LittLykkelig Skrevet 31. mai 2010 #1 Skrevet 31. mai 2010 Uff, leste litt inne på "Vi mistet vår baby". Utrolig hvor mange fæle historier og hvor mange babyer som dør i svangerskapet eller under fødsel.. Fikk meg en skikkelig wake up call. Skal være så lykkelig for at barnet mitt lever! Og for at jeg er så heldig og skal bli mamma. Føler så sterkt med alle som har mistet et barn eller ikke kan få.. Føles råttent av meg å i det hele tatt ha klaget over noe som helst i svangerskapet. Man er jo så uendelig heldig. Burde heller nyte hvert sekund. Man blir vel litt blind for hvor heldig man er. Men nå har jeg husket på det, og skal konsentrere meg om alt det positive disse siste dagene. Håper det går bra med oss alle sammen fremover. Vi er ekstremt heldige. Beundrer de som prøver og prøver med nytt mot. All respekt til dere.
Gjest Skrevet 31. mai 2010 #2 Skrevet 31. mai 2010 Går ikke an å sammenligne slik. Jeg har opplevd sen misting og veldig sen misting, og takknemlig som jeg er for at ting ser ut til å gå rette veien (man vet jo ikke før man er ferdig) er jeg jammenmeg lei av alle plagene jeg og:) TENK å bare kunne se på babyen og se at alt er i orden, ikke ha den i magen og lure hele tia:) Det blir fint å bli ferdig med denne nervepirrende tiden som graviditeten er for noen og enhver.
Grevinnen Skrevet 31. mai 2010 #3 Skrevet 31. mai 2010 sant sant... men man blir faktisk ikke så mye mindre bekymret når de kommer ut. Jeg var oppe og sjekket at min pustet flere ganger om natten i begynnelsen f.eks. Og jeg har ikke mistet noenting noengang. (banker i bordet her nå) Men vi er heldige vi som har sprell levende fine unger inni magen. Selv hvor forferdelig det er nå på slutten...
LittLykkelig Skrevet 31. mai 2010 Forfatter #4 Skrevet 31. mai 2010 Ja Virker bare så banalt å klage over halsbrann når andre opplever at barnet dør i magen.. Vet at mange ville gitt hva som helst for å få være gravid.. Tror jo også tiden med å bekymre seg for barnet sitt vil vare livet ut. Må vel bare tørre å stole på at ting helst vil gå bra. Synes bare det er fælt når noen opplever slike ufattelige tragedier. Da må man være ekstra glad for at man har det bra
nr 2 har nå gutt og jente !! Skrevet 31. mai 2010 #5 Skrevet 31. mai 2010 å miste er tragisk, rett og slett... mange tanker til de som har opplevd noe så trist..... har flere venninner faktisk, som har mista..... Det skurrer i mitt bakhodet hele tia. Vi er umåtelig heldige som har en aktiv baby i magen. I de aller aller fleste tilfeller går det jo bra, og det er det vikitg å fokusere på. Bekymringene om mini'n i magen, er kommet for å bli. Vi vil alltid være redd for et eller anna. .... syk... frisk..... spising... innhold i bleier...vaksiner.....og med tiden.... får barnet venner? Alt... absolutt alt vil vi nok tenke på.... Vi vil nok bli som mammaen våres, tenker jeg... :-)))) Bekymret for noe, for ever !!!
mammaløve Skrevet 31. mai 2010 #6 Skrevet 31. mai 2010 Huff ja...mammaen min bekymrer seg enda for meg, selv om jeg straks er 27 år, og både passe fornuftig og passe grei Vå får ta oss noen minutter hver dag der vi kan legge oss komfortbelt til rette, slik at man ikke kjenner at det er tungt og ubekvemt, og kjenne etter hvor godt det er å bære på et liv i magen. Og gi oss selv en klapp på skuldra og takke for at alt har gått bra så langt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå