Noen andre som har en flott mann som vil inkludere og viser respekt?

[Anonym bruker]

Ja,jeg har funnet meg en mann.Han har 2 barn fra et tidligere forhold,jeg har 2 fra et tidligere forhold,og sammen har vi fått ett

 

Det fynker greit,men travelt med mange barn i hus..

 

Vi snakker ofte om ting når det gjelder barna,og vi prøver så godt vi kan å ha felles regler og struktur.

Problemet kommer til bio mor,som ikke har værken grenser eller irettesetting hjemme hos seg.Der tar de små barna ansvar selv...

Dette har gjort seg utslag i frekkhet,raserianfall,og veldig aktivitet hos barna.Den yngste ser opp til den eldste...

 

Vi prøver så godt vi kan å få dem til å høre etter,men det ender med at sambo må heve stemmen kraftig,for at de skal skjønne!!

Han er også veldig klar på at her i huset bestemmer både han og meg(som han kaller mamma her) Og at de(barna hans) skal vise like mye respekt for meg som for han.Det syns jeg er positivt,når jeg her leser om alle som har vært så uheldige...

 

Det jeg synes kan være tøft til tider,er når jeg selv skal snakke alvor til dem..for jeg vet ikke hvor langt jeg kan gå...Flere som kjenner seg litt igjen?

 

[Gjest Antarctica]

Dere skal ha et gjensidig kjærlighetsforhold i bunnen før du kan begynne å være the bad cop, sier Jesper Juul. Så bygg forholdet på de positive tingene først, før du kan starte med å være streng.

[Anonym bruker]

Etter min erfaring kan man aldri snakke strengt til stebarna. Det kommer tilbake og biter deg i ræva akkurat når man føler man har etablert et godt forhold.

 

[Gjest Antarctica]

Jamen, det er jo nettopp poenget mitt. Du må etablere det gode forholdet først. Hvorfor skal de gidde å ta i mot irettesettelser av en person som de ikke har noe forhold til? (Jeg husker så godt min egen pripne onkel. En surpeis, for å sitere bror min, Han drev og skulle oppdra på folk med det samme de kom inn døra. Oss nevøer og nieser, diverse nabobarn, samt sin yngste svigerinne!)

[Anonym bruker]

hvis stebarn prøver å overkjøre og ikke oppføre seg, så må man som stemor/far ha lov å si ifra at nå er det nok, det er barn, og barn skal ikke ha retten til å gjøre som de vil. trenger ikke være så forbanna strengt, bare men sier det på en bestemt måte, som får barna til å forstå at dette er ikke akseptert. en viss kontroll må man ha, spes hvis barnefar feks ikke er i nærheten, og ikke kan ta til snakket selv. min sambo sier til sine barn (jeg har ingen) at når de er hos ham, er det han og jeg som bestemmer og det har de og innrette seg etter, hvis ikke går alt over stokk og stein. =)