Til min utkårede....

[Anonym bruker]

Er så forelska i deg, tenker på deg hele tiden. Du er det første jeg tenker på når jeg slår opp øynene på morgenen - og det siste som surrer igjennom hodet mitt før jeg sovner om kvelden.

Kjenner det kiler i magen, og sitrer i hele kroppen bare ved tanken på berøringene dine. Lengeter etter deg... etter blikkene dine, kyssene dine, de gode samtalene. Lengter etter å bare tilbringe tid med deg.

Det er bare 6 timer siden jeg såg deg sist, men likevel føles det som en liten evighet.

Når jeg tenker på deg, er jeg ikke lenger i tvil om hva jeg burde gjøre. Jeg er bare himla feig, som ikke har tatt det skrittet allerede. Det er den veien det må gå...

Jeg må velge å stole på deg. Velge å tro at du mener alvor med alle de fine ordene du sier til meg. Tørre å tro at du mener det når du sier at du er håpløst forelska i meg, og at det ikke er noe du heller vil enn å være kjæresten min.. Satse på deg... på oss! Føler meg rimlig sikker på at vi to sammen, vil være fantastisk. Hvis vi bare har litt tålmodighet.. om du bare har tålmordighet til å vente - vente til jeg får ordna opp på hjemmebane - det er ikke gjort i en håndvending, det er en langvarig prosess - det vet du jo! For min del er det en uunngåelig prosess - om enn kjempetrist. Synes det er veldig tungt å skulle avslutte forholdet med pappa`n til barna mine, men ser ingen annen utvei. Elsker han ikke lenger.. har ingen følelser for han. Ikke nå lenger.

Kan ikke fortsette å være sammen med han for barna heller. Da ender det vel bare med negative følelser. Uvennskap. Og det er barna IKKE tjent med..

Kan ikke kjempe imot de følelsene jeg har for deg, de er for sterke - overvinner alt. Du og jeg, sammen... blir fantastisk. Dagen kommer, det vet jeg - bare du har tålmodighet nok...

Håpløst forelska...

 

 

[Anonym bruker]

Din skitne hore!

 

Du er jo utro mot din nåværende samboer. Veldig fint gjort mot mann og barn syns du ikke ? Fordi du har en flørt som snart kommer til å stikke når han finner ut at det var ingenting som var så spennende som å knulle på ei som var gift og hadde barn.

 

Uvennskap, og du sier barna ikke er tjent med det ? haha ja det kan du si. Men husk når dere står der i uvennskap og barna gråter så er det du di egoistiske $$#$& som har laget det til sånn!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Haha.. skitne hore faktisk.. utrolig hva enkelte kan slenge utav seg, uten egentlig å vite hva de snakker om!

Å knulle ei gift dame?? HVOR i all verden har du fått det fra at jeg har hatt sex med denne mannen??

Jaja, måtte jo regne med slikt fra deg Annie... er så mange slike, feilfrie, som sitter på sin høye hest - og ser ned på alle andre. Håper for din del at du aldri befinner deg i en slik situasjon, det unner jeg nemlig ingen.

Men om jeg var deg, ville jeg holdt meg for god til slik dritt-slenging.

 

Men takk for lykkeønskninger da du.. (velger å overse sarkasmen i den)

Smaaask

[Anonym bruker]

Å, som jeg kjenner meg igjen i det du skriver HI, og jeg kan bekrefte at det er en utrolig vanskelig situasjon å være i. Min historie ligner din, et ulykkelig ekteskap hvor jeg føler meg veldig ensom gjennom flere år. Traff en kollega som kan høre på meg i timesvis og som jeg føler en voldsom dragning mot. Jeg er mye alene og vi har pratet og pratet på telefonen om kveldene i tillegg til at vi har møttes et par ganger. Vi har ikke vært utro, men har blitt veldig glade i hverandre.

Så finner min mann ut av hva som foregår og jeg må legge kortene på bordet og si fra til min venn at vi ikke kan ha kontakt mer. Resultatet er at jeg nå får som fortjent og alle er såret og har det vondt. Kanskje jeg burde gått fra min mann, men jeg synes det er vanskelig med alle bånd vi tross alt har uten å være kjærester. Uansett ville jeg aldri introdusert en ny mann for mine barn rett etter et samlivsbrudd, og dermed blir det nok med drømmen.

[Anonym bruker]

Ikke sikkert det er riktig for deg å avslutte forholdet med din nåværende partner, men for meg var og er det nødvendig, og den eneste løsningen.

Har snakket med mannem min, og vi er faktisk enige om å avslutte forholdet - da det ikke er noe mer å bygge på her hjemme.

Har ikke fortalt han om min nye flamme, da det eneste det vil bidra til - er å såre han. Det har jo ingen hensikt.

Jeg og min kjære er håpløst forelska i hverandre, men vil ta ting sakte (etter mitt ønske) for nettopp å unngå å tråkke noen på tærne.

Helt enig med deg over her, som sier at det ikke er lurt å involvere barna for tidlig. Det har jeg heller ikke tenkt å gjøre. Jeg og min eks, skal ha delt omsorg - så da får jeg heller vente med å treffe kjæresten min til de små har "pappauke"

Kjenner det som en enorm lettelse å ha avsluttet forholdet, det har nok vært mer skakkkjørt, over mye lenger tid, enn det jeg har vrt villig til å innrømme overfor meg selv..

 

HI