hvordan er temperamentet til deres barn på rundt 21 mnd.?

[LilleVildeogMamma]

Jeg synes datteren vår blir sint så fort... Også synes jeg hun gjør ALT for å irritere vettet av oss... Stikker av når vi er ute, river ut saker og ting fra skuffer og skap til de er helt tomme og alt ligger strødd utover gulvet selv om vi sier nei, sier mest bare NEI og rister på hodet, kaster alltid mat og drikke på gulvet, reiser seg opp i stokke stolen (helst når vi ikke ser på slik at vi blir skikkelig skremte når vi oppdager at hun står og vagger der...), HATER å bli skiftet bleie på, pusset tennene på, skiftet klær på, tørke seg osv..Også putter hun alle små og farlige ting som kan sette seg fast i halsen i munnen og venter på vår reaksjon..Konsekvent.. Huff, egentlig så synes jeg det meste er en kamp... Legging også.. Hun vil ikke legge seg og det er et lurveleven stort sett hver kveld... Ikke misforstå, hun er det vakreste vi vet om og vi elsker henne høyere enn himmelen, men jeg synes det er veldig slitsomt å være mamma for tida. Hun protesterer mot alt og sover fremdeles ikke hele natta gjennom. I det siste har vi ikke orket annet enn å la henne ligge sammen med oss om natta, noe som desverre har blitt en vane er jeg redd.. Hun er STA så jeg gruer meg til å ta kampen om å få senga til eget odel og eie igjen...

 

Så lurer jeg til slutt på... Høres dette normalt ut for ei tuppe på snart 2 år?? Jeg føler vi har gjort vårt beste for å oppdra henne så langt det går an med ei så lita ei, men noen ganger lurer jeg på om vi er helt på bærtur som foreldre...Gir henne ros og mange komplimenter og prøver å overse mange rampestreker, men potensielle farlige situasjoner må man jo reagere på. F.eks. må vi jo løpe etter henne når hun springer mot veien, noe hun synes er veldig morsomt.. Hun gjør jo alt hun IKKE skal og har veldig sterke meninger om det meste allerede. (f.eks. klesplagg..)

 

Ønsker beskrivelser av deres barn på samme alder Jo flere, jo bedre..Og tips til hvilke stategier som funker hvis det i det hele tatt finnes noen!! Vi er slitne....

 

Hilsen mamma til prinsesse-vil-ikke

 

[lengter daler ned i skjul...]

He he, akkurat sånn er våres lille prins og, var som å lese om han! Han er 20 mnd. Sikkert helt normalt. Jeg synes kanskje han er i overkant aktiv og oppfinsom, hehe.

[Gjest]

Tror det er ganske normalt. Er noen faser de skal i gjennom, og noen er værre enn andre. Trøsten er at det nok går over snart.. (før de går inn i en ny fase). Gutten min har faktisk aldri hatt noen sånne perioder (han er 2 år og 3 mnd nå) Veldig grei å ha med å gjøre.. enn så lenge.. Han blir sikkert fryktelig i tenårene..hehe...

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Vi har det på samme måten, bare andre ting vi sliter med. Hun er sta, sinna og rett og slett en pøbel. Heldigvis så har det blitt bedre og hun hører etter i visse situasjoner. Og vi har heldigvis ikke problemer med legging/soving.

 

Men hun klatrer på alt, hele tiden. Vi tar henne ned fra bordene her x-antall ganger for dagen. Og hun gjør alt hun vet ikke er lov, og så ler hun når vi sier ifra til henne. Hun kan være samarbeidsvillig med bleie/klesskift om hun vil. Men hvis hun ikke vil da må jeg rett og slett sette meg på henne. Hun tar av seg bleien og tisses der det passer henne. Hun blir skikkelig sinna hvis hun ikke får som hun vil, kan skrike og hyle i en halvtime. Det er så mye med hun som jeg ikke får ned her. Ikke alltid lett å beskrive hvordan noen er, iblant må det oppleves;)

 

Men som sagt så synes jeg at hun begynner å bli litt mer letthåndterlig. Har vært et par perioder vi ikke har visst hva vi skal gjøre med henne. Hun har begynnt å tøyse og tulle på en sån morsom måte. Bare for å få andre til å le. Hun er så skjønn og god mange ganger, men en liten djevel når hun setter den siden til.

 

Håper det retter seg til for dere og, og at det blir litt lettere ettehvert. Det er frustrerendes når man ikke vet hva man skal gjøre. Men en trøst er at de hele tiden blir større og det blir lettere da.

 

Hilsen mamma til en liten Emiljente (mange som kaller henne for emil)

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Tenkte bare si at de to største var ikke sån her i det hele tatt. Men de skravlet jo som en foss i denne alderen. Hun minsta har ikke språk sammenlignet med de to store på samme alder

[Glajenta ♥]

Snuppa mi er bare 1 1/2 da, men til tider en liten hissigpropp. Eller, hun er ei solstråle med et voldsomt temperament.

 

Jeg har funnet ut at den strategien som fungerer hos oss det er å unngå stress og mas. Hvis jeg stresser og skal gjøre ting fort, så ender det stort sett med å gå myye saktere, fordi prinsesse-vil-ikke slår seg helt på tverke. Tar vi det i hennes tempo, og prøver å få henne til å henge med, da går det som regel fint.

Type: Istedenfor å bare dra på henne jakke og lue, og ende med at hun drar av seg lua og kaster den på gulvet, og vrenger seg i bue og stritter i mot slik at jeg hvertfall ikke får på jakka, mens hun vræler neeeeeeei, neeeeeeeei og løper andre veien. For så å løpe etter, trøste, kose, tulle og få sinnataggen blid igjen... Så sier jeg: Nå skal vi gå ut å kjøre bil! Har du lyst til det? Da må vi finne lua og jakka. Vet du hvor de er? Ååå, ligger det i gangen? Javel, mamma hadde visst glemt det! Kan du vise meg? Hmmm... hvor skal lua sitte da? På hodet ja? Og jakka da? Så fint! Skal vi gå da?

Det fungerer i 8 av 10 tilfeller.

 

I tillegg, hvis det ikke er alternativer, så ikke gi dem.

Hvis du bor i fjerde etasje uten heis, og har det travelt - ikke spør om hun vil gå trappa selv eller sitte på armen. Si: Nå må vi skynde oss, så nå må mamma bære deg. Men kan du passe på bilnøklene mens vi går ned trappa?

 

I tillegg kan jeg anbefale boken Gode knep for småbarnsforeldre av Elisabeth Gerhardsen. Kjempebra bok om hvordan småbarna tenker.