Min mor er 53 og går på medisinstudiet!!

[Anonym bruker]

Helt sykt, spør du meg. Hun er bare tredjeårs. Hun er 56 når hun er ferdig!

Så nei, du som er 29 og vurderer å studere, du er IKKE for gammel, men gjør det for all del når du har sjansen!

[Anonym bruker]

Hoho

[Anonym bruker]

Vanvittig sløsing med samfunnets ressurser, spør du meg. Det er ikke få hundretusen det koster å utdanne en lege. Og så skal hun jobbe i 11 år etterpå før hun pensjonerer seg??

[Anonym bruker]

utrolig tøft gjordt av henne:)kjempe bra.

[Anonym bruker]

Så kult! Stå på mamma!

[Anonym bruker]

helt teit

[Anonym bruker]

Min mor er 70 og holder på med master innen psykologi. Hun er pensjonist og gjør dette for å "holde seg mentalt i form og følge med på fagfelt".

 

Hun tar ikke opp studielån og betaler dette selv. Det er helt strålende!

 

Stå på mamma!

[Anonym bruker]

Applaus til din mor!!

[Anonym bruker]

Det er forskjell på studer der det hovedsakelig er store forelesninger og medisinstudiet med masse praksis og tett oppfølging fra veiledere underveis. Det koster skjorta!

[Anonym bruker]

Knalltøft!! Go Grandma!!! )

[Anonym bruker]

Er enig med at dette er bortkastet penger... Det å utdanne en lege er DYRT for samfunnet, mens en som tar en master ikke koster mer enn noen veiledningstimer...

[Anonym bruker]

Supertøft spør du meg. Kanskje jeg gjør det samme om noen år

 

Men før du begynner på en legeutdanning ville jeg tenke over hvorfor du har lyst til å bli lege,har du tenkt nøye over valget? Jeg tror mange lager seg et luftslott i forhold til hvor flott det er å jobbe som lege. Jeg sluttet på medisinstudiet i Norge etter mange år fordi jeg ble bare mer og mer sikker på at legerollen ikke passet meg, en ting er at studiet er hardt (det vil si skole fra ca 8-16 hver dag, slik at du er nødt til å lese hver kveld og i helger og ferier, eksamen alltid etter jul slik at det blir heller ikke juleferie...bye bye familieliv og fritid). Det er jo greit nok. I tillegg er legeyrket utrolig tøft, lange vakter, og mye tidspress. Du er hele tiden utsatt for massiv kritikk for det du gjør og lite ros. Dersom man ser på antall timer man jobber som lege og ikke minst det ansvaret man til enhver tid har, er ikke lønnen bra. Jeg kjenner mange leger som angrer på sitt yrkesvalg, de færreste tør å bryte ut, verken fra studie eller jobben som lege. Men for all del, dersom du er 200% sikker på at det er dette du vil og er villig til å ofre en del av ditt liv, da må du selvfølgelig gå for det. Det er absolutt ingen vanlig jobb, det er mer en livsstil. De som brenner for det bør uansett gå for det.

 

Når man har barn og studerer medisin må man ha en superstrukturert hverdag (jeg har prøvd selv og kjenner flere andre), og man må ofre en del tid fra barna. Den tiden du har med barna når de er små får du aldri igjen...jeg synes ikke det er verdt det, men selvfølgelig tenker man ulikt om det. Utdanning kan man ta når som helst, men barna er bare små en gang. Dersom barna dine opplevde at du som forelder var mye fraværende fordi man måtte jobbe så mye (som f.eks i legeyrket) kan man ikke gjøre det godt igjen senere. Selvfølgelig kan man ikke sette hele livet på vent pga barna, men det er mulig med en mellomting. I et legeyrke må du uten tvil ofre mer mht familie enn andre yrker. Men dersom man gjør som moren din er man jo ferdig med barn og sånt

[Anonym bruker]

Oj, 11.53, det tok deg bare et halvt år å svare på denne tråden, men så rakk du å skrive mye på det halvåret da! Thihi!!!

[Tante Blås Squaw]

Wow! Bøyer meg i støvet! )