Anonym bruker Skrevet 4. juni 2010 #1 Skrevet 4. juni 2010 ..hvor jeg forteller om mitt dårlige selvbilde, og hvorfor jeg tar ganske mye alt for personlig, og jeg får kritikk så tar jeg det til meg på en måte som knekker meg psykisk :-(. Jeg er kjemperedd for å gjøre feil, eller ikke være bra nok, og kjemper mye for å vise min gode side. Sist jeg fikk kritikk, knakk jeg fullstendig sammen, og gråt, følte det var skikkelig urettferdig kritikk, og det sa jeg, sa også at jeg følte at sjefen var ute etter å "ta meg" noe hun avkreftet. Sjefen har selv tidligere slitt med psyken, og den følelsen, så tror hun kommer til å forstå meg mer, om jeg får forklart meg. Jeg blir veldig fort usikker, og da får jeg ofte "stål"-ansikt, og da kan jeg virke avvisende, og sur. Og tror kanskje at hun har tolket meg slik at jeg ikke liker henne. Og at dette har blitt en vond sirkel. Jeg er ikke så flink til å snakke for meg, så derfor tenker jeg på å skrive noen ord, slik at hun vet "hvor hun har meg". Men er det noe lurt, eller er det bare dumt?
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2010 #3 Skrevet 4. juni 2010 Synes heller du burde be om sen samtale med henne. Skrive brev til hverandre på jobb blir litt for dumt..... Skal hun svare deg tilbake i brevs form også da eller?
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2010 #4 Skrevet 4. juni 2010 HI her. Hun er en forstålsesfull og snill sjef, tenker på alle irundt seg, og at de skal ha det best mulig.
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2010 #5 Skrevet 4. juni 2010 HI her. Hun har ikke vært så mye tilstede i det siste, så treffer henne ikke så ofte egentlig ikke. Og når vi jobber sammen, så er det vanskelig å få til en samtale, og jeg ønsker ikke at "alle" på jobben skal vite at vi har en samtale sammen, for da blir det så mye spekulasjoner på hvorfor, og det går ikke an å ha det "skjult".
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2010 #6 Skrevet 4. juni 2010 Jeg hadde holdt dette for meg selv, med mindre sjefen var en god venn/venninne. Spesielt å skrive "tar ganske mye alt for personlig, og jeg får kritikk så tar jeg det til meg på en måte som knekker meg psykisk" hadde jeg ikke skrevet. Det setter sjefen i en vanskelig situasjon. En del av jobben er jo å rette på sine ansatte hvis de gjør noe feil, og med en slik ting overlevert kan dette fort bli vanskelig. Du må jo likestilles med de andre ansatte, er det å jobbe vanskelig for deg må du heller søke hjelp av profesjonelle.
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2010 #7 Skrevet 4. juni 2010 Hei! Hvis sjefen din er opptatt av at alle rundt henne skal ha det best mulig, så skjønner ikke jeg at det kan være så galt å skrive et brev. Bruk god tid på det, og formuler deg godt sånn at du får frem det som er vanskelig for deg. Tilbakemeldinger er en naturlig del av jobben, noen ganger som ros og andre ganger som "ris". At du tar ting alt for personlig er et problem for DEG, men det kan jo hjelpe at sjefen vet om det? Særlig hvis du er redd hun tror du ikke liker henne pga "stålansikt." Det er ofte lettere å uttrykke seg skriftlig enn muntlig om ting som er vanskelig. Få noen til å lese gjennom brevet før du leverer det. Skriv at du synes dette er vanskelig å snakke om , men at du vil at hun skal vite og at dere gjerne kan snakke om dette ved en anledning. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2010 #8 Skrevet 4. juni 2010 Dette er jo ikke en type samtale du tar på sparke når du og hun tilfeldigvis har tid. Du må jo avtale en tid for samtale med henne!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå