Anonym bruker Skrevet 4. juni 2010 #1 Skrevet 4. juni 2010 Kan ikke, vil ikke, går ikke. Vært på GU, er ca 4mnd på vei. Nå er livet mitt over. Har tatt 10tester, alle har vært negative. Mannen min kommer til å klikke.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 4. juni 2010 #2 Skrevet 4. juni 2010 Hvorfor kommer mannen din til å klikke? Det er da hans barn også?
lucky.nr.4 Skrevet 4. juni 2010 #3 Skrevet 4. juni 2010 nr 1. dersom du er 4 mnd på vei må du ha ekstremt gode grunner for å få innvilget en sen abort. nr2. hvorfor er dette så ille da? vurdert muligheten som alenemor om nødvendig? vet det nok oppleves som dømmende og ubehagelig at man spør og graver, men kan jeg spørre om alder og hvorfor det er så ille å bli gravid nå? virker jo nesten som om det er mannen sin reaksjon du er redd for...
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2010 #4 Skrevet 4. juni 2010 10 negative tester ??? hvorfor er ikke de positive da hvis du er gravid ??
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2010 #5 Skrevet 4. juni 2010 alder lurer jeg og på? hvorfor vil mannen klikke?(ulogisk i mine ører) og du klager over å være gravid på et gravid/baby forum? hehe..jaja!
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2010 #6 Skrevet 4. juni 2010 Vet ikke hvorfor de testene har vært negative, Legen babla noe om hcg-nivå, men jeg klarte ikke høre etter. Tar ikke abort, men det her passer så dårlig. Mannen sliter med et nyoppstarta firma. Jeg skal begynne på skolen igjen. Har ikke rett på fødselspenger Hvorfor skjer dette meg? Jeg går jo på prevansjon.
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2010 #7 Skrevet 4. juni 2010 tenk deg dette scenario: du tar abort, det går x antall år.. og du og sambo finner ut at dere vil ha barn.... tiden går og ingeting skjer, etc..... jeg synes du er heldig som har blitt gravid, det er noe av det beste som finnes,
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2010 #8 Skrevet 4. juni 2010 Er på dette forumet fordi jeg har en sønn på 10mnd. Jeg er 21. Han vil overhode ikke ha en til med det første. Han har sagt at vi skal vente minst 3år og jeg er VELDIG ENIG. Uff, føles sikkert bedre snart, jeg bare måtte blåse ut litt, der gikk hele 5års-planen i vasken.
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2010 #9 Skrevet 4. juni 2010 dersom du trår ut i arbeidslivet NÅ vil du kunne klare å opparbeide deg retten til foreldrepenger! kommer helt ann på innstillingen.... dersom du ikke klarer dette kan du søke om livsoppholdspenger i en begrenset periode hos sosial kontor e.l du kan melde deg som "dagmamma" og spe på inntekten der... mange alternativer... da vi fikk de to første (fikk tvillinger) var jeg ny utdannent og hadde lavt grunnlag for foreldrepenger. Jeg startet i arb da barna va 6 mnd.. med klum i halsen, delvis ammetåke osv.. men man tar de skrittene man MÅ ta... mannen dine starter egen bedrift, dvs at han styrer en del ting selv, slik at dere har mer frihet den veien enn mange andre har.. se på det positive da... Livet er ikke alltid like forutsigende som man ønsker, men man må ta det onde med det godt... slik er det bare...
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2010 #10 Skrevet 4. juni 2010 Men jeg har ikke barnehageplass til sønnen min, han skal ikke til dagmamma før i Oktober. Det går jo alltid på et vis og kommer sikkert til å bli glad for dette om litt, men akkurat nå virker det så håpløst. HI
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2010 #11 Skrevet 4. juni 2010 Jepp, alt virker håpløst når man blir gravid når det absolutt ikke passer... Men de aller fleste gangene ordner det seg etterhvert. Jeg ble gravid med min tredje da det overhodet ikke passet (jeg gikk også på prevensjon). Vi var i oppstartsfasen av ny bedrift, og det passet utrolig dårlig med baby akkurat da. Men man har jo noen mnd å forberede seg på, og ting går seg som regel til... Tredjemann her var heldigvis en utrolig rolig baby, og var med på jobb titt og ofte... Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå