Har dere felles familiebil, eller hver deres??

[Anonym bruker]

Jeg og en eks har begynt å finne tonen igjen, men vi er uenige i en hel del ting som jeg syntes er vanskelig for at vi skal utvikle forholdet videre. Vi har det veldig fint sammen, men det er når det kommer til det praktiske i hverdagen at problemene oppstår.

 

Vi har hver vår bil, og han mener at hvis vi skal bo sammen så skal vi fortsatt eie hver våre biler. Dvs at jeg IKKE får låne hans bil, med mindre jeg kan begrunne det godt!! Han argumenterer med at jeg har min bil... så da får jeg bruke den.

 

Min argumentasjon er at det ikke nødvendigvis er bilen i seg selv som er det største problemet, men prinsippet om at det ikke er snakk om "mitt og ditt". Når jeg og datteren vår skal på fjellet i sommer hadde det vært praktisk med stasjonsvogn, så vi kan ha med oss sykler!! Han kan låne bilen min når han skal på jobb (det tar fem minutter). Men han må bruke mange uker på å svare meg på det...

 

Er jeg urimelig som øsnker dette? Han betaler jo for sin bil så jeg kan ikke si noe på det. Men som kjærester mener jeg man må ønske hverandres beste og hjelpe hverandre uten å føle at det blir en plikt! Det er et forhold jeg ikke kan klare å leve i...

 

Håper noen tar seg tid til å svare. Hvordan ville dere løst det? Jeg har foreslått at vi kan kjøpe en familiebil sammen og en ekstra bil... men det vil han ikke :S

[Anonym bruker]

Han har sikkert ikke tenkt over saken og sett det fra din vinkel egentlig, kanskje han er litt umoden, men si det er greit, og håp på at det er hans bil som det blir noe galt med først, og om han da spør om å få låne din bil, så svar han på samme måte som han svarte deg.

Dette argumentet med at han har stajonsvogn og at det blir bedre med tanke på sykler, synes jeg er det dumt argument, kjøp et sykkelstativ, og problemet er borte.

 

Om dere får barn sammen, hvordan stiller han seg til det?

Jeg mener nå at når man får barn sammen må man dele på alt.

Vi har også hver våre biler, men når det er noe galt med hans bil, så kan han godt ta min bil og omvendt.

Vi bruker hans bil på langturer fordi den er litt større og har bedre plass. Min bil bruker vi stortsett på by kjøring fordi den bruker minst bensin på småkjøring.

 

Om jeg og en av ungene skal på langkjøring alene, så tar jeg selvfølgelig hans bil. Eller om han skal ned å handle uten at jeg er med så tar han stortsett min bil.

[Anonym bruker]

Vi har egentlig to biler. Som oftest blir det til at vi bruker hver vår, men ingen av oss har problemer med å bytte en gang i blant.

Min er utlånt til svigersdet siste året, men nå skal jeg snart ha den tilbake. Det er en typisk konebil, og den skal samboeren min nå bruke til og fra jobb. Det er fordi den andre(stasjonsvogn) er mer praktisk i forhold til å ta med seg barn i. Bedre plass til vogn bl. a. Det er samboeren min sitt forslag at han bruker den. Jeg hadde ikke hatt noe i mot å kjøre "min", skulle alltids ordnet meg både i forhold til vogn og barnesete.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar:) Fint å få inn noen synspunkter.

 

Mitt ønske er vel at den dagen vi kansje flytter sammen så må jeg vite at han er villig til å hjelpe meg. Av tidligere erfaring så har jeg nemlig måtte spørre mamma om å låne bil, enda hans står nede på jobben uten at han har brukt den! Jeg mener at han må stille opp og hjelpe til da, og at jeg må slippe å spørre andre i familien..

 

Vet ikke hvorfor dette har blitt et så stort problem for meg. Men etter å ha vært sammen i godt over ett år så han jeg kun lånt bilen hans 1 gang!!! og da måtte jeg be pent, fordi bilen min skulle på verksted. Jeg blir såret når han ikke viser interess over å hjelpe meg, og til og med når jeg trenger det så må jeg "mase" om å få lov Da mister jeg lysten til å spørre!!

 

Jeg syntes det bør falle seg naturlig at man tar den bilen som er best der og da, uten å måtte krangle om det til en hver tid.. Men han vil virkelig ikke låne bort bilen sin:S

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

"dytt"

[Anonym bruker]

Skal dere flytte sammen er det naturlig å være sammen om utgiftene, også bilutgiftene. Det er naturlig at begge som trenger bil har bil. Har han et spesielt forhold til bilen sin, så får han dekke den utgiften selv, av hobby budsjettet sitt.

Så lenge du også har tilgang til en bil, for deg og barnet, så må han kunne få ha gliset sitt i fred, men da bør han dekke ekstra utgiften selv.

Men så lenge dere bor sammen og trenger en bil i hverdagen, en familiebil, så må han være med å dekke den utgiften.

Tar forbehold om at det er vanskeligere å dele økonomi og utgifter om det er særkullsbarn inne i bildet. Om du har særkulls, og behovet for bil kun/mest knytter seg til det barnet bør det ikke være slik at han betaer for den bilen.

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Er det en veldig spesielt utseende bil? Som han har stylet og ordnet masse på?

 

Vi har hver vår bil, men de blir byttet på sånn i dann og vann med hvem som har minsten (i forhold til vogn og sete), om vi skal ha tilhenger, kjøre langt, rett og slett etter behov. Jeg har ingen problem om at han tar min bil, som er ganske ny, eller han med at jeg tar hans.

[Anonym bruker]

Han har ingen spesiell bil, en helt vanlig allminnelig bil....

 

Skjønner ikke helt hvorfor dette plager meg... men vi har hatt ett opphold nå, og prøver å få ting på plass...

 

Hvis han ikke er villig til å låne bort bilen sin så vil jeg heller ikke satse på noe forhold med han. Det er flere grunner til det, men først og fremst vil jeg ikke ha en mann som ikke vil dele med seg. For meg er det nemlig en måte han kan vise at han er glad i meg på.. Hvis bilen hans er viktigere enn meg føler jeg meg ikke mye verdt :S Og det godtar jeg ikke =)

[Anonym bruker]

Jeg tror sånne ting er grobunn for et dårlig forhold.

 

Forøvrig har vi hver vår stasjonsvogn, begge er kjøpt etter at forholdet ble inngått. Jeg bruker hans om det er lite diesel på min, eller om han har baksetet fritt for barneseter og jeg ska ha med noen på noe. Når vi skal på langtur bruker vi alltid hans, av uviss grunn. Sikkert fordi når vi kjører hans bil så kjører han.