Lurer litt på om jeg overreagerte..?

[Anonym bruker]

Var i begravelse i går, og når vi kom inn i kirka sitter x'en tim min mann der. Vi visste ikke at hun skulle dit, trodde barna skulle sitte på med en onkel. Hun kjente ikke den som var død, men ungene gjorde det, så hun valgte vel å følge de. Og det er jo helt greit og forståelig.

 

Etterpå var det kaffe i et hus i tilknytning til kirka. Vi er tre svigerdøtre/døtre i familien, hun ene har nettopp født, hun andre har en brukket arm. Jeg er frisk og rask og så for meg at jeg skulle bidra med opprydding, vasking, barnepass og annet som trengtes. Men før jeg rakk å komme i gang hadde min manns x startet oppryddingen. Jeg ble så paff at jeg ikke følte for å bryte inn, hun var i høygir og styrte rundt, og siden det tross alt var begravelse valge jeg og min mann å gå ut i bilen.

 

Så oppdager vi at hun "henger seg på" resten av familien og drar hjem til svigerfar for en påtår og skravling. Altså dit hele resten av den nærmeste familien skulle. Da valgte vi å kjøre hjem heller, både jeg og min mann fant ut at det ble for rart.

 

Hun har to barn med min x, men de var aldri gifte, og heller ikke samboere (dette er "store" barn).

 

Er det normalt at x'er henger igjen i familien lenge etter at forholdene er over?

[Anonym bruker]

Må rette litt, hun startet med servering og fortsatte med opprydding, altså var hun "i drift" stort sett hele tiden med unntak av akkurat når vi spiste kake.

 

Og det at vi gikk i bilen, det var etter at folk hadde begynt å bryte opp, så det var ingen som lot seg merke av det.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke hengt meg opp i det. Hvorfor skal det være så vanskelig å være i samme rom som sin eks, og i allefall når de har barn sammen.

 

Jeg er i hvertfall glad mine foreldre klarer det selv om de er skilt. Hadde blitt stusselig uten begge de i min konfirmasjon, bryllup og dåpen til mine barn.

 

Syns dere overreagerte veldig. Du kunne jo steppet inn og hjulpet dama, men neida du stod der å var paff siden hun er eksen til din mann og da mener du tydligvis hun ikke har noe rett til å være en del av familien. ENDA hun har to barn sammen med din mann. Jeg lurer siden du skriver, de var ikke gift en gang, hadde det vært anderledes hvis de hadde vært det?

 

Når det har vært noen som har dødd i vår familie har det ofte kommet mennesker som ikke kjente avdøde, men noen i familien. Er godt å se at mennesker bryr seg om deg og kommer å hjelper når familien er i sorg selv om de ikke kjente avdøde, så er det godt å få ekstra støtte.

[Anonym bruker]

Nå må du slutte å tulle og være sær! Hun henger seg da ikke på. Det er jo familien, og besteforeldrene, til hennes barn.

 

[Anonym bruker]

Ja, du virker sær, hi.

[Anonym bruker]

Ikke sær, forstår godt at dere reagerte. Hun hadde ingenting der å gjøre og dere kunne selv tatt dere av barna.

[Anonym bruker]

Ville heller tenkt at hun hjalp til netopp fordi hun ikke hadde et personlig forhold til den døde, og derfor følte at dere andre skulle få sjangsen til å sørge. Skjønner heller ikke hvorfor det skulle være et problem at hun ble med videre hvis barna hennes ble det. Kan jo hende barna ønsket å ha mamma der. Og hun er jo tross alt på en måte en del av familien hvis de har felles barn og da er det viktig at man har ok kontakt med barnas familie. Hvorfor føler du henne som en trussel hvis de aldri var sammen og det er lenge siden?

[Anonym bruker]

"Hun har to barn med min x, men de var aldri gifte, og heller ikke samboere".. Hun har to barn med eksen din ?

[Anonym bruker]

Her føler jeg for å svare...

 

Jeg er i denne situasjonen om kort tid. Vi var aldri eller gift, men skal ha barn sammen om 2 uker. Han har gått tilbake til en eks og hun blir nødt til å forholde seg til meg og barnet.

Det samme gjelder hans foreldre og søsken, nettopp fordi jeg er mor til hans barn.

 

Tenk deg hvor rart det ville blitt om mor skulle holde seg helt unna, men barna skulle vært en naturlig del av familien. Barn merker sånt og ville kanskje syntes det var rart, kanskje ikke forstått hvorfor mor må holde seg borte fra deres familie.

 

Når det er barn inn i bildet, er det mer naturlig at hun også er endel av den familien. Så her må dere bare godta og for all del, ikke vis at dere ikke setter pris på henne. Hun er tross alt barnas mor

[Anonym bruker]

Da noen i min familie døde for litt siden spurte min ex om han skulle bli med, han har sine problemer å slite med så jeg sa han fikk gjøre som han følte for selv. Om han ikke orket så var det helt greit. Vi har to barn sammen, og vi har ett godt forhold sammen. Han valgte å ikke komme siden han syns begravelser er veldig triste, han ville ikke vise dette for ungene. Han blir veldig satt ut for å si det slik. Men farmor og farfar kom, noe ungene satte veldig stor pris på, jeg også.

 

Det kommer nok begravelser i hans side av familien snart, og jeg kommer nok til å dukke opp der. Ikke for min egen del, men for våre barn. Jeg vet mine barn har veldig mange spm, og takler slikt veldig forskjellig. Far har ikke så mye kontakt med barna sine, så han kjenner de ikke slik desverre. Så om jeg bare sitter bakers eller om jeg sitter sammen med familien og mine barn er det samme for meg, men jeg vet at jeg må få med meg hva som skjer slik at jeg kan bearbeide sorgen og opplevelsen med mine barn etterpå. Siden far ikke takler dette selv, klarer han ikke å hjelpe barna.

 

Men jeg har ett kjempe godt forhold til min tidligere familie, mine barns familie så jeg tror ikke noen synes dette er rart. De er fortsatt min familie siden det er mine barns familie, de blir invitert på lik linje som mine foreldre, og jeg har ett ganske likt forhold til min ex-svigermor som min egen mor. Det var ex-svigermor som var hjemme hos meg her om dagen for å passe på hun som var hjemme pga planlegginsdag i barnahagen, og ventet på førsteklassingen skulle bli ferdig på skolen.

 

Her i vår familie setter vi barna først og deres behov. Barna får bestemme hvem de vil ha med seg på de fleste ting, om det er mulig. Om det er mor, far eller stefar. Her har far og stefar vært sammen på forskjellige ting, og de sitter ofte og tar seg en kaffe sammen, på lik linje som jeg gjør med hans idligere kone.

Vi har gjort det enkelt, alle er familie. Vi har ikke ex-familie, det barnets familie osv.

 

Men dere burde kanskje ta en prat sammen alle sammen, slik at dere blir litt enige om hvordan dere vil ha det alle sammen. Hva som er greit og hva som ikke er greit. At hun var i begravelsen var tydeligvis ikke helt greit for dere, men hadde det vært greit om hun hadde spurt med dere først?

[Anonym bruker]

Beklager, med min mann skulle det være.

 

Det jeg mente med den setningen er at hun var aldri inkludert i familien før jeg kom inn i bildet, min mann tok med ungene på alt som hadde med den familien og gjøre, og hun har ikke vist interesse for å delta på noe. Derfor var det et sjokk for oss at hun plutselig var i kirka. Jeg opplevde det som om hun ville markere territorium.

 

Jeg snakket nå i morgest med min svigermor, og hun beklaget seg veldig over at min manns x hadde trengt seg på, de hadde også opplevd det som beklemmende. Men siden dette var en begravelse hadde svigerfamilien valgt å ikke lage oppstyr eller si noe.

 

Nå skal det sies at jeg har ingenting imot min manns x, hun er et arbeidsjern og trivelig å prate med, og vi har god kommunikasjon omkring ungene for det meste. Men hun har ikke alle de sosiale ferdighetene som jeg skulle håpet på.

 

Jeg har selv barn med min x, og det kunne ALDRI falt meg inn å delta aktivt i noen hans familie foretar seg. Dersom jeg må følge ungene på noe, velger jeg å holde meg i bakgrunnen, fordi jeg vet hans nye kone er der og har en langt mer fremtredende og viktig possisjon i den familien enn det jeg noensinne hadde, eller kommer til å få.

[Anonym bruker]

Ja både du og mannen din.(er dere gift?) overreagerte.

 

De har to barn sammen og dere burde da ta det som en selvfølge at hun er en del av familien.

 

Er det tvillinger de har siden de har to barn sammen men aldri vært gift eller samboere?

[Anonym bruker]

At hun var i begravelsen var selvsagt helt greit. Men måten hun var der på var ikke greit. Det var forresten jeg og min mann som hadde barna både under og etter begravelsen. De søker til oss av ulike årsaker. X'en sto på kjøkkenet å kallte svigermor, for nettopp svigermor.

 

Jaja, vi overreagerte nok, men for oss som forsøker å bygge oss et liv sammen blir det feil. Min mann sier at han har kun èn kone og det er meg. Da kan ikke hun opptre som svigerdatter og kalle svigermor for svigermor (noe hun har begynt med etter at vi giftet oss, før kalte hun min (?!?) svigermor ved navn).

[Anonym bruker]

Ja, jegre overreagerte og oppførte dere upassende i situasjonen. Dersom jeg hadde fulgt mine barn i en begravelse, kanskje fordi de ønsket det, hadde jeg ikke nsket å sitte ved veggen å blomstre. Jeg liker å hjelpe til og ville nok heller ha jobbet litt i kjøkkenet enn å sittet pent og pyntelig som vedheng, fordi jeg ikke "tilhører familien". Ungene syns sikkert det var godt å se sin mor i samhandling med resten av familien. Hva er det dere er så redde for? Dersom hun blir inkludert, ekskluderer det deg på noen måte? Jeg finner det utrolig at du ikke hjalp til fordi hun allerede var der.

 

Familier skal visst bare ekskludere og inkludere på kommando, alle disse partnere som byttes ut hvert 5. år. Nei, oppfør dere som folk, og ikke demonstrer i en begravelse. Æsj.

[Anonym bruker]

Hun fulgte jo barna, som du sier. Rart ikke pappaen tok dem med, om der var deres side av slekta.

På en anne side, så kjenner hun jo store deler av familien, så jeg synes ikke det er så unaturlig.

 

OG hadde jeg vært i en stor sammenkomst, der jeg ikke er så komfortabel, hadde jeg også jammen styrt rundt på kjøkkenet for å ha noe å gjøre, rett og slett.

Kankje hun til og med var bedt om det ?

 

 

[Anonym bruker]

Det jeg reaerer på, er at dere presterer å få en trist affære som en begravelse til å handle om DERE!

[Anonym bruker]

Nei, hun var ikke bedt om det, hun fikk beskjed om at "xxx" var død og at barna kunne reise med onkel til begravelsen. Siden onkel ikke hørte noe trodde alle at ingen av dem kom. Vi fikk beskjed om at barna evt kom med onkel (de bor i samme by, vi bor i motsatt retning).

 

Ja så overreagerte vi. Men vi føler at det ble feil. Og fikk i ettertid støtte fra svigermor.

 

Og for ordens skyld, dette var ingen trist og fæl begravelse i så måte. Og det var en liten begravelse (under 20 tilstede), så det ble veldig synlig at hun inneholdt en mer viktig funksjon enn det jeg gjorde. Og barna, som er ganske store, hadde ikke behov for mor der (de har vært i langt mer følelsesmessig stressende begravelser uten moren).

[Anonym bruker]

Jsynes ikke at det var rart at hun kom i begravelsen men det jeg syns var merkelig er at hun gikk videre med DINE svigerforeldre, det kunne hun spart seg for. Barna kunne vel heller blitt med dere til svigers så kunne hun gått hjem. Ennda rare blir det når hun kaller din svigermor for svigermor, hun er ikke hennes svigerdatter for det er det du som er.

 

Hun gikk tydligvis langt over grensa, siden dine svigerforeldre også reagerte på oppførselen hennes. Kanskje din mann burde ta seg en prat med henne, sånn at dette ikke skjer igjen?. Jeg forstår at du følte at det var ubehagelig.

 

Har hun behov for og markere seg eller er hun kanskje sjalu på deg?