Hvor går grensen? langt....

[4.september<3]

detta må bare ut...

jeg er gravid i 28 uke nå, og formen har vært tilsynelatende "fin-fin" dissa måndene. Er ikke av typen som setter meg ned å klager, verken for meg selv, og ihvertfall ikke for andre. har ikke lagt på meg mye, og humøret har vært bra, så derfor skryter vi alle om at "det går jo så greit med meg".

 

MEN i dag hadde jeg en skikkelig knekk.

har jobba masse ekstra på jobb i to mnd nå (for å få bra permisjonspenger, går på provisjon.) i tillegg har vi akkurat kjøpt hus, som vel og merke må total-oppusses. Der må det males og ordnes, og her må det pakkes og vaskes. ting flyter over, for jo mer jeg planlegger å få gjort, jo mindre orker jeg å gjøre. det ser helt forferdelig ut hjemme, blir deprimert av å tenke på det. det som er det værste er at jeg har hatt vondt i ryggen i 2 mnd, men tenker at "det går over i morra". må sitte på huk, og stå på èn fot for å klare å male.

 

det skal sies at jeg har en fantastisk samboer, veldig forståelsefull og snill, som har masa lenge om at jeg må ta det med ro. han jobber og står på i huset hver dag, mens jeg de siste dagene har liggi rett ut på sofaen. tar meg 100% ut på jobben, både i kropp og humør. så når jeg kommer hjem er all den positive energien brukt opp, og jeg blir stille og dårlig humør. sånn er jeg ikke vanligvis, føler meg skikkelig kjip.

 

nå det kommer til problemet her da (...), så gruer jeg meg så forferdelig til å ta dette opp med arbeidsgiver. (som også er ei fantastisk dame, og veldig forståelsefull) Jeg har så problemer med å prate om problemer, og å "klage". det blir bare rart, og jeg føler at jeg ikke har "grunn nok" til å klage... (veit, jeg er teit..hehe) det er så mye lettere å sette på et smil, og si "joda, alt er flott". de veit jo heller ikke at når jeg kommer hjem, blir brytern slått av, og kroppen er "tom". er også redd for at jeg kommer til å slite med samvittigheten hvis jeg hadde sykemeldt meg, det er jo fortsatt lenge til den kommer. Men sånn som det er nå, har jeg ikke overskudd til å glede meg engang. glemmer litt av at jeg er gravid..

 

vet ikke helt hva jeg skal gjøre. hva er terskelen for å sykemelde seg, og har jeg i tilfelle samvittighet til det?

 

puhh... måtte skrive det ned.

[sprellemor]

Har du mulighet til å trappe litt ned? Noen prosenter f.eks.? Forklar legen din hvordan du har det, og hør hva han/hun sier.

 

Du trenger heller ikke legge det frem som "klaging" når du snakker med sjefen din. Man kan sette seg ned og i vanlig samtaleform forklare hvordan man har det om dagen - litt sånn "Nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg bare fungerer på jobb, og når jeg kommer hjem skrus bryteren av, og jeg fungerer ikke i det hele tatt. Har kjent at jeg har vært litt sliten en stund, men jeg har tenkt at "jeg er jo bare gravid - det er naturlig å være litt sliten", men nå kjenner jeg at det begynner å bli litt for slitsomt. Så jeg vurderer å sykemelde meg litt (ev. hvis du allerede har snakket med legen kan du jo si at du har snakket med legen og han/hun foreslo sånn og sånn)." Dette vil ikke bli klaging, men i grunnen en oppdatering av hvordan du har det. At du ønsker å prøve med noen prosent sykemelding viser også at du egentlig vil jobbe, og anser det som mer sannsynlig at du orker å være i jobb lengre hvis du trapper litt ned nå, enn hvis du fortsetter fullt og plutselig blir 100 % sykemeldt.

 

Jeg hadde heller ikke overskudd til å glede meg over graviditeten. Gikk ned til 80 % i feb og mars, og skulle nok ha gått mye mer ned. Ble 100 % sykemeldt i slutten av mars (var da 26 uker på vei). Var ikke glad i babyen inni magen, for den voldte meg så mye vondt, men nå har jeg fått et forhold til den, og etter å ha fått hvilt meg skikkelig ut har jeg nå nylig begynt å glede meg over at jeg er gravid. Er 36 fullgåtte uker i dag.

 

Jeg tenker også litt slik at dersom du lurer på hva terskelen for å sykemelde seg er, da passer du ikke inn i kategorien over de som visstnok sykemelder seg "bare fordi de kan", hvis du skjønner. Det virker det også som om du har for mye samvittighet til.

 

Lykke til videre, uansett hva du velger :-)

[mammaen til 2+1]

 

Sjefen din har ikke krav på å vite hva som står på sykemeldingen din.

Men når det er sagt har du to flotte og fint gyldige grunner til å senke farten litt... Du er totalt utslitt... og du har et vondt bekken. Kansje det hjelper deg å gå ned redusert som det nevnes over her... det er ikke alltid så mye som skal til.

 

Når det gjelder samvittighet så får du prøve å tenke at det kommer et liv etter graviditeten også... da betyr det svæært lite at du "greide å jobbe tiden ut" hvis du sitter der totalt utslitt og skal være supermamma, med nattevåk og amming i hytt og pine... er det verdt det dersom du bruker flere uker på å komme deg? Den tiden skal du NYTE med værdens sjønneste baby...