av nysgjerrighet: Hvordan understimulerer man sin baby følelsesmessig?

[Anonym bruker]

Har ikke tenkt å begynne med dette selv... Men noen barn lider visst av at de har blitt understimulerte følelsesmessig som babyer. Jeg tenker at alle babyer som overlever må ha fått en viss omsorg (et minimum av bleieskift, klesskift og mating).

Men det er kanskje ikke nok?

[Anonym bruker]

Til å begynne med er det nok, men etterhvert som babyen utvikler seg så krever den også mer fra omgivelsene

[Anonym bruker]

Det var jo en mann som forska på dette for mange år siden.. han satte et barn inn i et rom der han fikk alt han kunne tenke seg. Han fikk servert mat gjennom ei luke, og fikk ingen mennesklig kontakt.

Men han fikk altså alt han kunne tenke seg, utenom kontakt med levende vesner (ikke dyr, mennesker ol)

 

Tror han levde en mnd...

[Anonym bruker]

Helt fra de er født trenger de fysisk kontakt, utover skift og mating. De trenger også respons på uttrykkene sine, son de har helt fra de kommer ut; altså gråt, skjerming ifma at de snur seg vekk feks. Får de ikke respons, gir de opp..

[Anonym bruker]

en lærer jeg hadde i psykologi på sykepleien jobba med barn som er født av rusmissbrukere. Hun fortalte om en 6mnd baby som var kommet inn og aldri gråt... det var nettopp fordi hun aldri fikk respons på gråten, og hadde gitt opp. Hun lå bare der helt apatisk.. fryktlig trist

Lurer på om hun noen gang kommer til å klare å bygge opp tillitt til verden igjen?

[Anonym bruker]

Understimulering består i at foreldre ikke snakker med barnet, koser med det, responderer på gråten deres, smilene, skrikene, ikke berører mer enn v bleieskift, mater helt teknisk- uten å kommuniseeere, smile eller oppfordre ungen til å kommunisere med sin pludring og bevegelser. i praksis ignorere den ofte og mye. Tris, trist, trist..

[Anonym bruker]

En baby slutter da ikke å gråte når den er sulten, før noen gir den mat?

En kolikkbaby slutter heller ikke å gråte hvis ingen tar den opp.

[Anonym bruker]

Ikke første dagen nei...

[Anonym bruker]

den er nok ikke snakk om ved engangstilfeller.. men hvis babyen er blitt ignorert fra fødselen, og ikke fått respons når hun prøver å kommunisere, så vil hun til slutt gi opp.

 

Det er ikke for ingenting at barn på barnehjem i russland er 1 år gamle og har liggesår i bakhodet... de ligger bare der og får mat og ny bleie etter klokka...

[Anonym bruker]

Det er flere studier som tyder på at en baby kun trenger primære behov og svært lite nærkontakt det første årene, men siden dette ikke passer inn i folks følelser blir de altid satt til side.

[Anonym bruker]

Det er jo også flere studier som tyder på det motsatte, så da er det jo greit å ikke ta sjansen (altså gripe inn der dette er tilfellet).

[Anonym bruker]

For en fæl og unødvendig tråd. Føler meg helt på gråten etter å ha lest dette!

[Anonym bruker]

Fikk tårer i øynene av den lille babyen med rusmisbrukere som foreldre! Så forferdelig å bare gråte og gråte og ingen kommer :'(

[Anonym bruker]

Det er logisk at en baby som ikke får røre seg fritt på gulvet, aldri lærer å krype og gå (grøss).

 

Men en baby som er apatisk ved f.eks. 6-måneders alder og har gitt opp å skrike, hvordan blir han/hun som ungdom og voksen?

Har lest at mye kan repareres hos barn om de bare blir gjenstand for den rette stimulansen. Men det finnes selvsagt grenser for hvor mye som kan rettes opp.

 

[Anonym bruker]

Huff, blir redd jeg har understimulert ungen min nå.Hvordan kan man oppdage om ungen har blitt understimulert (dvs når de er litt eldre, fra 2 og oppover)?

[Anonym bruker]

Vi er fosterforeldre til et barn som har opplevd understimulering i over 1 år før det ble fratatt foreldrene. Hun ble ikke snakket til, ble ikke koset med, fikk bleieskift og litt mat innimellom, ble aldri tatt opp når hun gråt, ble lagt på gulvet i timesvis med noen få leker, var aldri ute på tur, dårlig hygiene.

 

Dette resulterte i:

 

Et apatisk barn som ikke bruker ansiktsutrykk, gråt eller lignende for å kommunisere. Et barn som i en alder av 4 år ligger cirka 2 år etter de andre barna i utvikling, språk, motorikk, samspill. Et barn som aldri gråter eller søker trøst. Et barn med dårlig tilknytning. Et barn som ikke tåler forandringer og uforutsette ting. Et barn som aldri lager en lyd i sengen og vi må inn å sjekke jevnlig både på kvelden og om morgenen for å se om hun er våken eller ikke.

 

Etter 2,5 år med intensiv jobbing for å bedre tilknytning og lære barnet opp fra babystadiet har vi såvidt begynt å se fremgang.

 

Dette er resultatet av understimulering og omsorgsvikt i høyeste grad!

 

Vi vet ikke og vil nok ikke vite på mange, mange år om dette er skader som kan rettes opp eller som er livsvarige.

[Anonym bruker]

Å herregud, så grusomt! Jeg blir helt på gråten. Hvordan kan noen overse den lille søte babyen sin på den måten?

[Anonym bruker]

Det er faktisk en god del barn rundt om i norges land som lider samme skjebne. De utvikler "Reaktiv tilknytningsforstyrrelse" og vil sannsynlgivis aldri bli helt som andre. Verken som barn eller voksne. Man kan begrense skadene som nevnt ovenfor her, men det skal knallhard jobbing til fra utholdende og tålmodige omsorgspersoner. All ære til fosterforeldre rundt om i landet som gjør den jobben de gjør, og som makter å stå i mange vanskelige situasjoner og skape relasjon til disse barna!

[Anonym bruker]

Mitt søskenbarn ble adoptert da hun var like over ett år. Hun hadde da bodd på barnehjem i India så og si hele sitt liv. Hun så ut som en baby på 3-4 mnd, kunne ingen ting og gråt aldri. Men hun kom seg ganske fort da og skjønte at noen hadde begynt å reagere når hun gråt, så det braket løs etter en stund.

 

På sykepleien lærte vi at de første barna som døde av HIV i Norge, ikke døde av HIV, men av mangel på fysisk kontakt.

[Anonym bruker]

Det tror jeg ikke noe på. Det er ikke lov å la noen DØ under en forskningsundersøkelse. Send meg link! For dette er bullshit! Ingen får lov å forske på barn på den måten! Heldigvis for det!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner et barn som ble hentet som 4 mndr gammel baby, og har vært hos samme familie siden. Var rus også der..Ikke mishandling, men "Ignorering": Han henger fortsatt etter språklig, motorisk og har vansker med og tolke andre barns reagksjoner og regaerer "Unormalt" på ulike hendelser..Men han kommer seg og han har det kjempegodt og er blid og snill gutt..SÅ det kommer nok til å gå bra. Men nå er det skoelstart og foreldrene er spente på hvordan hans læreegenskaper vil være.

 

Søsknenen på nå 9 og 13 ble gitt opp og omplasserre for 3 år siden. De blir på barnehjem forid man ikke har funnet noe sted de greier og tilpasse seg....De var henholdsvis 3 og 5 da de ble tatt ut av familien. OG kommer nok til å ende opp på samfunnets mørke side.....Om ikke mirakler fortsatt skjer...(dette vet jeg fordi foreldrene til den minste har kontakt med disse, da de har til nå vært påkrevd og treffes på bursdager ol...)

 

VIdere vet jeg en 3 åring som ble hentet ut, da måtte alle tenner trekkes, og denne måtte læres og spise for til da hadde denne bare drukket melk og saft av tåteflaske. Men var IKKE feil, eller underernært..Bare understimulert......OG ingen som gadd bry seg..

[Anonym bruker]

21.15- Det du skriver er bull-shit. Men jeg har en annen historie som handler om det samme, er barnehjem i østeuropa på 60 tallet hadde høy barnedødlighet, og de barna som døde var plassert på samme sted i rommet der de lå i sengene sine. Men i en seng døde barnet aldri, og da man så nærmere på det viste det seg at damen som vasket på barnehjemmet spiste matpakken sin på en krakk ved siden av den ene sengen. Mens hun spiste snakket hun litt med det nærmeste barnet og strøk og klappet på det.

 

Fysisk kontakt er livsviktig for babyer, like viktig som mat.

[Anonym bruker]

21.15- tror du refererer til Skinner, og hans forsøk med apene? Han lagde en myk og god apemamma med masse pels men uten mat. Og i den andre enden av buret er kald stål apemamma med masse mat. Apeungene foretrakk den myke gode mammaen uten mat. Ergo- kos er viktigere.