Mor til 2 snart 3❤️ Skrevet 4. juni 2010 #1 Skrevet 4. juni 2010 Onsdag 26. mai hadde jeg en avtale med min kusine og ei venninne i Oslo og tok toget inn. Jeg dro til Arkaden kjøpesenter hvor min kusine jobber og ventet på at hun skulle bli ferdig. Klokken var da rundt 16. Jeg tittet litt rundt og shoppet litt:) Kort tid etter kom min venninne og vi planla å sette oss ned et sted og ta en matbit. Akkurat idet vi skulle gå sa jeg til min kusine at jeg måtte låne toalettet og hun ga meg nøkkelen til personaldoen. Jeg tisset og plutselig sa det "poff" og det rant endel.. Forfjamset tenkte jeg at dette må jo være vannet som gikk.. Klokk var da 17.00. Jeg famlet i veska etter telefonen med buksa på knærene og rødsprengt ansikt og ringte samboern min.. med skjelvende stemme fortalte jeg at jeg trodde at vannet var gått, men at jeg ikke var sikker. Han bare sa: "du kødder nå"..hehe. Med to uker til termin og en drøss av kommentarer som "du kommer garantert til å gå overtid..ihvertfall en uke siden du er førstegangs osv" så hadde jeg/vi faktisk innstilt oss på at vi ikke skulle få se vår lille på en god stund. Jeg fikk gjort meg ferdig på toalettet og gikk ut til de som ventet på meg.. de så med en gang at et eller annet hadde skjedd og jeg fortalte at jeg trodde vannet var gått. Skal si det ble noen stressa fjes rundt meg:) Vi gikk ut av senteret og satte oss på benken utenfor, jeg måtte jo ringe føden å høre hva jeg skulle gjøre nå. De ønsket at jeg skulle komme inn på en sjekk så da var det bare å ringe samboern igjen.. han hadde heldigvis akkurat gått av vakt ( han er brannmann), men vi hadde et annet problem... jeg hadde jo tatt bilen til togstasjonen så da hadde han ingen bil!! Så det endte med at han måtte låne en liten brannbil og farte inn til Oslo for å hente meg..hehe, dette hadde vi jo spøkt om så mange ganger og jammen ble det til virkelighet:) Komisk. Så da bar det det til Drammen sykehus... Der ble jeg sjekket med CTG og tok urinprøve. De ønsket ikke å sjekke meg innvendig pga infeksjonsfare, og siden jeg ikke hadde rier fikk jeg beskjed om at jeg kunne reise hjem og sove og komme tilbake neste morgen kl 08.00 for igangsetting hvis det ikke skjedde noe av seg selv ila natten. Vi kom hjem i 21 tiden og det var bare å pakke ferdig føde/barselbaggen.. Jeg var litt stressa for det var fortsatt så mye som ikke var i boks til den nye verdensborgeren, men heldigvis hadde jeg vasket alle klærene!! Takk Gud for det.. Rundt midnatt begynte jeg å kjenne de første takene, men trodde ikke at det var rier.. jeg og sambo la oss i 01 tiden og han slokna momentant mens jeg derimot ble liggende og puste meg gjennom divrse tak..noen sterkere enn andre. Siden sambo var så sliten etter nattejobbing så ville jeg ikke vekke han så da vekslet jeg på å puste og pese i senga og løpe på toalettet. I 04 tiden gikk jeg på do og så plutselig at jeg hadde masse frisk blødning. Ble da litt usikker, men ringte føden. De oppfordret meg til å komme inn på en ny sjekk og siden jeg allerede hadde avtale med dem om å komm kl 08.00 så skulle jeg ta med alt jeg trengte for da fikk jeg ikke da hjem igjen. Åh det var så spennende!! På veien til sykehuset telte sambo tiden på riene mine og det viste seg at de var på mellom 2,5 og 3 min mellomrom men varte bare i 30 sek. Vi ankom føden kl 05.30 og jeg ble undersøkt med CTG nok engang. Jordmor syntes at blødningen min var rikelig så hun syns det var fint at vi kom inn da. Ble heller ikke nå undersøkt innvendig. Etter en liten stund med måling ble vi vist inn på en fødestue med en ny og fancy fødeseng:) CTG ble festet på magen og jeg fikk legge meg i sengen.. riene hadde blitt ganske intense nå. De satte på en elektrode på den lilles hode for å overvåke hjerterytmen. Etter en liten stund valgte de å sjekke hvor stor åpning og det viste seg at jeg hadde 6 cm!!! Foreløpig hadde jeg ikke hatt behov for noe smertelindring. Yoga-timene ga utbytte i form av pusteteknikk og det fungerte fantastisk bra for meg. Jeg gikk inn i min egen lille boble og pustet meg rolig igjennom riene. De gangene jeg gruet meg for smertene og tenkte "Å nei nå kommer det en til..." da gjorde det SÅ mye vondere.. Sambo var helt fantastisk og kom med kaldt vann og kald klut på rullende bånd:) Trengte ikke å spørre om noen ting. Massasje ble også utøvd.. Plutselig fikk jeg trang til å presse, men jordmorstudenten min (som var enestående flink!) ville at jeg skulle vente med å presse, men jeg bare måtte. Innimellom pressriene måtte jeg engangskateteriseres og det var ikke noe spes godt, men alt for å gi best plass til babyen. Ved neste åpningssjekk var det 9 cm og jeg jobbet meg hardt gjennom pressriene. Fortsatt ikke fått noen form for smertelindring. Siden jeg ikke hadde begrep om hvor mye verre det kunne bli eller om det verste var der og da så ble det bare ikke til at jeg fikk noe.. men hadde det vært lystgass å oppdrive så hadde jeg nok ville prøvd meg på den:) Etterhvert begynte riene å dabbe litt av og jeg forsøkte å stå på kne i senga og lene meg på hjertebrettet.. og fikk beskjed om å drikke iste.. Åh så godt det var! Kopp på kopp rant ned og energien kom litt tilbake. Ved full åpning veiledet jordmorstudenten meg i når jeg skulle presse og puste og jeg gjorde som hun ba meg om, selv om jeg egentlig ikke hadde mer å gi. JEG PRESSET og presset!! Det føltes helt uvirkelig når barnet var ute.. og siden vi ikke viste kjønnet ble det en stor spenning:) Det skulle vise seg at vi fikk en velskapt nydelig liten sønn <3 Stemningen var bare helt fantastisk.. Han ble lagt rett på brystet mitt og den stolte pappa`n fikk klippe navlestrengen. Gleden var så stor. Da jeg fikk se meg selv i speilet etter fødselen fikk jeg sjokk for hele ansiktet og halsen var fullt av masse røde prikker.. rett og slett sprengte blodkar etter mine heftige pressrunder. Sambo sa han aldri hadde sett noen så røde i ansiktet før..hehe og det var jo noen runder med sånne press for å si det sånn. Jeg og sambo fikk masse skryt av jordmødrene for at vi var så "flinke" til å jobbe i team, og det er jo hyggelig. Prinsen vår ble født 27.05 kl 10.55 og var 2855 g og 47 cm lang. Hodeomkrets 32 cm. Vi er stolte foreldre til verdens vakreste gutt:D Nå har det allerede gått en uke og det er bare å ta tak i hvert minutt for tiden bare flyr.. Ønsker dere som skal føde masse lykke til!! Det er en unik opplevelse til tross for smerter:) Resultatet er så verdt det!!
Tingellling Skrevet 4. juni 2010 #2 Skrevet 4. juni 2010 Gratulerer så mye med den lille prinsen! Høres ut som du har gjort en virkelig god innsats med pressinga!
petite fleur Skrevet 4. juni 2010 #3 Skrevet 4. juni 2010 Hørtes ut som en fin fødsel :-) Gratulerer så mye!
katta76.med 2 store og 2 små. Skrevet 4. juni 2010 #4 Skrevet 4. juni 2010 For en flott historie. Måtte le av d du skrev på begynnelsen og ble bare dratt inn i historien din etterhvert som jeg leste. Gratulerer sååå masse med nydelig liten gutt. Kos dere masse. Gleder meg til jeg får min fødsel overstått og får gutten på brystet mitt. Stooor klem.
Tredje drøm Skrevet 4. juni 2010 #5 Skrevet 4. juni 2010 Gratulerer så mye med gutten. Kos deg masse! )
Vimse + gullene Skrevet 4. juni 2010 #6 Skrevet 4. juni 2010 Gratulerer så mye kose dere sammen i barseltiden:)
Bamse&baby+spire*fødeklar* Skrevet 5. juni 2010 #8 Skrevet 5. juni 2010 Oi, du har jammen vært flink! Hørtes ut som en skjønn liten prins! Gratulerer så masse!
Malva Skrevet 5. juni 2010 #10 Skrevet 5. juni 2010 Takk for at du delte historien din, høres ut som en fantastisk fin fødsel! Jeg synes det er godt å lese fødselshistorier sånn som denne,ofte så får jo vi gravide kun høre om alle grusomme fødsler,den ene verre enn den andre. Selv skal jeg ta ks for andre gang, synes det er litt trist å aldri få oppleve en fødsel sånn som din. Gratulerer så masse med sønnen din ))
assisi Skrevet 5. juni 2010 #11 Skrevet 5. juni 2010 Det var en flott historie. Gratulerer så mye med den lille:-)
Mammaønske Skrevet 5. juni 2010 #12 Skrevet 5. juni 2010 Åh, no vart eg skikkelig rørt :-) Gratulerer så mykje!! Kjnne eg byrje å glede meg til fødselen, takk for langt og fint innlegg :-)
Pinklady og Amalie Skrevet 5. juni 2010 #13 Skrevet 5. juni 2010 Gratulerer så mye med lille gullet. Sitter og gråter litt nå
nr. tre er på vei:) Skrevet 5. juni 2010 #15 Skrevet 5. juni 2010 Sitter og tørker tårer nå jeg, så flott fortalt. Jeg går og gruer meg litt, men det gjorde godt og lese om din flotte fødsel. Gratulerer og lykke til videre , kos dere:)
DollyD ♥ Vida & Mikkel Skrevet 5. juni 2010 #17 Skrevet 5. juni 2010 Åh, gratulerer så mye med den lille gutten!! Og takk for en flott fødselshistorie! Kjenner at jeg gleder meg enormt til det som skal komme... Lykke til videre :=) Klem fra DollyD
mammaløve Skrevet 5. juni 2010 #18 Skrevet 5. juni 2010 Hørtes rett og slett ut som en flott fødsel! Så flink du er!!! Gratulerer så mye, og nyt barseltiden tild et fulle
Mor til 2 snart 3❤️ Skrevet 11. juni 2010 Forfatter #19 Skrevet 11. juni 2010 Så mange koselige tilbakemeldinger:) Håper at min historie kan bidra til at flere tenker positivt om fødselen.. det er jo ikke mulig å sette seg inn i hvordan det er å føde før man har opplevd det. Men jeg ønsker meg et barn til så da kan det jo ikke ha vært så ille:) Kroppen er flink til å glemme det verste..
LoyseƸ̵̡Ӝ̵̨̄ƷPrøver på ny. Skrevet 11. juni 2010 #20 Skrevet 11. juni 2010 Sååå deilig å lese en så fin fødehistorie nå når det er like før her også! Tusen hjertelig takk =) Og gratulerer så mye som foreldre! Helt fantastisk. Du har jobbet som en helt! Lykke til videre =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå