Slitsomme svigers....

[Lykken_er_tre]

Jeg har ett så forferdelig anspent forhold til mine sviger fprelse, og det er den type anspenthet der vi alle later som om ingenting er galt og vi ikke er noe annet enn en stor lykkelig familie...

det er sååååå slitsomt!!!!

Det har pågått siden jeg ble gravid med jenten vår som nå er to år og blir bare verre...

De overtar og og styrer på i alt vi fortar oss og det er helt umulig å puste, det er når jeg ikke lenger orker å late som om jeg er glad for at de er her heeeele tiden og konstant "tvinger" seg på datteren min som griner og vrir seg unna dem.

Jeg kvir meg nesten til jeg skal føde denne gangen for nå vet jeg hva som kommer og at de kommer til å omtrent sette opp telt i hagen for å se barnebarna sine mest mulig.

Vi flyttet til nabobyen for å få litt ro og gjett hvem som 2 mnd etterpå la ut sin eiendom for salg og (heldigvis ingen som har kjøpt enda!!!!) leter etter noe i nabolaget vårt..

Hjelp!!

 

Vi er også de eneste som produserer barnebarn for dem, så det er ingen å avlastning noen steder...

 

Måtte bare skrive det ned og få ut litt frustrasjon....sukk:)

[kamillepersille(78)]

Antar at din kjæreste også syntes det er slitsomt siden dere i fellesskap har besluttet å flytte til nabobyen for å få litt ro..?

 

Vel, det høres ut som om det er på tide å ta litt ansvar for egen lykke og ikke leke som om alt er okay. Vet det høres lettere ut enn det er, men hvis dere vil ha det godt i fremtiden er dere nødt til å ta tyrene ved hornene, og helst før huset deres blir solgt. Det er jo bare snakk om tid..Dere kan jo ikke fortsette å flytte rundt heller..

Dere må, helst sammen, sette dere ned med dem og fortelle at dere er glade for støtte, barnepass og glad for god kontakt babrebarn-besteforeldre, men at det rett og slett blir for mye for dere. At dere føler dere ikke får være foreldre og at de "overtar" for mye. Komme med konkrete eksempler og konkrete forslag/endringer for fremtiden. Og gjerne si at det føles som et press at de også "flytter etter". Kanskje kan man få til en løsning hvis de blir boende i nabobyen om at barnebarna kan komem på helgebesøk en gang i måneden/hver anden eller hva som passer- så får de være sammen med barbebarna og du og din kjæreste kan få kjærestetid sammen? Og så er det plutselig tid til at man kan invitere dem en gang i mellom/stikke innom noen timer. Ville være naturlig hvis sønnen tok ordet, men det forutsetter jo at han er enig.. Og være saklig. Selvfølgelig blir det vannskelig, og sikkert hardt for dem å høre, men tror ikke det skjer endringer av seg selv hvis alle skal være lykkelige.. Og blir de fornærmet så er det deres problem. Er selv redd for å fornærem andre og har tendens til å være overhensynsfull, em narbeider med saken. Som svigermors søster sa til meg for noen dager siden: "hvis andre blir fornærmet over at du setter grenser, så er det i bunn og grunn deres problem, ikke ditt". Forutsatt selvfølgelig at man formidler ting på en ordentlig måte.

 

Lykke til!!

[LittLykkelig]

Åh herregud.. Skrev akkurat et lignende innlegg ang min svigermor. Du har det jo enda verre i og med at det er to av dem! Vet hvordan det er når svigerforeldre skal ha så masse å si, og er så intense at man til slutt vil kaste opp bare av synet på dem. Min svigermor har begynt å snakke om å flytte til oslo til naboblokka vår. Da tror jeg jeg ville rømt til egypt eller noe. At det skal være mulig!

 

Er veldig enig i det kamillepersille sier om at dere burde ta en prat med dem. Er litt kinkig å snakke med samboer om hvordan man opplever foreldrene hans kanskje.. Pass bare på å ordlegge deg forsiktig.

 

Vi jenter er ofte veldig opptatte av å være snille og høflige. Når folk da tar seg sånn til rette og utnytter at man behandler dem med respekt og kanskje ikke sier ifra, blir jeg skikkelig sinna. For det er egentlig ganske frekt å ikke ta nei for et svar og å innvadere andres liv til tross for hint om at det ikke passer seg. Evt de har korte sosiale antenner. Syns dere burde snakke om at det kanskje blir litt meget. Besteforeldrene tjener jo på at barna faktisk setter pris på besøkene og ikke føler at de presser seg på dem. Dessuten kan barna deres plukke opp din misnøye med svigers og kanskje selv utvikle et anstrengt forhold til dem. Så de har faktisk også alt å tjene på at du sier ifra