen roser deg, så får du gjøre det selv og veldig få mennesker blir elsket om de ikke først elsker seg selv.. sånn bare for å ta med en kjip klisje

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg har prøvd i lang tid nå å endre meg selv, bare for mammas skyld.

Men jeg er ikke lykkelig da, og det jeg gjorde var bare for å glede henne.

 

Hvem er det som velger bort sitt eget barn? Hvem er det som klarer å skyve unna sitt eget kjøtt og blod bare fordi barnet ditt går andre veier enn det du skulle ønske selv?

 

Hva slags mor setter dine søsken opp mot deg, og får dem til å tro at søsteren deres er "ødelagt"?

 

Nå, etter jeg fikk barn, så har livet mitt fått en helt annen betydning. bare synd at hun ikke får oppleve hvor god min mor kan være bare hvis hun VIL og orker.

Nå konsentrer jeg meg om barnet mitt og samboeren min, og livet er herlig, helt til tankene om min familie der hjemme som ikke vil ha meg..

[Anonym bruker]

Disse tankene vil nok komme til deg uansett hvor bra du har det der du er nå. Men la de komme og si til deg selv at nå kommer dem og det er ok. Gi deg selv et par minutter til å gå gjennom dem og legg de til side. Etterhvert må de jo bare blekne, ettersom livet går fremover med den nye fine familien din og livet bare blir bedre og bedre? Det håper jeg iallefall, både for din og min del.

Jeg er kjempeflink selv til å kverne på slikt gammelt gørr, men det virker ofte negativt inn på meg og det vet jeg jo. Det er jo som du sier vanskelig stenge av tankene.

Men la deg som sagt komme og la de gå igjen og lag deg et godt fint minne du kan dra frem når disse fæle tankene er over

 

Lykke til!