Dere som kastet opp hele svangerskapet og har flere barn...

[Anonym bruker]

Ble det verre for hver gang? Eller er det håp om at kanskje tredje er noe bedre?

[Anonym bruker]

En bekjent hadde det slik. Hun har fire barn og det ble verre for hver gang.

[Anonym bruker]

er så totalt individuelt det der, kjenner de som er like ille hver gang, og de som var det en gang og ikke merket noe omtrent i den neste graviditeten

[Anonym bruker]

Jeg ble faktisk bedre for hvert svangerskap..

 

Legens teori var at kvalme/oppkast er en reaksjon på svangerskapshormonene, og jeg reagerte mindre etterhvert som kroppen ble vant til å møte disse hormonene. Jeg har fire barn, og fjerde gangen hadde jeg ikke brekninger i det hele tatt, var bare kvalm.

 

Men det er jo mange som opplever det samme marerittet gang etter gang, og blir værre for hver gang.

 

Du må vel nesten bare prøve for å se..

[Anonym bruker]

Blei bedre med nr 2, men da hadde jeg jo funnet måter å bli bedre på, f.eks. å bli 100% sykemeldt og bare sove. Søvn var det som hjalp best på min kvalme. Jeg brydde meg heller ikke hva jeg spiste, altså unngikk jeg ikke søtsaker og sånt. Med nr 1 fikk jeg jo nesten ikke noe i meg (gikk ned i vekt under svangerskapet), men med nr 2 greide jeg faktisk å legge på meg. Jeg visste også hvilke matvarer som hjalp akkurat meg, er jo veldig individuelt.

 

Så det blei bedre med nr 2, og det er den eneste grunnen til at jeg vurderer nr 3.

[The Bad Gal]

Bittelitt bedre med nr.2, men det varte hele svangerskapet likevel. Kasta ikke opp 20 ganger daglig denne gangen, men var i såpass kjip form at jeg har bestemt at dette gjør jeg aldri igjen. Har selvsagt vært ute av stand til å jobbe i begge mine svangerskap. Nå med nr.2 var det i tillegg noen andre plager som gjorde livet surt, samt at barnet var større enn nr.2, så magen verka enormt de siste to månedene.

 

Man har jo en familie å ta vare på også, og det er den største grunnen til at det ikke blir mer enn to barn på oss, jeg kan ikke sette mann og barn i en slik situasjon igjen. (Storesøster var ikke i barnehage da jeg var som dårligst heller, starta først opp da jeg hadde 4 mnd igjen til fødsel, men gud det gjorde underverker, både for henne og oss. (mannen min måtte jo ta masse fri og jobbe hjemmefra for halvbra motor.)