Nå har jeg bestemt meg for å flytte ut!

[Anonym bruker]

Etter 1,5 år med grubling har jeg endelig bestemt meg. Orker ikke gå her å hangle og håpe at ting skal bli bedre. Men hvordan skal jeg klare å si det og hvordan skal jeg klare å få det til. Han vil fortsette, men jeg tror det er mest av gammel vane og at det er praktisk for han at jeg ordner opp med barn og hus. Og hvordan gjør jeg det når jeg faktisk flytter. Jeg tjener lite og har ingenting oppspart...ser ikke helt hvordan jeg skal få det til rent praktisk! Noen som har noen gode råd til meg?

[moota m storebror&lillebror]

Det er mange måter og ordne ting på.

Jeg ordnet masse mens han var på jobb, siden han ukespendler. Jeg åpnet egen konto, og ga beskjed til nav om nytt kontonr.

Snakket med advokat om hvordan vi skulle/kunne gjøre med hus og deling av økonomien.

Så fortalte jeg det til han når han kom hjem fra jobb. Jeg var hos familie den helga, han var hjemme med barna.

Etter det bodde jeg i huset i 1 mnd mens jeg fant en plass å bo. Han var hjemme i helgene, og det var ikke like lett, men det var den eneste løsningen for meg, hadde jo 2 barn å tenke på.

 

Bestile time til mekling over helgen og tok resten derfra.

Han kjøpte meg ut, de pengene fikk jeg rimelig kjapt og levde på det mens jeg ventet på at søknadene mine skulle behandles.

 

 

[Anonym bruker]

Ok....han er hjemme hver kveld han så jeg har ingen mulighet til å få ordna ting på den måten. Må vel bare ta det i morgen kveld etter unga har lagt seg.

Vi eier ikke noe hus eller noe sånt i det hele tatt, så jeg har absolutt ingenting den dagen jeg flytter ut. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare depositum på leilighet og få tak i møbler og alt annet jeg trenger. Ufattelig skummelt å skulle stå på egne ben, helt alene!

[moota m storebror&lillebror]

Har du ikke mulighet til å få ordnet noe på dagtid heller? Det er fort gjort å ta noen telefoner rundt.

Du har vel noen møbler du også? Alt hjelper!

 

Du kan få et slags lån hos sosialen mens du venter på stønader. Men det må du betale tilbake når du får stønadene innvilget, så det er ikke fett. Trodde også at sosialen hjalp med depositum, men dette er slik som du bør undersøke, om ikke annet så bare for å slappe av, og ikke få panikk. Og husk at ingen med barn blir satt på gata i Norge!

 

Har du ikke familie eller en nær venn som kan hjelpe deg litt? Jeg hadde uten tvil tatt inn en av mine venner om situasjonen var som din, selv om det hadde blitt trangt i forhold til det vi er vant med.

 

[Anonym bruker]

Skulle få snakke med noen på sosialen ihvertfall, se hva de kan hjelpe meg med! Kan helt sikkert få bo hos mamma og pappa en liten stund, de har skjønt hvordan ting er hjemme så de har jo hinta flere ganger.

Han har kjøpt alt her. Jeg har tjent minst hele tiden så jeg har betalt mat og de tinga unga trenger istedet, så jeg har ingenting selv. Kjenne panikken begynner å ta meg litt nå som jeg endelig har bestemt meg igrunn!

[moota m storebror&lillebror]

Så bra at foreldrene dine kan hjelpe deg litt! =)

Det er det som er litt dumt vet du, men ikke bry deg om detaljer. Ta det du får, begynn på nytt og bo heller kjipt en stund enn å bo med en som du ikke vil bo med.

 

Jeg kjente også at panikken tok meg når jeg etter noen år og flere forsøk endelig gikk for 1 år siden. Jeg var skikkelig nervøs, og kunne fort ødelagt alt med å bryte ut i latter, nervøs latter.

Men ting kom av seg selv, jeg visste grensen var nådd og at det var mange der ute som meg, og som klarer seg greit!

 

Håper det går bra, ta den tiden du trenger, du må være klar. Har dere vært sammen en stund klarer du å vente noen dager om du trenger å forberede deg.