Hvordan er humøret om dagene?

[Landlady-2barn+litenimagen]

Er det bare jeg som skifter mellom å være sint som en okse,og deretter smile og le...og gråte...

Kjenner jeg blir helt utslitt av mitt eget humør,og lar det muligens gå litt uttover den stakkars mannen min.

Det som irriterer,er at han f**** ikke ser ut til å forstå at det er tungt å kun ha ni uker igjen til termin,være hjemmeværende med min datter på 16 mnd,og skal holde styr på leilighet og masete hund..og sefølgelig skal middagen helst stå på bordet når han kommer hjem...Grrrrr...

 

I tillegg sliter jeg veldig med dårlig selvtillit,og "gleder meg til å være ferdig" å få kroppen min forhåpentligvis tilbake....

Klarer bare ikke se meg selv i speilet om dagene,går i dassklær (ingenting annet passer),og hver gang jeg "buster" mannen med sitt,føle jeg kun forakt for han og kroppen min...

Sex har vi jo...skjeldent... Men føler ikke noe trang til det,iallefall ikke når han stadig ser på porno,"leser" vi menn,fhm osv,laster ned på mobilen sin osv...

 

Føler meg enormt alene om dagene,og det er ingen som faktisk spør meg om hvordan jeg egentlig har det.Alle maser om at jeg skal gjøre ditt,hjelpe til med datt,stille opp her og der... Kjenner jeg er presset til maks.

 

Er det flere som føler seg slik??????

Får håpe det ordner seg,og at jeg blir litt mer meg selv når det kjære barnet vårt er kommet til verden..

[Gjest]

Uff, du har litt å slite med den gjenværende tiden. Har du hatt en alvorlig prat med mannen din om dette? Uten opprivende følelsesutbrudd? Du vet hvordan de er, blir vi for hormonele så stikker de.

 

Selv er jeg mellom en lykkerus av oxytocin og et helvete av hormonel generelt. I det ene øyeblikket nyter jeg dagene, og i det andre går jeg frem og tilbake og håper noe skjer.

 

I dag så jeg katten min leke med en mus, en sadistisk lek. Jeg ble helt fra meg og bare gråt, enda jeg har sett det flere ganger før.

[Landlady-2barn+litenimagen]

Har prøvd å snakke med han,han sier han ikke skal gjøre det igjen.

Men det er ikke mye å høre på,han fortsetter som alltid.

Lyger gjør han i tillegg om det,slik har det alltid vært..

Innrømmer det kun viss jeg vikelig tvinger igjenom på ting osv

Virker ikke som han tar meg seriøst i det heletatt.Hva i all verden skal jeg gjøre?Føler meg så hjelpesløs..