Hormonell sier du????

[Anonym bruker]

At det er mulig. Jeg innbiller meg selv at jeg hittil har vært ganske grei å være i hus med så langt i svangerskapet (er 11+2 uker nå), har kanskje hatt litt kortere lunte, men har unngått å være urimelig. Til vanlig er jeg ganske lettrørt, dette har vært litt verre mens jeg har vært gravid, men nå har det tatt helt overhånd..... Jeg blir ikke lengre bare rørt eller litt trist av filmer o.l. Jeg blir dypt ulykkelig og hulke-gråter, og jeg klarer ikke å stoppe! Og det trenger ikke være hverken spesielt trist eller rørende. Jeg kan ikke lengre se på tv med andre enn mannen min, den helt nærmeste familien og evt. nære venner, for jeg kan like gjerne sette i gang av en reklame. Mannen min tar det heldigvis med stor ro, og holder rundt meg når jeg setter i gang, men jeg føler meg jo som verdens største skrulle!

Er det noen flere som sliter litt med overaktive hormoner?

[gakkeliten]

hehe

Har heldigvis litt mer kontroll på hormonene mine denne gang, enn da jeg gikk med sønnen min. Jeg er IKKE lettrørt - men nå er det krise.

I dag var jeg sulten. På kanten til galskap sulten - og samboer hadde ikke avsluttet hobbygreien sin mens jeg hentet småen i barnehagen, skiftet på ham - og sto klar til å gå (vi skulle kjøpe utepizza) - og jeg prøvde å holde masken mens jeg trippet lett irritert og hørte på ham messe om at han straks skulle skifte bukse så skulle vi gå.

På vei inn tuppet hånden hans så vidt borti meg - men akkurat nok til at det var vondt (det var et uhell) - og jeg brast fullstendig.

De måtte gå og spise uten meg - jeg klarte ikke å ta meg sammen - spiste tomme hotdogsbrød mellom hulkene..

Tutet sammenhengende i halvannen time til de kom tilbake, og så når småen var lagt, i en time til. For hva da?

Hormon**** herlig.