Klarer ikke få meg nye venner. Vond sirkel...

[Anonym bruker]

Etter at jeg bodde på forskjellige kanter av landet i alderen 16-20 år, for så å komme tilbake til hjembyen og få barn som 20-åring, har jeg mistet all kontakt med alle mine venner. De bor enten i andre byer, eller er i en helt annen livssituasjon enn meg.

 

Tidligere var jeg en veldig sosial person, hadde stor vennekrets og det var ikke noe problem å bli kjent med nye mennesker.

Men nå, etter 4 år som hjemmeværende og omtrent uten noen form for kontakt med andre på min alder, føler jeg at jeg er kommet helt ut av de sosiale "reglene". Å treffe på gamle kjente på gaten blir bare kleint syns jeg, og jeg blir ufattelig usikker på meg selv. Jeg har også problemer med å ta initiativ. Jeg er god på small talk med ukjente folk, men jeg klarer ikke å ta initiativ til noe mer. Kan snakke med samme dama på lekeplassen hver eneste dag, men aldri om jeg inviterer henne inn på kaffe!

 

Selvtilliten min er ikke helt på topp i det siste, jeg føler meg veldig stuck i hjemmeværende mamma-rollen, og føler ikke at jeg har noe eget liv lenger. Jeg tar meg av unger og vasker hus, og that's it. For meg er det jo greit, men endel tror jo jeg har ferie hele året og ligger og slurver på sofaen. Jeg trenger et liv som er MITT, der ikke ALT handler om mann og barn (enn så lite politisk korrekt det er å si dette på dib).

Og jo mer jeg tenker på at jeg ikke har noen venner lenger, jo dårligere selvtillit får jeg. Jeg tar meg selv i å lure på om det er meg det er noe galt med, siden ingen tar noe initiativ ovenfor meg heller. (Og nei, jeg er absolutt ikke av den avvisende typen!)

 

Jeg trenger venner for å ha god selvtillit, og mangelen på venner gir meg dårlig selvtillit. Og den dårlige selvtilliten gjør det vanskelig å komme i kontakt med nye mennesker! Ond sirkel...

 

Til høsten begynner jeg på studier, jeg er nødt til å komme meg litt ut av huset nå. Men det er jo ikke sikkert det er andre i min situasjon der, da. Ikke at jeg har noe problemer med å ha venner i andre livssituasjoner, men det er gjerne vanskelig for en singel og barnløs student å opprettholde et vennskap med en som har mann og barn... er jeg heldig er det kanskje noen på studiet som har barn, det er ca 300 som begynner på samme linjen som meg.

 

Kan legge til at jeg i den perioden hvor jeg flyttet rundt (16-20) opplevde endel vanskelige ting som også har gått utover psyken min.

 

Noen som har noen råd, eller har vært i lignende situasjoner og vil fortelle?

[Anonym bruker]

Hvor bor du da?

 

Du bør vel kanskje bare hoppe i det og invitere hun du treffer på lekeplassen hjem en dag... kanskje d blir noe mer da?

 

Har mista en del venner jeg også, ganske kjipt...

[Anonym bruker]

Hva med å sjekke ut hvem av dine gamle venner som har profil på Facebook. Så kan du skrive litt med dem der å se om dere fortsatt finner tonen.

Hvis de fremdeles bor på hjemplassen kan dere jo avtale å møtes.

Jeg synes det er lettere å skrive eller chatte med folk først. Så er det lettere å finne noe å prate om in real life...

 

Masse lykke til.

 

Har vært i nesten samme situasjon (sosial angst)

[Anonym bruker]

Jeg også sliter med å få meg nye venner, men tok initiativ til ulike ting sammen med naboen, og andre med barn i samme alder.

Men så begynte jeg å jobbe i bhg, hvor disse barna går, og etter det ble det mindre og mindre med de, ble litt for mye snakk og mas om bhg hele tiden, og det funket ikke.

Så nå skjønner jeg iallefall ikke hvordan jeg skal gå fram, vente kanskje i ett år til ungen min har begynt på skolen :-p

[Anonym bruker]

hvor bor du hi? Jeg bor i oslo og har det litt på samme måte. Er 23.

[Anonym bruker]

Det er som å lese om meg selv. Jeg har vært mye hjemme de siste seks årene og fikk barn som 20-åring. Jeg klarer ikke få meg venner nå! Har to i en annen by, men de treffer jeg så og si aldri. Prater med folk, men føler meg klumsete og klumpete når jeg prater. Føler at jeg har vært så isolert at jeg ikke lenger forstår sosiale regler. Det er skikkelig vanskelig.. Har ingen råd, for jeg befinner meg fortsatt her i asosialdvalen.

[Anonym bruker]

21:42 - Litt "godt" at vi er flere i det minste :-)

 

Du over, vil ikke si helt hvor jeg bor egentlig, men det er på vestlandet, så...

 

Takk for svarene alle sammen :-)

 

HI

[cilinik]

Kanskje folk merker at du på en måte reserverer deg og føler at du setter opp en vegg, slik at de av den grunn ikke tar initiativ for å bli bedre kjent m deg? Det er jo bare å hoppe i det og spørre "lyst å bli med inn på en kaffe?" Prøv å stol litt mer på deg selv, viktig at du tøyer dine egne grenser. Er litt lettere når man ev finner ut felles ting man liker, da får man fort noe å snakke om. Vise interesse når den andre prater og stille spørsmål til det den snakker om osv.

På lekeplassen her vi bor tar vi med oss kaffe og andre ting å bite i, setter osss sammen og deer på det vi har mens unga løper rundt og leker. Slik blir man kjent m naboer og kos å ha selskap på lekeplassen. Her er alle velkomne:-D (Bor i Oslo)

Stå på, bryt noen barrierer.

Bor du i Oslo el omegn så send en PM til meg da vel og kom på besøk:-D

[Anonym bruker]

Vestlandet her også. Har det på samme måten...