kan barnet mitt på 11 mnd begynne å sove hos pappan?

[Anonym bruker]

Jeg slites i to. Føler jeg har verdens største dillemma, men det er jo egentlig vanlig hverdag for mange, mange mennesker.

 

Jeg og barnefaren var aldri sammen, men han har hatt et ganske ok samvær med sønnen sin som nå er 11 mnd. Barnefaren vil gjerne at han skal begynne å sove over hos han en natt av og til. Det forstår jeg veldig godt. det er like mye han sitt barn som mitt og jeg unner han virkelig det.

Men jeg får så vondt inni meg når jeg tenker på lille knøttet. Han liker pappan sin, men bare 2-3 timer om gangen, så blir det alltid hyl og vræl. Han nattammes enda og faren har aldri klart å få han til å sovne, hverken på dag eller natt. Gutten tar ikke flaske..

Barnefaren mener at det kommer til å gå helt fint, men jeg vil ikke sende bort et barn som er vant til å få nattpupp, og som ikke tar flaske. Da blir det jo barnet mitt som må gråte seg gjennom en hel natt, minst i mange timer. Og som blir redd fordi mamma ikke er der. Jeg er redd han skal tro jeg har forlatt han eller noe slikt.

Sukk. Jeg vil ikke være en vanskelig, sur mor og jeg forstår så inderlig godt behovet for barnefaren.

 

Noen synspunkter? Og jeg trenger ingen surnebbete kjærringer som sier at jeg burde skjerpe meg, for dette er ikke for å være vanskelig!

[Anonym bruker]

Jeg synes helt klart at overnatting bør vente slik som du beskriver situasjonen. Det er dumt å "fremprovosere" en dårlig erfaring (av mangel på bedre ord). Det må da være mye bedre å vente til nattammingen er avsluttet, som sikkert ikke er lenge til uansett.

Hvis pappen aldri har klart å få gutten til å sove, så er det ingen god idè at han plutselig skal "greie" dette gjennom en hel natt, med et barn som ikke tar flaske.

Jeg ville helt klart ha ventet!

Far bør heller starte med utvidete besøk på dagtid.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg synes det er dumt at han ikke har fått hatt han tidligere. Det er viktig at faren får et godt forhold til han. Er han 11 mnd burde du jo ikke nattamme lenger. Da skal vel et barn sove hele natten for lenge siden.

 

La han prøve en natt, så kan han heller ringe deg hvis det blir for gale. Er jo dumt hvis du skal sitte p være bekymret, men dette går seg nok til. Husk at barn er mer tilpasningsdyktig når de er små. AAkkuratt som med barehage. Lettere å tilvenne en ett-åring enn en to-åring.

 

Håper du tar sjansen på å gi han sjansen. Du vil sikkert ha glede av deg når det har gått seg til. Da kan du ha litt kvalitetstid for deg selv! Det trenger vi mødre av og til!

 

Lykketil!

 

Hilsen snart mor til 3:)

[Anonym bruker]

Jeg synes at det skal mer til enn bare "ok samvær".

Synes det kan virke som kanskje barnet bør bli litt mer trygg på far først. Kanskje også få barnet til og sove hjemme hos mor feks.

 

Hvorfor fungerer samværet bare 2-3 timer, også vræl? Er det far som begynner og bli urolig da, eller blir barnet trøtt/sliten? Hva skjer?

 

Jeg personlig hadde nok prøvd og slutte med den nattammingen. Slik at man som mor har litt flere muligheter. Som feks mer søvn Tror man trenger litt hjelp med natt innimellom også

 

 

 

[Anonym bruker]

Tja.. Han bor halvannen time unna oss og han har ikke sertifikat. Jeg har to andre små barn med en annen, så jeg kan ikke kjøre ut midt på natten for å hente gutten om det skulle gå helt galt.

 

Det er faktisk ikke skadelig for en 1 åring å nattammes. Har snakket med barnelege om dette mange ganger og han mente at så lenge mor og barn er fornøyde med det, samt at barnet ikke begynner å bli svært overvektig/samtidig tar til seg ok med ordentlig mat, så er det bare superflott.

 

At jeg skulle gitt han muligheten før? Nei, jeg har ikke tro på at barn som er noe særlig under 1 år skal sove borte. Men det er jo min mening.

 

HI

[Anonym bruker]

Synes du burde nattavvenne sønnen din så fort som bare det slik at bf skal få overnatting!

Det kommer til å gå heeeelt fint Tviler på at gutten din vil gråte natta igjennom.

 

Sønnen min hadde overnattinger fra han var 9 mnd, gikk mye bedre enn jeg hadde trodd på forhånd, hehe, vi er litt egenstlige uten grunn tror jeg!

Han var da hos far fra kvelden, en time før kveldsstell og jeg hentet tidlig formiddag neste dag, rundt 11 mener jeg å huske. Slik ble det ikke altfor mange timer i begynnelsen.

 

Etter 3, 4 mnd økte vi til et helt døgn, så etter 6 mnd "innkjøring" ble det første hele helga sammen med far.

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Ja, prøvde å nattavvenne for en tid tilbake, men da var det 2 uker med hyling og skriking hver eneste natt. Det endte med at jeg ikke fikk meg noe som helst søvn nesten de to ukene, så tilslutt ga jeg opp og bare fortsatte med puppen. slik får jeg i det minste sove. HI

[Anonym bruker]

Amm om natta, kjære deg! Du skal da vel ikke nattavvenne for at barnefar skal få overnattingssamvær snarest mulig!

 

Og vent med overnatting. Han skal da kjenne barnet sitt resten av livet, hvorfor sånt stress?

 

Nei, ikke la han presse deg, dette bestemmer du, som kjenner barnet best!

[Anonym bruker]

Ja, men føler ikke det er rett å nekte en far overnattinger med sønnen sin. dette er så vanskelig! Tror jeg bestemmer meg for å drøye det 2-3 mnd til, så får det briste eller bære

 

HI

[Anonym bruker]

Jo, det er rett, det er barnets beste som skal være i fokus, ikke fars beste.

[Anonym bruker]

Mine barn sov hos pappan før de var 11mnd. Hun minste ammet på dagtid og nattid. Hun tok aldri flaske, men når hun var hos far tok hun flaske. Hun var vant til å drikke vann av flaske, så det syns var helt ok. Melk om kvelden var også helt greit hos han, og hun ville bare han vann på natten hos han. Det hadde vist gått veldig greit, det kom to fornøyde barn hjem.

 

Vi hadde en helt grei avtale, om det ble hyl og grin som varte over en halvtime så skulle han komme hjem med henne. Han hadde vist sovet enda dårligere enn meg, for han hadde liggi og hørt etter hver eneste lille lyd.

 

Vi hadde ingen faste avtaler på overnatting, han hadde ofte bare den ene av de for det syns han var lettere.

Så utifra mine erfaringer ville jeg nok ha latt han prøve en natt, men ha en grei avtale. om barnet griner masse når det skal legge seg er det bedre å komme tilbake, så det ikke forbinder pappa med gråt og trist.