Endelig kommet hit, men..

[Sommerbebiss]

Nå har jeg endelig kommet så langt! Men føler ikke noe glede akkurat nå..

Bestevenninna mi har ikke vært så veldig glad for denne graviditeten, den er ganske tung for henne... Hun har selv prøvd ganske lenge, prøvde lenge før jeg ble gravid. Men det har bare endt opp med spontanabort i uke 5. Nå de siste ukene har hun vert veldig glad, kommentert magen min osv.. Veldig kjekt at det har vert slik, denne ekle "spenninga" har liksom ikke vært der. For nå hadde hun komme to uker lengre enn alle de andre gangene, og hun og alle andre trodde at denne gangen skulle det gå bra!.. men i dag fikk hun beskjeden igjen.. At det ikke var noe levende der.. Hun var 7 uker på vei..

Jeg syns dette er så tungt og veldig urettferdig! Jeg ble gravid uten å prøve en gang.. Jeg forstår ikke hvorfor det ikke snart skal gå for De også?

 

I tillegg til at svigermor har fått brystkreft.. Måtte avlive hunden, den var blitt syk.. Bestemor døde av kreft for noen få uker siden.. Føler liksom at alt rakner rundt meg, og er negativt!

 

Huff, håper det snart blir gode tider her og.. Dette sliter veldig på psyken min nå kjenner jeg..

[ma♥med 2 små jenter♥]

Huff, skjönner at dette ikke er lett.

 

Men livet er desverre ikke helt rettferdig alltid, og du må bare pröve å ikke la din venninnes tap ödelegge helt gleden over din egen graviditet. Selvom jeg skjönner at det ikke er så lett. Trist at noen skal måtte gjennomgå noe slikt gang på gang...

 

Kondolerer med bestemor og jeg håper virkelig det går bra med svigermor... Skjönner godt at du ikke har det så greit nå. Typisk at så mye skal hope seg opp på en gang...

 

Sender deg en stor trösteklem!

[vbu]

Veldig trist å høre at så mye triste ting skjer for deg nå. Kondolerer med bestemor. Det er ingen lett måte å komme igjennom dette men prøv å tenke på det sånt. Bestemoren din vil helt sikkert at du er glad og nyter det å være gravid. Du bærer genene henne videre og hun hadde sikkert vært kjempestolt over deg og ungen din. Det samme gjelder svigers. Kanskje det hjelper hun litt igjennom det verste hvis hun kan konsentrere seg på at du skal få unge?

 

Og når det gjelder venninnen din så har jeg lyst å gi deg litt råd siden jeg sjøl sleit med fire spontanaborter og vet hvor sårt det er og hvor vanskelig det er å tenke og reagere rasjonelt mot gravide venner i sånne situasjoner. Vær der for hun når hun trenger støtte men la hun styre det litt sjøl. Kutt ut alt snakk om graviditet og barn. Bare snakk om det hvis hun nevner det. Kanskje lange telefon samtaler er det beste nå så hun ikke trenger å se deg gravid? Gjør noe sammen med hun som har ingen ting med graviditet å gjøre.

 

Jeg husker at selvom jeg var veldig glad for vennene mine som fikk unge sleit jeg veldig med tanker om hvor urettferdig det var at de fikk og ikke jeg. Og jeg følte meg ekkel og slem å tenke sånt men du klarer ikke å styre det. Jeg hadde spesielt en venninne som snakket konstant om graviditeten sin og jeg hadde lyst å hoppe ut av vinduet hver eneste gang. Hun visste ikke om mine spontanaborter så det var ikke hennes feil. Og jeg ville heller ikke fortelle hun for å skremme hun. Men det var grusomt.

 

Du må huske at selvom hun kanskje trekker seg litt tilbake fra deg så er hun fortsatt glad for deg. Hun kommer sikkert til å ha dårlig samvittighet hvis hun gjør det så det er viktig at du viser forståelse. Så kan du minne hun på at for noen funker det til slutt. For meg var det femte gangen jeg ble gravid og nå har jeg en liten sprellende unge i magen .

 

Og jeg kan love deg at hun vil at du koser deg med din graviditet. Men kanskje bare å tone det litt ned rundt hun.

[A.S]

Kondolerer så mye med din bestemor..

En ulykke kommer sjeldent alene, og så sant.. så sant..

Opplevde dette selv rundt juletider, plutselig få vite at jeg var blitt gravid, og vi har tilsammen 4 barn fra før i alderen 8- 3,5 år. elle... melle...

4 dager etter sjokkbeskjeden, 20 desember, blir valpen vår på 7 mnd. påkjørt og drept...

og fikk beskjed om å bestemme oss for abort/ikke abort i løpet av romjula... da var selvfølgelig alle 4 barna hos oss.

Fikk liksom ikke sørget over valpen som ble så brått borte, samtidig bestemme oss over sjebnen til et nytt liv..

I februar fikk min bestevenninne beskjed om at de hadde funnet tom fostersekk i uke 11.. og hun skulle liksom fortsette å være glad på mine vegne, stakkars henne.. fikk skikkelig dårlig samvittighet slik som deg, hvorfor henne som ikke har noen, og ikke meg som har så mange fra før?

Nei, skal sies at vi er overlykkelig over barnet som kommer, men tøft valg å ta. Han har 3 og jeg ei, så det blir første "felles".

Nei, som flere skriver, du får bare være litt forsiktig og diskret når du er sammen med venninna di, la henne ta fram emnet gravid når hun er klar for det.

Husk at din svigermor har veldig gode sjanser hvis de har oppdaget det i tidlig stadium. Det blir nok det kommende barnebarnet hennes som blir hennes motivasjon for å vinne over kreften, noe som er godt å tenke på

Tenk positive tanker, det smitter også over på de rundt deg

Masse lykke til !!