Hvor blir værelset av?

[Gjest sug lut]

Værelset er et ikkeord eller rettere sagt utelukkende et bok-ord snart, overrepresentert i tekst og særlig oversatt tekst. Min teori er at det er et ord du aldri sier annet enn i "soveværelset", og da som "såvælse". Har jeg rett?

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg kommer ikke på en eneste setting der jeg har sakt,eller lyst til å si noe med ordet "værelse" i.

 

tror det har gått ut på dato rett og slett. sammen med "hva behager?"

[Gjest]

Værelset er et negativt ladet ord i mitt hode. Venteværelset hos tannlegen. Med lukt av sprit, borestøv og angst.

[Gjest sug lut]

Nettopp, det eksisterer bare i faste sammensetninger, vente-sove-forværelse. Litt dumt egentlig, det er et fint ord.

[Gjest]

Værelset skulle vært et lyst, luftig rom med blafrende gardiner og hvit, gammel jernseng med myke puter i.

[Gjest sug lut]

Dvs Baroniet Rosendal. Og du glemte pelargonia i vinduet.

[Gjest]

Akkurat et sånt rom ja. Der skulle man fått ro i sjela.

[Gjest sug lut]

En toukers alene med sånne omgivelser og god mat i tillegg (laget av andre) burde man fått hvert år etter fylte førti.

[Tokatter_USA]

Det har alltid vært et vanskelig ord å si. Husker jeg sa soverommet som barn, bare fordi jeg ikke kunne si værelset, selv om foreldrene sa det.

Samme med tannpasta, kunne ikke si det, så jeg sa tannkrem.