Gå til innhold

Hva tenker dere om mitt parforhold når dere ser dette?


Anbefalte innlegg

Skrevet

- jeg er 25, han 33.

- har vert sammen i 4 år

- vi har et barn på 3 år sammen

- jeg elsker han ikke

- jeg har vert utro flere ganger

- jeg har følelser for den jeg var utro med (siden oktober 09)

- har ingen felles interesse med sambo

- det er trygt og stabilt med sambo

- ingen samhold og nærhet med sambo

- sambo er mest som en venn

- har nesten flyttet ut 3 ganger

- sambo vet at jeg er tiltrekt av en annen

- jeg har gitt sambo en SISTE sjanse

- jeg vil forsatt flytte ut

-Jeg er svært frustrert

- i dag sendte jeg mail til bufetat, for samtale

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

At det ikke er livlaga...

Skrevet

Jeg tenker at du er usikker og bryr deg alt for mye om hva andre tenker siden du legger spørsmål og liste ut her

Skrevet

Hvilket parforhold????

Skrevet

At du burde skjerpe deg...!

Skrevet

at jeg lurer på hva du gav samboeren en siste sjanse på siden du ikke har annet enn vennskapsfølelse for ham. og hvorfor du ikke har dratt før, når du absolutt ønsker å gå til sengs med andre mannfolk

Skrevet

At dere burde komme dere videre, eventuelt gå i parterapi..

Skrevet

Hvorfor skal du gi han en sjanse til??

Han burde gi deg en siste sjanse.....

Skrevet

Jeg tenker at det er utrolig usselt å være utro, og veldig egoistisk å gå fra samboer uten en veldig god grunn når dere har barn sammen. Et vennskapsforhold kan også fungere bra, og det beste for barna er om foreldrene bor sammen (selv om de ikke er stormende forelsket).

Skrevet

SAMBO?? Hahaha...jungelnavn?

Skrevet

at dere, for barnets skyld og for den stakkaren du driver å leker med følelsene til (den "andre" som du har et forhold til), bør skille lag og gjøre det rent og ryddig!

 

DU skal kutte vekk han andre frem til dere har vært i samtale, blitt separert og funnet ut av alle ting som er "feil" i forholdet, slik at dere begge kan komme dere videre.

 

Deretter skal DERE ha et postivt samarbeid om barnet, og sette HANS/HENNES behov fremfor deres følelser for andre, hverandre, krangling, økonomi osv. Barnet har INGEN SKYLD i at dere oppfører dere som trassende småbarn i sandkassa, men h*n kan fort føle det, ihvertfall hvis dere krangler og snakker stygt om hverandre. Dere må være tydelige i deres valg, og forklare dette så godt som mulig til barnet. Få hjelp av en psykolog/terapaut til dette, og la gjerne barnet få noen timer etterhvert som det blir eldre. Barnet trenger å forstå at mamma og pappa kan være gode venner og foreldre selvom de ikke bort sammen, og at det er h*n som er deres viktigiste prioritering. H*n skal aldri føle skyld for dette!

 

Så skal dere gjennomføre alt dette på en skikkelig måte! Dere er foreldre først, så samarbeidspartnere og til slutt er dere voksne mennesker som trenger noen å være sammen med. Og dere skal alltid sette barnets behov foran deres egen kjærestejakt!

 

Sist men ikke minst, er det utrolig viktig at dere skjermer barnet for deres nye kjærester frem til dere er sikre på at denne personen skal være en del av livet deres. Barnet skal aldri bli utsatt for å binde seg til et menneske som så skal forsvinne ut av livet h*ns resten av livet. Det skaper vonde minner, og faren for at barnet skal bli redd for å skape egne bånd er tilstede.

 

Du er ulykkelig i forholdet, det synes jo, men du er egoistisk som ikke setter barnet ditt foran følelsene for en annen mann. Er han noe å samle på, vil han vente til du har ordnet opp i livet ditt før dere innleder noe.

Skrevet

Mener også at det er HAN som gir deg en sjanse til...

 

Du er utrolig umoden som sier du skal gi han en sjanse til, samtidig som du ramser opp alt som er galt. Det vitner IKKE om å arbeide med et forhold!!

 

Skal du gi forholdet en sjanse, så må DU kutte ut han andre 100%.

Så skal du fokusere på samboeren din. Du skal flørte og være god og kjærlig mot ham. Dere skal gjøre ting SAMMEN. Parterapi kan være en god idé.

 

Men med den innstillingen du har er dette bortkastet tid... Du har egentlig bestemt deg for han andre, og du leter etter bekreftelse her inne. Samtidig som du "martyraktig" gir etter for ett forsøk til.. Grow up !!

 

 

Skal man inni et nytt forhold, så skal det gamle være avsluttet FØR en 3.part involveres.

Skrevet

Synes synd på mannen og barnet som får ein heim øydelagt. Skjønte ikkje det med at du har gjeve HAN ein siste sjanse, det er jo du som øydelegg forholdet, slik du presenterar det her?

Skrevet

Fikk du noe å tenke på, HI ??

 

(syns du skal vise samboeren din denne tråden jeg)

Skrevet

Hadde gått fra deg på dagen HI.

Han er for bra for deg.

Du utro. Du gi han en siste sjanse? Spy!

Skrevet

Om dette er hele sannheten så er du svært egoistisk og setter deg selv altfor høyt.

Hvilken siste sjanse har du gitt samboeren din? Hva venter du han skal gjøre? Banke deg for å vise at han ikke vil tråkkes på lenger? For etter det du har skrevet her gjør ikke han noe galt.

Og de forhåldene som varer lengst er de med trygghet og vennskap. Men du er tydeligvis for ophengt i deg selv til å se det.

Jeg håper du blir mer voksen mentalt ettersom du blir eldre, og jeg håper ikke du blir behandlet slik av noen senere. Jeg syns synd på barnet ditt og håper ikke du fører denne holdningen til forhold videre til barnet.

Skrevet

Ble forferdelig stille fra HI gitt....

 

Ble det for langt mellom dem som syns du "ofrer" deg for forholdet..??..

Skrevet

Jeg tenker du er litt for opptatt av deg selv! Jeg, jeg, jeg, jeg...

Skrevet

At sambon din fortjener bedre enn deg.

Skrevet

signerer... du er ikke verdt det, han burde gå...

tragisk

Skrevet

Du har gitt ham en SISTE sjansen fordi du har vært utro og har følelser for en annen?

Skrevet

At du bør bryte og gi dere begge en sjanse, så veldig deprimerende ut for begge to egentlig. (Selv om mange selvsagt stempler deg som det sorte fåret, utroskapen tatt i betraktning)

Skrevet

Jeg tenker at du var utro med Jumbo i trekkoppbilen til Johan:-)

Skrevet

HI er utro og ustabil og tror at HUN er snill når hun gir den stakkars mannen en siste sjanse?? Gå fra ham, så får han mulighet til å finne seg et normalt menneske som respekterer ham! Stakkars mann, mine sympatier går til ham...

Skrevet

Det første jeg tenkte da jeg leste overskriften var;-

 

Dette er en egoist, som kun tenker på seg selv..

 

 

Hvorfor;-

 

 

 

MITT forhold? Når man snakker om forhold, som I ET FORHOLD;- så er det vel ingen sitt forhold ene og alene..Man er to om det? VÅRT forhold hadde vel vært riktig og si om man er i et frohold..Du er det tydeligvis ikke...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...