Årh..nå har jeg rota det skikkelig til...

[Anonym bruker]

Har vært hjemme med spysyke unger hele uken, streik i bhg i tillegg og i dag tidlig ble min samboer syk også. Han har da ligget hele dagen i sengen og vært skikkelig dårlig. Tingen er at jeg er sykt sliten for tiden, jobben krever ekstremt mye. Fra å jobbe 80% jobber jeg nå 100% og med masse overtid i tillegg. Har jo ikke tid til noen ting lenger. I dag bare sprakk det, etter en hel dag med en syk gutt som har kastet mye opp og en gutt til som er på vei til å bli frisk, men ikke kan være i bhg gr streik og syk samboer som ikke orker noe. Da har jeg en slapp gutt som trenger tilsyn og en gutt full av energi og som helst vil være ute (de er 2 år gamle tvillinger). Ikke kan jeg dele meg opp i to heller.. Vel, lang historie kortet ned litt, gutta endelig i seng, samboer står endelig opp, sier at hvis jeg vil ta meg en tur ut så går det bra. Men da jeg sier jeg er for strøtt og sliten og bare har lyst å slappe av, samboer setter seg da ned og ser på landskampen på tv, kjenner jeg at der bare sprekker for meg, jeg blir totalt usakelig, kjenner tårene bare presse på. Tenker at jeg må ta meg sammen, men greier det ikke. Vi diskuterer heftig fram og tilbake og det hele ender med at jeg bare sier "nå går jeg og tar en haug med piller slik at du slipper å se det stygge trynet mitt mer", løper inn på kjøkkenet og roter i skapet for å faktisk se hva vi har. Han kommer etter og jeg ber han bare slappe av og stikke, med noe krass tone. Noe han da gjør, vet ikke hvor han er nå. Kanskje på soverommet eller noe. Har sittet ute en halvtimes tid for å roe meg ned litt. Det hører med til historien at jeg har vært gjennom en svært vanskelig periode i livet mitt for en stund siden, så jeg har mine "down-days". Vel, har jeg rotet det skikkelig til denne gangen?? Syns det er imponerende at han i det hele tatt gidder å ha noe med meg å gjøre...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner du har det vanskelig, men vær så snill, slutt å si du skal ta ditt eget liv, det gavner ingen, og det er maktmisbruk. Du setter samboeren din i en vanskelig situasjon, og en dag hvis du virkelig sliter, så kanskje du har ropt ulv, ulv litt for lenge...

 

 

Det er lov å bli sliten, og det er lov å få noen utbrudd innimellom, det er helt normalt Lag deg en kopp te, og legg deg tidlig, det er mitt beste råd :-)

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal oppsøke psykiatrisk legevakt. Det er ikke normalt ¨å true med å ta livet sitt, og i alle fall ikke å aktivt lete etter midler til å effektuere trusselen. Søk hjelp!

[Anonym bruker]

Ja, men det er det jeg mener med å ha rota det til. Er ikke suicidal, men jeg tror kanskje jeg har et behov for litt oppmerksomhet rett og slett. Herregud, jeg ønsker ikke å ta livet mitt, dra i fra ungene mine og samboeren min? Det er jo galskap. Jeg skjønner det er maktmisbruk, det har du helt rett i og derfor føler jeg meg så fæl. Aner virkelig ikke hvordan jeg skal gjøre det godt igjen.. Han er jo verdens snilleste, men ikke den som prater mest, men jeg har det behovet, er interessert seg i han, men får ikke så mye igjen på det punktet. At jeg kan være så teit og utrolig dum!

Hvordan i alle dager skal jeg klare å si unnskyld, jeg er lei meg?? Vet at han er lei seg, hvor enn han har gjort av seg.

HI

[Anonym bruker]

Det høres ut som du trenger hjelp til å sortere litt. Det er ikke normalt å slenge ut slike bemerkninger (selv om du ikke mener det og ikke er suicidal), så er det i bestefall emosjonelt ustabilt å søke oppmerksomhet på en slik måte. Har det toppet seg og du er sliten, kan det hjelpe å få prate ut om det som har skjedd. Søk hjelp, og ikke skam deg. Du kan vise mannen din at du forstår at det var ille og uberettiget, gjennom at du skøker hjelp for å unngå å gjøre det igjen.

[Anonym bruker]

Herregud!!.... ta deg sammen dramaqueen!

[Anonym bruker]

Takk takk, jeg legger meg paddeflat..

[Anonym bruker]

Du har da ikke gjort noe verre enn andre utslitte mennesker kan komme til å gjøre i kampens hete!

Be om tilgivelse og tilgi deg selv! Det kan bikke over for noen hver av og til.

Ikke lag en "historie" av dette.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Regner med at du har hatt liiiiite søvn i det siste.

Mangel på søvn er den verste torturen som finnes, hjernen blir helt bløtekake og man tenker ikke særlig rasjonelt lenger.

Helt normalt spør du meg.

 

Men ang "selvmords-trusselen" så bør du kan si unnskyld til din kjære, han ble sikkert veldig skremt.

 

Det er lov å være litt usaklig og urimelig iblandt, så lenge man er klar over det og sier unnskyld etterpå