Føler meg rett og slett ulykkelig...

[Anonym bruker]

Jeg mistrives her jeg bor nå, og har siden jeg var liten sagt at jeg vil bort herfra. Er ung mor, og blir i tillegg snart alene.

Jeg ble mobbet på skolen, og siden jeg bor på et lite sted, så ser jeg jo de personene som har vært direkte ekkel mot meg hele tiden. Jeg kan ikke bare glemme dem og legge tiden bak meg.

Jeg føler at jeg har mistet alle vennene mine. For de har flyttet ut og fått gjort ting med livet sitt. Jeg sitter her..

Jeg har fryktelig lyst til å flytte, men vet ikke om det er så lurt av meg når jeg blir alene med en liten en? Lurte på om jeg kanskje skulle flytte til et sted hvor en venninne av meg har flyttet, så har iallefall litt kjentfolk, men det blir langt borte fra hvor jeg bor nå.

Hele livet har stått på vent i snart 2 år nå, og nå vil jeg prøve å få gjort noe med livet mitt. Komme meg bort, få meg en utdanning, en jobb og bli lykkelig. (Forhåpentligvis med en kjæreste som ikke behandler meg som dritt.)

Problemet er å få ut fingeren og faktisk TØRRE og gjøre dette alene og på egenhånd.

Peptalk, please?

 

[Gjest]

Du kan flytte hit som jeg bor Ja, altså, ikke inn i huset mitt da, men stedet, haha

Hvor bor du nå, forresten, og hvor er det venninnen din har flyttet til?

[Anonym bruker]

Finn ut hva du vil utdanne deg til og start der. Når du flytter pga utdannelsen kommer du til å bygge deg et nytt nettverk, men medstudenter som også har barn, folk i klassen osv.

 

Livet er for kort til at man skal mistrives.

[Anonym bruker]

Høsten er en fin tid å starte på nytt!

 

Mye å tenke igjennom- vil du bo en plass med familie, bekjente? Starte et sted der du ikke kjenner noen?..

 

søke ny jobb- skoleplass? (vet ikke om skoleplass er forsent nå)

 

Vil du bo ved sjøen? Innlandet? Skogen på Hedmarken eller ytterst på Røst?

 

Søk ¨på kommunale nettsider, se hvilke tilbud de ulike kommunene har. Mange fine steder i Norges land.

 

Tips, unngå små bygder- unngå de største byene. For å komme ikontakt med nye mennesker er det lurt å begynne på skole/studie.

 

 

[Anonym bruker]

helt enig med 22:45!

 

jeg har gått igjennom samme dritten med mobbing og sjikanering på den plassen jeg vokste opp. og en ting er sikkert: DIT skal ikke jeg noe mer!

 

jeg flyttet til en by, og stortrives her! kunne ikke hatt det bedre!

 

håper det årdner seg for deg! Du fortjener å ha det bra!

 

masse lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg flyttet fra plassen hvor jeg ikke trivdes og har aldri angret en dag: Jeg følte meg som et helt nytt menneske. Jeg har aldri vært så lykkelig. Jeg ble mer utadvendig, fikk bedre selvtillit og ja... jeg har fått så mange gode venner pågrunn av det valget jeg tok. Har flyttet mer på meg i ettertid, men er fast bestemt på at jeg ikke vil tilbake dit jeg flyttet ifra. Makan til sære folk skal man lete lenge etter.

 

Er det fordi du har familie som avlastning der du bor nå at du føler det blir vanskelig?? Det kan jeg godt forstå. Men hvis det ikke gjør det lykkelig, så kanskje du burde prøve. Du kan jo iverstefall flytte tilbake om du føler det blir for tungt å bo langt unna hjemstedet ditt.

Mange klarer seg fint som alenemor selv om de ikke har familien i nærheten. Det går an å skaffe barnevakt, selv om det kanskje høres skummelt ut. Det pleier jo stort sett å gå bra.

 

Jeg villet tatt sjansen på å flytte hvis jeg var deg. Det skader ikke å prøve.

[Anonym bruker]

Enig i at det kan være lurt å begynne å studere eller jobbe med en gang for å bygge opp et nettverk. Jeg studerte og dermed skaffet jeg meg mange venner med en gang. Da hadde jeg også noe fornuftig å drive på med.

Du kan kanskje finne en plass å studere som ikke er så alt for langt unna hjemstedet ditt, hvis det er familie du ønsker å ha i nærheten.