Jeg blir kvalm av min egen kropp...

[Anonym bruker]

Jeg er ikke så ekstremt overvektig, men etter tre tette svangerskap har mangen min blitt veldig strekt og det sitter igjen til sammen rundt 10 kilo med fett som jeg ikke klarer å få av.. Eller.. jeg har klart å fått av 5-7 kg av og til, men det har blitt sånn jo-jo-slanking.. har aldri klart å holde meg nede...

 

I tillegg har jeg et problem med mat. Jeg er rett og slett besatt av mat. På dagtid går det greit.. Spiser sunt på jobb og ikke så verst til middag (hender at jg spiser for mye).. Men når ungene er lagt kommer det enorme suget etter mat! Fet mat, søt mat, usunn mat! Føler at det er verre å holde meg unna dette enn det var å slutte å røyke..

 

 

I tillegg spiser jeg til alle følelser.. Når jeg er glad, lei meg, frustrert.. Alle følelser blir døyvet med mat, snacks, godteri.. Mat får meg til å føle meg bra der og da.. Men selvfølgelig deppa etterpå når jeg innser at jeg har gjort det igjen...

 

Veldig ofte forspiser jeg meg om vi har noe veldig godt til middag eller kvelds.. Spiser til jeg er sprengmett.. Ofte tenker jeg underbevisst at jeg må spise før andre spiser opp før meg.. Er redd for maten skal ta slutt før jeg har blitt mett..

 

Det høres sikkert helt sykt ut, men slik er min hverdag..

 

Har prøvd å presse inn litt trening i hverdagen, men klarer ikke å gjøre noe fast.. Har ikke råd til noe utenom å gå tur med bikkja.. Men ofte er jeg så mentalt sliten at det ikke blir lange turene jeg orker å gå..

 

Har 3 barn i barnehagealder, pluss jobb, pluss handicap, pluss syk mann.. Noe som gjør meg så vanvittig sliten.. Jeg vet at kanskje litt trening per dag hadde gitt meg energi, men jeg klarer rett og slett ikke å komme i gang..

 

Jeg og mannen min krangler mye, ogda viser han lite følelser og sympati for meg.. Mens i neste øyeblikk elsker han meg.. Og det trykker meg så langt ned at han er så skiftende.. Og da klarer jeg ikke å ta tak i mine kroppslige problemer..

 

Fantaserer ofte om å gå gjennom fettsuging og mageplastik og fjerne hele drittmagen som gjør at jeg har så enormt dårlig selvtillit.. Orker ikke tanken på bikini-sesongen..

 

Merker at jeg unngår alle vennene mine som er tynnere enn meg når det begynner å bli varmt og tid for å sole seg osv...

 

Hvordan skal jeg klare å ta tak i dette?? Det gjør meg så gal! Er så redd for at spisingen min skal gå for langt!

:(

[Anonym bruker]

Ver du hva? Ta en tur til legen og snakk om dette med han. Kanskje han har noen gode råd til deg. Enten med tanke på ernæring, trening eller kanskje en psykolog kan hjelpe deg?

 

Det er mye du sliter med, og dette er ikke noe du skal måtte gå igjennom alene.

 

*klem*

[Anonym bruker]

Komme deg til lege? For det første, så har du en spiseforstyrelse av en eller annen grad og type. Det er ikke normalt å ha et slikt forhold til mat, men det skjer den beste:) Ikke alle spiseforstyrrelser er dødlige og trenger år med terapi, noen klarer man å komme seg gjennom med litt veiledning og hjelp fra ernæringsfysiologer. Og dette skal du få dekket (utenom en liten egenandel) fra staten siden vi lever i et så solidært land:)

 

Deretter, så skal du vite at du er flink som klarer å skjule dette for barna dine Å klare å holde dette til kveldstid etter at barna er lagt, viser at du har styrke, og at det er langt fra forsent!

 

Når du først har fått et godt forhold til mat, så kan du søke om bukplastikk/fettfjerning på psykisk og fysisk grunnlag, folk i "bedre" situasjoner enn deg har fått det, men ventetiden kan være lang, så kanskje du skal snakke med legen om å søke nå og jobbe med spisefirstyrrelsen mens du venter på time?

 

Det at du og mannen krangler så mye, kan være grunnet i din psykiske lidelser. Det er vanskelig å vite hvordan man skal håndtere dette med mindre man har vært gjennom det selv eller kjent noen andre med slike problemer. Noen ser ikke at dette er noe som ligger i hodet og sjelen til et menneske, ikke bare i vilja. Det er som å ha en kløe som aldri blir borte! Og da sårer det selvsagt når man faktisk tar seg tid til å klø. Snakk med mannen din om dine følelser, og forsikre ham om at du skal jobbe for å bli bedre Det er nok viktig for ham at du har det bra, og når du "ikke gjør noe" for å bli bedre i hans øyne, blir han kanskje frustrert og redd for å miste deg. Og dette kommer ut som sinne og krangling.

 

Til slutt vil jeg si, at jeg selv har vært der, men at jeg er så heldig at jeg har en samboer som er meget flink i psykologi og terapi. Han hjalp meg gjennom, det tok mange år og en graviditet til før jeg virkelig fikk skikk på meg selv, men jeg har nå er helt vanlig forhold til mat, går ned i vekt og trives med kroppen min i den grad at jeg tør å kle av meg på stranda, dog med badredrakt med hold in Det er langt ifra umulig å gjøre situasjonen bedre, og du kan bli helt frisk Og med profesjonell hjelp, trenger det ikke å ta flere år

 

Lykke til! Du er ikke den første, og langt ifra den siste som sliter med dette. Du er ikke alene

[Anonym bruker]

rettelse: *Det er som å ha en kløe som aldri blir borte! Og da sårer det selvsagt Å FÅ KJEFT når man faktisk tar seg tid til å klø.

 

gikk litt fort i svinga

 

11:13

[Anonym bruker]

tror det er veldig veldig mange som har det slik faktisk. Mange prøver å spise sunt utover dagen ,for å så å sprekke på kvelden. Nettopp fordi mange ofte spiser for lite iløpet av dagen. Spis deg ordentlig god og mett til frokost og lunsj, så kanskje du ikke blir så sulten om kvelden.

 

Og spise til følelse er også noe de aller fleste gjør. Vi spiser når vi er deppa, når vi er glade og skal feire, når vi ser på tv, når vi kjeder oss.

 

Jeg har det på samme måte som deg. Jeg klarer fint å spise sunt og regelmessig utover dagen, for så å sprekke på kvelden. Men det vet jeg kommer av at jeg spiser alt for lite på dagtid. Og jeg er veldig flink til å spise når jeg kjeder meg.

Det er ihvertfall fint at du kommer deg ut med bikkja. Litt trim og frisk luft, er bedre enn ingenting.

 

hva med å ta fri fra hele familielivet en helg?? Kanskje du virkelig trenger å lade batteriene?

 

Hva er det egentlig du putter i deg iløpet av en dag da? Hva spiser du til frokost og lunsj?

 

Jeg og mannen kranglet en del i en periode. Jeg trodde det var hans feil, men i ettertid skjønner jeg at mye hadde med min selvtillit og mitt humør å gjøre. Det gikk utover han også, og han ble amper.

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar... Godt å føle at jeg ikke er alene..

 

Til frokost (ca kl 8) spiser jeg 2 knekkebrød.. Som regel med salami eller skinke.. Så spiser jeg 3 knekkebrød kl 10 og 3 til knekkebrød kl 13...

 

Så er det middag kl 16-17 og da spiser jeg meg som oftest ganske stapp mett..

 

Og når ungene er i seng spiser jeg ofte i 21-tida.. Alt fra en pose potetgull til en middagsposjon til.. Det ofte også når jeg er mett fra middag,., For jeg holder meg egentlig mett fra middag.. Når jeg kjenner etter trenger jeg ikke mer mat etter middag.. Men likevel er suget der, til tross for at jeg er mett..

 

Ofte spiser jeg først noe søtt, så noe fett, så noe søtt igjen og til slutt noe fett igjen.. uff.. blir nesten kvalm av å tenke på dette.. det er jo så pinlig at jeg ikke har nok selvdisiplin til å stå imot..

 

Føler meg besatt av å spise, og tråler skapene etter noe søtt eller fetende.. Om jeg ikke finner det merker jeg at jeg blir frustrert og irritert..

 

 

Kunne godt tenke meg å fått litt fri fra familien.. Men situasjonen er dessverre slik at jeg ikke tørr å la min mann passe barna alene over lengre tid (enn et par timer) fordi han er psykisk syk og har et enormt søvnbehov.. Har opplevd at han har sovnet fra dem, og at barna har blitt redde og gått ut for å finne meg...

 

Grunnen til at vi krangler er mye fordi jeg merker at han ikke finne meg attraktiv lenger.. Han sier han synes jeg er fin, at han elsker meg osv.. Men han vil ikke ha sex, vil ikke kose, vil ikke prate med meg, osv.. Sånn er han stort sett.. Men når jeg har gått ned en 5 kg blir han plutselig kåt igjen...

 

Og det sårer meg at han ikke tenner på meg slik jeg er.. Jeg gjør jo det med han selv om han er tynn og jeg egentlig helst ville hatt en muskelmann...

 

I tillegg savner jeg ham å støtte meg på.. Men han er så opp og ned at om han mener noe en dag, så er det ikke sikkert han mener det samme neste dag..

 

Sier alltid at han skal prøve å bli flinkere.. Så er han flink en dag eller to før han faller ned i depresjon og ikke orker noe, eller ser meningen med noe.. og da er det jeg som må holde oss flytende.. for hadde det vært opp til ham da, hadde han latt alt gå til helvete..

 

Føler ofte at jeg har 4 barn, og ikke 3.. Føler meg så alene, og er ofte sint og bitter på ham for dette..

 

Vet ikke hvor jeg vil hen med dette.. Men tror kanskje jeg tar rådet til en lenger her oppe og tar en tur til legen...

[Anonym bruker]

16:12 var HI altså..

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg vet ikke hvordan du har det, men jeg kan tenke meg at det er ganske mange som har det på samme måte.

Jeg har hørt mye positivt om hypnoterapi. Du kan bli hypnotisert til å velge vekk usunn mat, og ikke ha trang til å spise om kvelden. Kanskje noe å prøve? Høres jo helt rart ut, men så lenge det har fungert for noen så kan det jo være verdt et forsøk.

Men gjør som noen andre her har foreslått og ta deg en tur til legen. Det kan jo være noe mentalt som ligger bak, eller rett og slett en ubalanse i kroppen.

 

Håper det ordner seg for deg,

 

Klem

[Anonym bruker]

Du spiser bare knekkebrød frem til middag??? Det er ikke rart du overspiser!! Du burde spise salat med for eksempel kylling til lunsj, og til frokost bør du kanskje få i deg en omelett.

Uansett, så spiser du alt for lite tidlig på dagen. Det er veldig typisk for dem som overspiser på kvelden. Prøv å planlegg og få til å lage større og mer mettende måltider til frokost og lunsj, og spis hver 3. time. Da vil sultfølelsen bli mindre utover dagen.

[Anonym bruker]

og ja, energimangel kan føre til at man blir nedfor og at alt føles som et ork. Små problemer kan bli til store og store problemer blir enda verre.

 

Det er ikke dumt å gå til legen og kanskje få sjekke om det er noe du er intolerant mot. For eksempel hvetmel, meieriprodukter osv.

Kanskje har du jern, vitamin eller mineralmangel. Å spise slik du gjør på kvelden er ikke gunstig for næringsopptaket.

 

Hører mange sier at man kan få mer energi ved å spise mat som passer for deres blodtype, altså blodtypedietten.

 

Men det høres jo også ut som du ikke er så fornøyd med tilværelsen og det er jo forståelig, men ting kan bli hakket lettere om du spiser riktig.