Er dette terror mot egne barn?

[Anonym bruker]

Jeg og samboer har en gutt på 4 og ei jente på snart 2. Før vi fikk barn sammen var vi liksom enige om det meste som omhandlet barneoppdragelse. Jeg synes det er greit å lære inn tidlig at barn må rydde opp egne leker, si takk for maten, smake på det som blir servert osv.

Nå i senere tid har jeg oppdaget at mye av det samboer mener er helt normalt ikke er det i mitt hode. Han forlanger at 4 åringen spiser opp middag, uansett hva som blir servert. F. eks når vi har fiskepudding som han overhodet ikke liker (er så ille at han brekker seg), så sier jeg det er greit at han spiser en liten bit, også heller mer potet og gulrot, for det liker han. Faren legger opp en hel porsjon og forlanger at den skal være oppspist før han går fra bordet.

Et annet eksempel er da jeg kom hjem fra sykehuset med jenta vår, var jeg ganske utslitt. Han mente fortsatt at jeg hadde ansvaret for alt i huset, både sønnen vår og mat, vasking klesvask osv. Jenta vår skreik endel på natta, men han ville ikke la meg gå inn til henne. I begynnelsen sov jeg og jenta på gjesterommet for å ikke vekke han, men da jeg flytta tilbake på vårt soverom etter ca 2 mnd, mente han at hun måtte lære seg å sove alene. Jeg syntes dette var helt grusomt, men hadde ikke krefter til å ta opp en krangel med han om det.

En annen ting er at han vil at 4 åringen skal ha faste plikter. Jeg synes det er tidlig å innføre noe ut over at han skal rydde opp leker og klær etter seg. Samboer sier at da han var tolv, måtte han passe fjøset med 14 melkekyr helt alene i helga hvis foreldrene skulle bort. Jeg synes det høres helt horribelt ut. Det innebærer traktorkjøring og masse fysisk tungt som jeg sliter med å få til. Det er ikke et ansvar en tolvåring skal ha alene.

Jeg lurer mer og mer på om det kan være lurt å flytte fra denne mannen. Jeg og han har egentlig ingenting sammen mer. Jeg bor der for at vi liksom er en familie, men er redd han kan ødelegge barna våre.

Kan jo og nevne at han sier mye stygt til 4 åringen. Gir uttrykk for at han synes han er dum og er generelt lite støttende når han skal lære nye ting.

[Anonym bruker]

Les gjennom det du har skrevet her, etter at du har lest så bør svaret på spørsmålet være en selvfølge; Flytt!

[Anonym bruker]

Ta vare på barna dine og kom dere unna. Selvfølgelig er dette psykisk terror. Mannen din høres ikke riktig god ut.

[Anonym bruker]

1. barn skal smake på maten, så lenge de ikke har smakt det tidligere. Liker de det ikke skal de selvsagt ikke spise det. De skal heller ikke være tvunget til å spise maten opp. Tvang og mat hører ikke sammen.

 

2. Måtte dattera di lære seg å sove alene når hun var 2 mnd. og du fikk ikke gå inn til henne?

 

3. En fireåring kan godt ha faste plikter som feks. å bære tallerkenen sin på kjøkkenbenken eller sette skoene sine på plass.

 

Fatter ikke at du godtar ting som dette. Føler du alternativene er å delta på elendig barneoppdragelse eller å forlate mannen? I så fall så har du tydeligvis ikke noe med denne mannen å gjøre fordi han overkjører deg.

[Anonym bruker]

Denne mannen har du ikke brukt for! Flytt. Både du å barna vil få det bedre.

 

Jeg synes det er greit at barn har noen plikter. Type legge plass luer og votter. Sette arskett og kopp på kjøkken benken når de har spist, rydde på rommet etter seg. MEN dette er mest for at de skal føle litt på ansvar og få mestringsfølese, ikke for at de skal utgjøre en resurs i husholdningen.

 

Det er alltid vanskelig å se sin egen situasjon tydelig og objektivt, så jeg skjønner godt at du er frusdtrert og usikker. Men jeg mener at du endten må sette mannen sikkelig på plass, eller dra fra han, dette kan du ikke utsette barna dine for.

[Anonym bruker]

Noen av tingene er jeg enig i. At han skal rydde lekene sine for eks. Men hvis vi har hatt besøk av søskenbarna hans, de er 4 stykker og alle har vært på rommet hans og lekt og rota, da mener jeg at jeg kan hjelpe han å rydde hvis søskenbarna ikke rakk det før de måtte hjem, men det får jeg ikke lov til for samboer. Han mener at det er 4 åringen sitt ansvar å holde rommet sitt ryddig. Han får ikke kveldsmat før alle lekene er rydda vekk. Det synes jeg er dårlig gjort når det er sent og han er sliten etter feks bursdagsfeiring, som det var sist vi hadde den diskusjonen.

HI

[Anonym bruker]

om dere begge elsker hverandre og vil at det skal gå vil jeg anbefale dere å få hjelp en plass, han vil ha godt av å høre fra andre utenfor at denne oppførselen hans ikke er normal!!... jeg vill iallefall ha forsøkt med hjelp hvis jeg hadde elsket ham, han er tross alt far til barnet ditt....

 

men hvis alt er forsøkt og ineting nytter, og det gjør mer ugagn enn glede for deg og barnet ville jeg heller ha klart meg selv ja...

har ikke mor det bra, går det utover barnet...

 

lykke til :-) søk hjelp :-)

[Anonym bruker]

Men jeg tenker litt og at hvis jeg flytter, så får jo han samværsrett med barna, og da er ikke jeg der i det hele tatt...

HI

[Anonym bruker]

Lei for å si det, men mannen din er psykisk syk. Vil du at barna dine skal få traumer i oppveksten? Da tenker jeg på babyen som må skrike alene, maten som må spises opp etc...

 

Jeg ble helt kvalm da jeg leste innlegget ditt...

[Willy Wonka]

JA...mye av det du skriver er ren terror mot egne barn!!

[Anonym bruker]

Da kontakter du barnevernet. Det gjorde jeg. Det endte til slutt at han ble fratatt samværet av barnevernet siden han nektet å samarbeide. De ville blant annet at han skulle gi samtykke til at en miljøterapaut var der å hjalp han, men han sa nei til absolutt alt. Og da ble det til at han ikke får ha barna til samvær.

Han har tilbudet om å få møte de med noen andre tilstede, men han nekter så det er hannes tap.

[Anonym bruker]

1. Man bør ikke tvinge barn til å spise det de ikke liker, men smake må de. Lurer på hvorfor du absolutt skal servere fiskepudding til middag hvis han absolutt ikke liker det (brekker seg). Ville du synes det var noe ålreit om du fikk servert noe du ble kvalm av til middag???

 

2. Det er ikke terror å la barnet på 2 mnd sove på eget rom. Er nok ille for deg, men neppe ille for barnet:) Men selvfølgelig gå man inn når barnet gråter.

 

3. En frieåring kan fint ha faste plikter, f.eks legge klærne sine i skuffer/skap, dekke på bordet, rydde bort tallerken sin osv. Men mengden må jo avpasses da!

 

4. Hvorfor lar du samboeren styre hver minste ting du gjør med barna? Hvis du vil ryggde sammen med barnet ditt, så kan du vel gjøre det??

[Anonym bruker]

Han har hatt det samme da han vokste opp, og svigers er helt enige med han. De er litt merkelige. Farmor og farfar bor like ved, men viser nesten ingen interesse for barnebarna. Tanta som har en sønn på 14 har jeg faktisk aldri møtt, og vi har vært sammen i 6 år.

Min familie bor 3 timer unna, men er nesten oftere på besøk enn hans. Han sier selv at han ikke fordrar sin egen far, fordi han undervurderer han i alt. Men han gjør det samme med sin egen sønn.

[Anonym bruker]

Denne mannen har overhodet ingen kunnskap om barn og barns behov. Han trenger foreldreveiledning. Barna er utsatt for omsorgssvikt; ja synes nesten det grenser til overgrep. En to mnd gammel baby trenger ikke lære å sove alene, den trenger kos. Selv om denne mannen har vært utsatt for krenkende oppdragelse, bør han ikke få lov til å videreføre det til neste generasjon. Oppsøk hjelp, mange kommuner har foreldreveiledningsprogrammer. Om dere ikke griper fatt i det nå, kan dere ende opp med barn som får atferdsvansker senere. Det hjelper ikke at du kompenserer for hans overgrep, barna vitner jo at du godtar hans holdninger i og med at du ikke gjør noe. Det beste er helt klart at du flytter fra ham. Det er mindre skadelig at de utsettes for ham ved samvær enn hele tiden som nå når du bor sammen med ham.

[Anonym bruker]

Det er ikke jeg som bestemmer hva som serveres til middag. Og det er jo kjempelett å sitte på utsia å si at dere ikke skjønner hvorfor jeg lar han bestemme om jeg skal rydde sammen med barnet mitt eller ikke. Han lager ikke nødvendigvis noen stor krangel av det med en gang. Men han husker det og han sparer på det til en dag han blir skikkelig sur. Og da kommer alt jeg har gjort galt og feil, og han vrir det på en sånn måte at jeg ikke vet hva jeg skal svare for jeg husker ikke akkurat situasjonen. Er det jeg er redd han skal gjøre hvis vi må til mekling om foreldrerett. For han er ekspert i å få meg til å føle meg helt teit og satt ut. Og selv kan han virke veldig reflektert og orntlig hvis han går inn for det.

HI

[LillaGorilla♥♥]

Han ville ikke 'la deg' gå inn til babyen? Hvem er han som kan bestemme hva du skal gjøre? Du er da din egen person og bestemmer over deg selv?

 

Og JA, dette er terror. Og helt ærlig er du etter min mening en dårlig mor hvis du lar noen behandle dine barn på denne måten. Du har et ansvar for at de skal ha det bra og at de behandles på en skikkelig måte.

[Anonym bruker]

JA jeg skjønner jo at det er feil! At DU sier jeg er en dårlig mor biter ikke på, for den hører jeg HVER dag!!!

 

SKJØNNER du ikke at jeg må TENKE før jeg handler her??? Hvis jeg flytter er det stor sjangse for at han vil gå for hele og fulle foreldreretten. Og han snakker meg rundt som bare det. Og alle andre og. Naboene her tror oppriktig at jeg er litt dum (jeg har selv overhørt en samtale) fordi han framstiller meg som en idiot hver gang vi er ute blandt folk. Hvorfor skulle en saksbehandler tro meg?

[Anonym bruker]

Din mann har feil.

Slik jeg ser det er det 2 ting du kan gjøre:

1) Flytte (om du vil det)

2) Fortelle han at du tar deg av barna og bestemmer over de. Det er ikke en manns jobb.Vi kvinner "har det i oss". (bruk disse ordene, jeg tipper det er ett språk din mann forstår)

 

Og en ting til, den mannen som skulle nektet meg å se til mine barn???? Ikke gitt meg lov! Han ville ikke blitt mye eldre for å si det pent. ALDRI om en mann skulle nektet med å gå til min 2 mnd gamle baby! Og du orker ikke krangel.Ta deg sammen menneske!

[LillaGorilla♥♥]

Kjære deg, han kommer da aldri til å få den fulle foreldreretten!

Du må ha mer tro på deg selv, og få deg selvtillit. For dine barns skyld må du KJEMPE og bli TØFF, sånn er det bare.

Du er mor, og som mødre må vi sloss for våre barn, selv om det kan koste krefter og problemer. Stå opp for deg selv og ikke finn deg i drittoppførsel, hverken mot deg selv, eller barna!

 

Jeg mener ikke å være slem med det jeg sier, jeg sier det for å vekke deg, for å få deg til å se at dette er noe du bare MÅ sette en stopper for!

[Anonym bruker]

Min stefar var slik. han far virkelig stygg mot meg. Min mor hadde ikke krefter til å stå i mot. Jeg går til behandling nå får å jobbe meg igjennom barndommen. Han kalte meg dum og verdiløs, jeg kunne ingen ting, skjønte ingen ting.Til slutt så trodde jeg på han. Trodde aldri jeg skulle få meg en jobb på kontor, noe jeg hadde veldig lyst til, for jeg var jo så dum. jeg kom jo ikke til å skjønne hva jeg skulle gjøre der.

Jeg er ennå sinna på min mor som ikke forlot han. Hvordan KUNNE hun bli hos en mann som behandlet barna hennes slikt ??!!!

 

Min mor var på den måten EN DÅRLIG MOR. Man gjør ikke slikt mot barna sine

[Anonym bruker]

En saksbehandler er faktisk "trent" til å se hvem som er mest skikket til å ha barna. De pleier å se rett igjennom sånne som din mann.

Tror heller han ville lært seg ei lekse der

[Anonym bruker]

Ikke du som bestemmer hva som skal til middag?

 

Lar deg ikke gå inn til 2 mnd gammel baby?

 

....herregud, HI...du er slave i eget hus!!

 

Og dårlig mor som lar deg styre sånn. Jeg hadde en slik oppvekst og får hjelp for det idag. Jeg er idag 38 år og sliter ennå fordi jeg ble bl.a tvunget i mat jeg ikke likte eller at jeg var allerede kvalmende mett.

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd mye av det samme som barna dine, men tro meg. Det er min mor jeg bærer nag mot. For at ho ikke tok meg ut av det hjemmet. Det kommer bare til å bli verre. Du har et ansvar ovenfor barna dine til å beskytte dem.

[Anonym bruker]

Hvem kontakter jeg da i så tilfellet. Han har sagt flere ganger at om jeg drar så får jeg aldri barna med meg. Han har flere kompiser som vil vitne mot meg sier han. Da viser han til episoder som han selv har vridd på sånn at det virker som jeg er helt uskikket til å ta meg av barna mine. (f. eks påstår han at en gang jeg var hos tannlegen og trakk ei visdomstann og tog en paralgin forte etterpå, var jeg så rusa at jeg ikke kunne hente ungene i barnehagen. Hn måtte gjøre det for første gang fordi jeg lå hjemme og sov ut rusen. Sånn har han framstilt meg for folk. Tar skjelden paracet engang, så den slo meg rett ut, men sa til han at han måtte hente fordi det er rød trekant på de og da kunne jg ikke kjøre) Selv har jeg ikke noe nettverk her på stedet.

[Anonym bruker]

1. Han får deg til å føle deg mindreverdig, bestemmer over deg, bruker hersketeknikker. Får deg til å tro at kompisene hans støtter den stygge oppførselen hans.

 

2. Han gjør det samme med den 4! år gamle sønnen din!!!!! Kaller ham dum, bryter ned sevfølelsen og selvtilliten hans. Får ham til å føle at han ikke mestrer og betemmer og herser med ham.

 

3. Dette blir tilværelsen til det nye barnet deres. Han er tydeligvis helt ute av stand til å sette seg inn i et 8 uker gammelt barns følelelsesmessige behov. Du kan forvente at det samme er vente for ham/henne.

 

Mannen din har psykopatiske trekk..... Kom deg vekk kvinne!!! Som sagt her, barna dine kommer til å bære nag mot deg senere hvis du ikke gjør noe. Min mor var "blind" for mye mens jeg vokste opp, og det glemmer jeg ikke.....