Er det alltid den utroes feil at et ekteskap ryker?

[Anonym bruker]

Venninnen min var gift i fem år, og fikk i løpet av dette ekteskapet ett barn. For noen måneder siden var venninnen min på hyttetur med jobben. Hun drakk litt i meste laget, og havnet til sengs med en kolega.

 

Hun dro sportenstreks hjem, fortalte mannen hva som hadde skjedd. Han valgte å bryte.

 

I etterkant har venninnen min blitt utfryst av store deler av vennegjengen, mens mannen får all sympati.

 

 

Jeg har i løpet av de siste fem årene sittet på utsiden og sett hvordan den flotte, selvsikre, inteligente fantastiske venninnen min har rett og slett har visnet hen. Hvordan hun har blitt til en skygge av den kvinnen hun engang var. Jeg har mange ganger forsøkt å finne ut av hva som foregikk, men uten hell.

 

Nå har hun betrodd seg til meg. Hun har fortalt om mannen sitt sykelige oppheng i porno. Hvordan han fåretrakk å sitte fremfor pcen og ronke fremfor å være med henne. Hvordan han når en sjelden gang ville ha sex med henne, måtte ha på porno i bakrunnen for å klare å bli tent.

Hvordan han i fem år har fortalt henne at hun er stygg, dum og mindre verdt. Hvordan hun sakte men sikkert har tatt dette til seg.

 

Hvordan han under fødselen sto ved siden av henne og lagde brekningslyder og fortalte henne hvor "disguting" hun var. Hvordan han komanderte henne til å kle av seg nedentil etter hun kom hjem fra sykehuset, og sto der og pekte på underlivet hennes og lo, og sa det var det jævligste han hadde sett. Og at han "ihvertfall ikke orket å knulle det der"

 

På den hytteturen møtte hun en fantastisk mann som fant henne uhyre tiltrekkende (ikke rart, hun er sjelden nydelig, hun vet det bare ikke selv) Og hun ble dratt med. Følelsen av at noen ville ha henne, var som en beruselse.

 

 

Hva tenker dere om dette? Er det riktig at hun skal sitte igjen med all skyld for at forholdet brast? Sitte igjen med følelsen av at hun og hun alene har ødelagt familien til barnet sitt?

 

Nei, mener jeg. Den mannen hennes hadde ruinert forholdet lenge lenge før hun tok steget og var utro, tenker nå jeg.

 

 

(Og som venninne tenker jeg også at dette bruddet var det beste som kunne skje. Kanskje hun klarer å bygge opp selvverdet og bli den kvinnen hun var før)

[Villa Perlesukker]

Jeg har blitt behandlet slik av min eks men det gir ikke grunn til å være utro fordet

 

Men alt er ikke svart eller hvitt har jeg fått erfare så i denne situasjonen du beskriver trengte venninnen din dette for å se hva hun gikk glipp av. Gudskjelov sier jeg bare.

 

[Anonym bruker]

Det jeg tenker er at hun skulle avsluttet forholdet hun var i før hun gikk til sengs med en annen. Mannen hennes var det jo åpenbart ikke vanskelig å bli kvitt.

[Gjest]

Min tanke er at det ofte er en grunn til at folk er utro med mindre det er snakk om skikkelige rundbrennere som bare ikke klarer å slutte. Det er sannsynligvis til det beste at det ble slutt mellom venninna di og mannen hennes, selv om hun ikke ser det nå.

[Anonym bruker]

Jeg synes det var bare bra at din venninne fikk brutt ut av forholdet. Det var som du skrev, en god grunn til at hun var utro. Kanskje hun skjønte at den eneste veien 'ut' var å fortelle han det, og dermed få skilsmisse.

[Anonym bruker]

man velger selv om man vil bli i ett forhold eller ikke...skjønner godt at hun ble tiltrukket en annen, men hun hadde valgt selv å forbli i forholdet sitt til tross for at han tydeligvis ikke gav henne det hun trengte.

Jeg skjønner hvorfor det skjedde, men jeg tror det mer var en måte for henne å komme seg ut av forholdet på. Uansett har man ett valg og valg har konsekvenser

[Anonym bruker]

Jada jada.

 

Nå har du bare fortalt hennes historie HI, for hun er nok sikkert ikke bitter på typen siden han forlot henne istedenfor å snakke om det, eventuelt tilgi henne.

 

Hun er bitter og vil sverte han.

 

Ikke faen om jeg tror på alt dette tullet du forteller.

 

Utroskap skal ikke forekomme uansett. Så ja det er alltid den som er utro sin feil at et ekteskap ryker.

 

Hadde du vært voksen, normal iq og tenkt deg om er dette noe du burde vite selv før du postet et så latterlig innlegg.

[Gjest Antarctica]

Er det alltid den utroes feil at et ekteskap ryker?

 

Øh, nei, men utroskap hjelper, for å si det slik!

[Anonym bruker]

Nei selvfølgelig er det ikke det. Selv om det er en feig utvei kan det være preget av desperasjon.

 

Utroskap kan dermed være løsningen på et pinefult ekteskap:)

[Anonym bruker]

Med den oppførselen han skylder hun ham ingenting. At hun var utro er fullt forståelig, og jeg er normal tmot utroskap. Man kan ikke behandle sin partner som dritt og vente respekt og trofasthet tilbake. Det han gjorde var verre enn hva hun gjorde.

[Gjest Antarctica]

Var vel ikke akkurat et forhold som var skapt for å vare.

[Anonym bruker]

Joda, dette er min venninnes historie. Om den er sann eller ei, vet bare hun og han. Men for meg som har stått utenfor og sett hvordan hun har forandret seg i løpet av desse årene, så syns jeg at bitene liksom falt litt på plass når jeg fikk vite hvordan de to EGENTLIG hadde hatt det.

 

Hun burde ha gått fra ham, for lenge siden, jeg er enig i det. Men hun var hodestups forelsket, og før hun visste ordet av det så var hun "fanget", og dess lavere selvfølelsen hennes ble, dess vanskeligere var det for henne å skulle bryte. Hun var jo så "stygg og dum og ekkel. " "hun kunne jo ikke få noen andre enn ham" trodde hun.

 

Jeg syns ihvertfall at det er urettferdig at hun blir sittende som svarteper.

 

tror ikke hun er ute etter å sverte ham. Hun har ikke fortalt dette her til andre enn meg, og vil ikke heller, hun syns det er flaut og pinlig.

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en psykopatisk mann for lenge siden..

 

Kom meg ikke utav forholdet. Han lot meg ikke gå. Og årevis med underkuelse, gjorde ikke saken noe enklere.

 

Så jeg var utro. Kaldt og beregnende. Sørget for at han oppdaget det ved en glipp, så han ikke skulle tro jeg hadde gjort det med vilje. For da hadde han ikke latt meg gå, det er jeg sikker på. Da hadde alt blitt værre.

 

Det er overhode IKKE måten å bryte et forhold på. MEN! Det er godt forståelig av og til, at utroskap skjer. Det er som oftest noe galt i forholdet når en av partene er utro.. Men igjen. Det er ikke den riktige måten å gå frem på!!

 

Om han mannen til venninnen din er/var sånn, eller ikke, er ikke så nøye, når hun har oppfattet han sånn. Og klart, det blir kanskje smørt litt tjukt på i sånne sammenhenger, men jeg tviler ikke det minste på hennes følelser ang. han i ettertid.